Dagbladet har funnet bildevarianter som de liker.Skjermdump Dagbladet
MIDDELALDRENDE MANN OM MEDIA:
Dagbladet hjelper deg: Slik får du trygd
«Snodig forbrukerjournalistikk», sto det i meldingen jeg fikk fra en redaktørkollega. Min første reaksjon var også at her trengte man ikke å lete etter synonymer. Snodig var ordet. Men så ble jeg mer usikker.
Siden starten på dette året har Dagbladet publisert drøyt 30 forbrukervinklede
artikler om temaet «trygd»: Hvordan få trygd, hvilke diagnoser gir deg trygd og
hva du bør gjøre hvis du får avslag på en trygdesøknad. Med noen variasjoner.
Og det store flertallet av artiklene er publisert med et bilde av et Nav-skilt
som illustrasjon. Pussig nok, ofte det samme bildet.
Det er en del artikler om temaet fra tidligere år også, men
publiseringstakten har akselerert etter nyttår. Og uten unntak er det snakk om
pluss-artikler.
Fakta
Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/ Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.
Jeg har lagt merke til dem på mine daglige turer innom
Dagbladet-fronten. For å være helt ærlig har jeg trodd at det har vært den
samme artikkelen som er blitt vinklet om og resirkulert. Noe som sikkert også
gjøres. Men som opptellingen viser, det dreier seg ikke om én, det er snakk om mange.
Om ikke annet, er det ganske fascinerende.
Kompliserte møter
Trygd er jeg ingen ekspert på, men Nav har jeg hatt noen
møter med. Ikke alle har vært like hyggelige. Som tidligere nevnt i denne
spalten har en av mine sønner en muskelsykdom, og min familie har – og har hatt
– våre runder med offentlige etater. Selv om jeg vil definere oss som
forholdsvis ressurssterke, føler man seg raskt liten i møte med dette systemet.
Sannsynligvis hadde en guide som forteller hvilke
rettigheter vi som familie har, vært svært nyttig. Det trenger heller ikke å dreie
seg om diagnoser for at ting skal bli vanskelig i en Nav-sammenheng. Bare det å
søke om fødselspermisjon kan være komplisert nok.
Å finne denne typen informasjon på en myndighetsnettside,
forklart på en enkel måte, kan man stort sett bare glemme. Så saken er kanskje
den at Dagbladet heller bør lage flere guider som dette.
Noe de for så vidt også gjør, til en viss grad. Det er ikke
kun trygdetips som det skrives om av helserelatert innhold. Redaksjonen til Dagbladet Pluss kan også gi
råd og veiledning om ADHD-medisinering og hvordan bli kvitt neglesopp. Men når
det er over 100 artikler på emnesiden om uføretrygd, hvorav cirka 30 er publisert i
år, kan vi i hvert fall være trygge på at trygdefokuset ikke er tilfeldig.
Ikke
alle artiklene har en forbrukervinkling, men flertallet ser ut til å ha det. Og
sortert på dato ser man at forbrukervarianten øker.
Annonse
Ikke så teit
Noen tenker kanskje nå: Teite Dagbladet. Men som jeg
allerede har vært inne på, så deler jeg ikke den oppfatningen. Og etter å ha kjøpt tilgang til Dagbladet Pluss, og lest et utvalg
av artiklene, ser jeg ingen umiddelbare mangler ved journalistikken. Sakene fremstår
godt kildebelagt, er praktisk lagt opp – og jeg vil tro at en person som søker
informasjon om temaet trygd, kan få det nettopp her.
Dagbladet er heller ikke alene om å lage denne typen saker.
VG har dem også. Og andre. Men ingen slår Dagbladet på kvantitet. Så langt jeg
kan bedømme, uten at det i denne settingen går utover kvaliteten.
Forbrukerorientert helsejournalistikk med tips og råd, er ikke noe nytt. Som for eksempel utfordringer med neglesopp (en
gjenganger på Dagbladet-fronten). Tips og råd til hvordan man skal få penger
fra det offentlige, selv om det i utgangspunktet er penger man har krav på, oppleves
som noe litt annet. I hvert fall når det i snitt er snakk om nesten en artikkel
i uka bare om trygd og hva som skal til for at man skal få det.
Leserne betaler
Men her kan i hvert fall ikke Dagbladet beskyldes for å kun være
ute etter klikk. Alle artiklene krever abonnement, det er med andre ord en
betalingsvilje for innholdet, noe Dagbladet Pluss-redaktør Bjørn Carlsen også kan
bekrefte.
– Jeg har sett på tallene, og saker vi lager som
handler om rettigheter man har knyttet til ulike sykdommer og tilstander er
definitivt blant sakene som både selges og leses mest hos Dagbladet Pluss. Vi
ser også at disse sakene fungerer veldig i papiravisa.
Han har også noen tanker om hvorfor:
– Personlig har jeg en teori om at er man alvorlig
syk eller har tunge ting å stri med, så har man ofte mer enn nok med seg selv,
og ikke alltid overskudd til å sette seg inn i hva slags rettigheter man har, sier Carlsen.
– I
Norge har vi et godt, offentlig velferdssystem, men det er nok også kjent for å
være en smule byråkratisk og noe tungt å forholde seg til. At vi da kan hjelpe
dem som trenger det slik at de blir kjent med rettighetene sine, tror jeg kan
være med på å gi flere mennesker der ute bedre livskvalitet. Og det er jeg både
glad og stolt over at vi bidrar til, fortsetter han.
Med andre ord ikke så langt unna teorien jeg
forsøkte meg på lenger opp i denne teksten. Da jeg forteller
Dagbladet-redaktøren at jeg absolutt tror at det er marked for denne typen journalistikk basert på egne erfaringer med Nav og andre
offentlige instanser, kan jeg nesten høre ham nikke i den andre enden av telefonen.
Da jeg fortsetter med å fortelle at jeg forstår at folk bryter sammen i møte med byråkratiet – og
at det på ingen måte overrasker meg at enkelte mister besinnelsen (jeg nevnte nok
også noe om et balltre), blir det først stille i telefonen (det kan ha vært
delen om balltreet som var utslagsgivende).
Han henter seg imidlertid raskt inn igjen:
– Dagbladet skal være avisa med hjerte for de
svake og muskler i møte med de sterke. Forbrukerrettet journalistikk når det
kommer til Nav, uføretrygd og ulike rettigheter mener jeg er helt i tråd med
dette prinsippet.
Han skyter inn:
– Går man til en lege for behandling eller hjelp,
så er det nok ikke automatikk i at man samtidig får opplysninger om eventuelle
rettigheter til hjelp og stønad man kan ha.
Annonse
Ikke lojale
I hvor stor grad disse abonnentene fortsetter å
betale etter å ha lest seg opp på rettighetssakene, har ikke Carlsen sjekket,
men på generelt grunnlag forteller han at digitale abonnenter ikke alltid er de
mest lojale.
Dagbladet-redaktøren kan også avsløre at det blant
annet var interessen for artikler om ADHD som gjorde at de fikk øynene opp for
at det var høy betalingsvilje for forbrukerrettet helsejournalistikk av denne
typen.
Foreløpig er det ikke publisert like mange Dagbladet
Pluss-artikler om ADHD. Men interessant nok finnes det en crossover. Artikkelen
«ADHD:
Slik får du uføretrygd» handler om nettopp det
tittelen forteller. Innenfor forbrukerhelsejournalistikken må dette oppleves
omtrent som hvis Spiderman (Marvel) hadde dukket opp i Batman-universet (DC).
Så stopper jeg der før egne partikulære utfordringer
avsløres for alle og enhver.
Noe helt annet
Anti-wok ble suksess
Da den tidligere New York Times-kommentatoren Bari Weiss sa
opp sin stilling i 2020, ble det oppstyr. Ikke minst fordi hun publiserte
et åpen brev til publisher A.G. Sulzberger. Her fortalte hun hva som var galt med det redaksjonelle produktet og redaksjonen som laget det. Kortversjonen er at
Weiss mente at det var en «borgerkrig» internt i avisen mellom de som var woke
(først og fremst de unge) og de liberale (de over 40).
Hun startet deretter nyhetsbrevet Common Sense, som senere
ble til nettavisen The Free Press, som veldig forenklet skriver om «den illiberale
venstresiden»; er kritiske til programmer for mangfold, likhet og inkludering; kritiserer
motstandere av Israel og kombinerer det med stikk mot New York Times og «mainstream media».
Er det mulig å måle hvor pålitelig et nyhetsmedium er? Ja,
mener NewsGuard, som har laget et system hvor de rangerer
mediene etter ulike krititerer. I et debattinnlegg i nettavisen The Hill
forteller en av gründerne, Gordon Crovitz (tidligere Wall Street Journal), om hvordan systemet fungerer og hva
de vektlegger.