Dagbladet hjelper deg: Slik får du trygd

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Siden starten på dette året har Dagbladet publisert drøyt 30 forbrukervinklede artikler om temaet «trygd»: Hvordan få trygd, hvilke diagnoser gir deg trygd og hva du bør gjøre hvis du får avslag på en trygdesøknad. Med noen variasjoner. 

Og det store flertallet av artiklene er publisert med et bilde av et Nav-skilt som illustrasjon. Pussig nok, ofte det samme bildet.

Det er en del artikler om temaet fra tidligere år også, men publiserings­takten har akselerert etter nyttår. Og uten unntak er det snakk om pluss-artikler.

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Jeg har lagt merke til dem på mine daglige turer innom Dagbladet-fronten. For å være helt ærlig har jeg trodd at det har vært den samme artikkelen som er blitt vinklet om og resirkulert. Noe som sikkert også gjøres. Men som opptellingen viser, det dreier seg ikke om én, det er snakk om mange.

Om ikke annet, er det ganske fascinerende.

Kompliserte møter

Trygd er jeg ingen ekspert på, men Nav har jeg hatt noen møter med. Ikke alle har vært like hyggelige. Som tidligere nevnt i denne spalten har en av mine sønner en muskelsykdom, og min familie har – og har hatt – våre runder med offentlige etater. Selv om jeg vil definere oss som forholdsvis ressurssterke, føler man seg raskt liten i møte med dette systemet.

Sannsynligvis hadde en guide som forteller hvilke rettigheter vi som familie har, vært svært nyttig. Det trenger heller ikke å dreie seg om diagnoser for at ting skal bli vanskelig i en Nav-sammenheng. Bare det å søke om fødselspermisjon kan være komplisert nok.

Å finne denne typen informasjon på en myndighetsnettside, forklart på en enkel måte, kan man stort sett bare glemme. Så saken er kanskje den at Dagbladet heller bør lage flere guider som dette. 

Noe de for så vidt også gjør, til en viss grad. Det er ikke kun trygdetips som det skrives om av helserelatert innhold. Redaksjonen til Dagbladet Pluss kan også gi råd og veiledning om ADHD-medisinering og hvordan bli kvitt neglesopp. Men når det er over 100 artikler på emnesiden om uføretrygd, hvorav cirka 30 er publisert i år, kan vi i hvert fall være trygge på at trygdefokuset ikke er tilfeldig. 

Ikke alle artiklene har en forbruker­vinkling, men flertallet ser ut til å ha det. Og sortert på dato ser man at forbrukervarianten øker. 

Ikke så teit

Noen tenker kanskje nå: Teite Dagbladet. Men som jeg allerede har vært inne på, så deler jeg ikke den oppfatningen. Og etter å ha kjøpt tilgang til Dagbladet Pluss, og lest et utvalg av artiklene, ser jeg ingen umiddelbare mangler ved journalistikken. Sakene fremstår godt kildebelagt, er praktisk lagt opp – og jeg vil tro at en person som søker informasjon om temaet trygd, kan få det nettopp her. 

Dagbladet er heller ikke alene om å lage denne typen saker. VG har dem også. Og andre. Men ingen slår Dagbladet på kvantitet. Så langt jeg kan bedømme, uten at det i denne settingen går utover kvaliteten.

Forbrukerorientert helsejournalistikk med tips og råd, er ikke noe nytt. Som for eksempel utfordringer med neglesopp (en gjenganger på Dagbladet-fronten). Tips og råd til hvordan man skal få penger fra det offentlige, selv om det i utgangspunktet er penger man har krav på, oppleves som noe litt annet. I hvert fall når det i snitt er snakk om nesten en artikkel i uka bare om trygd og hva som skal til for at man skal få det. 

Leserne betaler

Men her kan i hvert fall ikke Dagbladet beskyldes for å kun være ute etter klikk. Alle artiklene krever abonnement, det er med andre ord en betalingsvilje for innholdet, noe Dagbladet Pluss-redaktør Bjørn Carlsen også kan bekrefte. 

Til høsten kommer han til Norge, slik kan du forberede deg på det

– Jeg har sett på tallene, og saker vi lager som handler om rettigheter man har knyttet til ulike sykdommer og tilstander er definitivt blant sakene som både selges og leses mest hos Dagbladet Pluss. Vi ser også at disse sakene fungerer veldig i papiravisa.

Han har også noen tanker om hvorfor: 

– Personlig har jeg en teori om at er man alvorlig syk eller har tunge ting å stri med, så har man ofte mer enn nok med seg selv, og ikke alltid overskudd til å sette seg inn i hva slags rettigheter man har, sier Carlsen. 

– I Norge har vi et godt, offentlig velferdssystem, men det er nok også kjent for å være en smule byråkratisk og noe tungt å forholde seg til. At vi da kan hjelpe dem som trenger det slik at de blir kjent med rettighetene sine, tror jeg kan være med på å gi flere mennesker der ute bedre livskvalitet. Og det er jeg både glad og stolt over at vi bidrar til, fortsetter han. 

Med andre ord ikke så langt unna teorien jeg forsøkte meg på lenger opp i denne teksten. Da jeg forteller Dagbladet-redaktøren at jeg absolutt tror at det er marked for denne typen journalistikk basert på egne erfaringer med Nav og andre offentlige instanser, kan jeg nesten høre ham nikke i den andre enden av telefonen. 

Da jeg fortsetter med å fortelle at jeg forstår at folk bryter sammen i møte med byråkratiet – og at det på ingen måte overrasker meg at enkelte mister besinnelsen (jeg nevnte nok også noe om et balltre), blir det først stille i telefonen (det kan ha vært delen om balltreet som var utslagsgivende). 

Han henter seg imidlertid raskt inn igjen: 

– Dagbladet skal være avisa med hjerte for de svake og muskler i møte med de sterke. Forbrukerrettet journalistikk når det kommer til Nav, uføretrygd og ulike rettigheter mener jeg er helt i tråd med dette prinsippet. 

Han skyter inn: 

– Går man til en lege for behandling eller hjelp, så er det nok ikke automatikk i at man samtidig får opplysninger om eventuelle rettigheter til hjelp og stønad man kan ha. 

Ikke lojale

I hvor stor grad disse abonnentene fortsetter å betale etter å ha lest seg opp på rettighetssakene, har ikke Carlsen sjekket, men på generelt grunnlag forteller han at digitale abonnenter ikke alltid er de mest lojale. 

Dagbladet-redaktøren kan også avsløre at det blant annet var interessen for artikler om ADHD som gjorde at de fikk øynene opp for at det var høy betalingsvilje for forbrukerrettet helsejournalistikk av denne typen. 

Foreløpig er det ikke publisert like mange Dagbladet Pluss-artikler om ADHD. Men interessant nok finnes det en crossover. Artikkelen «ADHD: Slik får du uføretrygd» handler om nettopp det tittelen forteller. Innenfor forbrukerhelse­journalistikken må dette oppleves omtrent som hvis Spiderman (Marvel) hadde dukket opp i Batman-universet (DC).

Så stopper jeg der før egne partikulære utfordringer avsløres for alle og enhver.

Noe helt annet

Anti-wok ble suksess

Da den tidligere New York Times-kommentatoren Bari Weiss sa opp sin stilling i 2020, ble det oppstyr. Ikke minst fordi hun publiserte et åpen brev til publisher A.G. Sulzberger. Her fortalte hun hva som var galt med det redaksjonelle produktet og redaksjonen som laget det. Kortversjonen er at Weiss mente at det var en «borgerkrig» internt i avisen mellom de som var woke (først og fremst de unge) og de liberale (de over 40). 

Hun startet deretter nyhetsbrevet Common Sense, som senere ble til nettavisen The Free Press, som veldig forenklet skriver om «den illiberale venstresiden»; er kritiske til programmer for mangfold, likhet og inkludering; kritiserer motstandere av Israel og kombinerer det med stikk mot New York Times og «mainstream media». 

Nettavisen er blitt en suksess, og denne helga publisert NYT en lang profil om henne: «Bari Weiss Knows Exactly What She's Doing». Absolutt verdt å lese.

Nå teller han deg også... 

Er det mulig å måle hvor pålitelig et nyhetsmedium er? Ja, mener NewsGuard, som har laget et system hvor de rangerer mediene etter ulike krititerer. I et debattinnlegg i nettavisen The Hill forteller en av gründerne, Gordon Crovitz (tidligere Wall Street Journal), om hvordan systemet fungerer og hva de vektlegger.

Et viktig kriterium er åpenhet om politisk grunnsyn. Dette gjør at blant annet Fox News skårer høyere enn MSNBC. Les mer her: «Liberals and conservatives deserve to know who's feeding them the news».

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

Noen debatter oppstår kun fordi vi tror avsenderen er viktig