Noen debatter oppstår kun fordi vi tror avsenderen er viktig

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

– Du trenger ikke møte opp til alle krangler du er invitert til, sa Tor Erik Hermansen da han ble intervjuet av Dagens Næringsliv høsten 2021.

Rådet fra eks-journalisten som i dag er mest kjent som musikkprodusent i Stargate, er noe flere av hans tidligere kolleger i mediebransjen bør ta til seg. Her er et eksempel fra den siste tiden:

Rundt månedsskiftet publiserte Newsweek kommentaren «Taylor Swift Is Not a Good Role Model». Kortversjonen: Hun har ikke barn og har hatt mange kjærester. Selvsagt ble det bråk. Alle som kritiserer Taylor Swift, må regne med å møte motstand fra fansen i sosiale medier. 

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Men det var ikke bare «swiftiesene»¹ som reagerte på den åpenbare clickbait-tittelen. Også seriøse medier kastet seg på. Her hjemme valgte profilerte kommentatorer i både VG og Aftenposten å svare.

Kommentarene, skrevet av henholdsvis Astrid Meland («Tilbakeslaget mot barnløse kvinner») og Joacim Lund («Hvorfor i all verden må Taylor Swift få barn?»), står fint på egne bein. Og Newsweek-artikkelen, skrevet av spaltist John Mac Ghlionn, bygger på så gammeldagse og reaksjonære holdninger, at jeg forstår at den provoserer. Samtidig bidrar alle som møter opp til denne krangelen til at både bladet og spaltisten får en oppmerksomhet ingen av dem fortjener. 

For en enslig dollar 

En gang i tiden var Newsweek et viktig magasin. Men det begynner å bli noen år siden.

«Ingen av dem jeg snakket med for denne artikkelen, kunne forstå hvorfor Newsweek eksisterer.» Slik oppsummerer det anerkjente journalisttidsskriftet Columbia Journalism Review status for Newsweek i en gjennomgang tilbake i 2019.

Tøffe ord om et ukemagasin som en gang var med og satte dagsorden både i USA og resten av verden, selv om bladet aldri ble like innflytelsesrikt som hovedkonkurrenten Time. 

Newsweek, startet i 1933 som News-Week, fikk som mange papirbaserte publikasjoner utfordringer med å tilpasse seg etter årtusenskiftet. I 2010 valgte den daværende eieren, The Washington Post Company, å selge bladet for én dollar.

Samme år ble Newsweek slått sammen med nettavisen The Daily Beast, og med redaktørlegenden Tina Brown som ny toppsjef. Men Brown, med bakgrunn som sjefredaktør i både Vanity Fair og New Yorker, fikk aldri sammenslåingen til å fungere, og i 2013 tok en ny eier over, IBT Media. 

Hadde ikke Newsweek blitt solgt, hadde det sannsynligvis vært kroken på døra. Som noen mente ville vært en bedre løsning.

Gammel storhet 

Magasinet var snart bare et skall av seg selv. På et tidspunkt skal det kun ha vært 30 redaksjonelle medarbeidere igjen.

Til en viss grad har de nye eierne fått ting til å svinge igjen. Ifølge Newsweek selv når nettutgaven nå 75 millioner unike brukere hver måned. Et høyt tall, men et tall som må sees i sammenheng med beskyldninger om at redaksjonen satser for mye på clickbait og enkle løsninger – og innimellom journalistikk som ikke holder mål. Og at bladet i stor grad lever på gammel storhet. 

Kritikerne peker også på en annen endring: Kommentar- og meningsstoffet har beveget seg langt til høyre. Langt inn i et Trump-land hvor ideologi ofte trumfer fakta.² 

Som Mother Jones oppsummerer det:

«Newsweek, magasinet du en gang leste hos tannlegen, er som en helt sprø versjon av meningsseksjonen i Wall Street Journal.»³

Er det på tide å revurdere synet på salg av enkeltartikler?

Nå befinner magasinet Mother Jones seg et langt stykke ut på venstresiden i amerikansk politikk, så setningen over bør sees i en slik sammenheng, men det er ikke alene om å påpeke en dreining. Og det er i en slik kontekst vi bør lese kritikken av Taylor Swift.

Setter ikke dagsorden 

John Mac Ghlionn, spaltisten som har skrevet teksten, er heller ikke å anse som en viktig meningsbærer. Han er ikke en spaltist som setter dagsorden i USA. Kanskje før nå, bør jeg muligens legge til.

I tillegg til Newsweek skriver han blant annet for New York Post. Hadde samme tekst stått på trykk i den Murdoch-eide tabloiden, vil jeg tro at de fleste hadde trukket på skuldrene. Og den hadde mest sannsynlig ikke utløst flere artikler på denne siden av Atlanteren. 

Men fordi den ble publisert i Newsweek, et magasin som mange fremdeles tror har tyngde, blir teksten oppfattet som viktig. Eller i hvert fall mer viktig. Men i dagens medievirkelighet er det ingen grunn til å gjøre ham – eller Newsweek – til en større aktør enn hva de faktisk er.

Andre steder hvor bylinen til Ghlionn dukker opp, er for øvrig erkekonservative publikasjoner som The American Conservative og den amerikanske utgaven av The Spectator.

Å bruke tid og krefter på denne spaltisten kan sammenliknes med å krangle med den fulle onkelen som reiser seg opp for å dele noen tanker under bryllupsmiddagen. Er det ikke bedre å bare sende ham hjem i en taxi?⁴

^***

1. Jeg så den siste konserten til Taylor Swift i Stockholm i mai, men er nok ikke helt å regne som en swiftie (ennå).

2. Jeg er på ingen måte motstander av medier som har et tydelig ideologisk ståsted (høyre eller venstre), men jeg blir skremt når ideologi blir viktigere enn fakta.

3. Wall Street Journal har som mange amerikanske medier tette skott mellom avdelingene som jobber med nyhets- og meningsjournalistikk. Men i akkurat WSJ er motsetningene mellom de to veldig store. Nyhetsavdelingen mener kommentatorene setter deres journalistikk i et dårlig lys - og motsatt.

4. Noen dager etter det første innlegget, publiserte Newsweek et ny artikkel: «TaylorSwift—the Generous Role Model». Dermed sikret de seg litt ekstra trafikk.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

Spørsmålet er ikke om han blir funnet skyldig