Gravejournalistikk kan føre andre i graven

Legemiddeljournalistikk er krevende, og kan bli feil selv om alle har de beste intensjoner. Norsk presseforbund bør vurdere konsekvensene av kritisk legemiddeljournalistikk opp mot intensjonene bak Vær varsom-plakatens §4-9 og gi anbefalinger på hvordan en slik journalistikk kan drives ansvarlig i fremtiden.

Oppslagene i blant annet Dagbladet og NRK (1.35 uti sendingen) i forrige uke om udokumentert legemiddelreklame, vil mest sannsynlig føre til at noen dør eller blir alvorlig syk på grunn av at en del pasienter akutt vil endre eller avslutte sin bruk av legemidler – det som legene kaller autoseponering 1,2 og 3 (se referansene nederst i teksten).

Dette innlegget er ikke noe forsvar av legemiddelfirmaene som har brutt reklamereglene. Her er det åpenbart behov for både innskjerping og en fortsatt endring av holdninger. Det er heller ikke noen kritikk av mediene som omtalte saken. Vi trenger en kritisk legemiddeljournalistikk. Men kjenner vi konsekvensene av en slik journalistikk, og er mediene beredt til å ta ansvar for disse konsekvensene?

La oss først spørre om noen er ansvarlig for disse tragiske dødsfallene vi vet mest sannsynlig kommer de neste dagene og ukene som følge av en akutt endret legemiddelbruk hos en del pasienter, som igjen er fremprovosert av de kritiske medieoppslagene. Er det noen som ikke har gjort jobben sin, eller misbrukt sin stilling eller posisjon blant mediene, forskerne, helsemyndighetene eller industrien?

NRK og Dagbladet har sitt på det tørre – de har rettet søkelyset mot et samfunnsproblem, som jo er medienes oppgave, hentet informasjonen fra et anerkjent tidsskrift og fått kommentarer fra seriøse opinionsledere.

Forskerne bak studien har gjennomført et seriøst forskningsprosjekt, som har medført graverende funn, og kan således heller ikke klandres for de kommende dødsfallene. Tidsskriftets redaktør har fulgt de vanlige prosedyrene for fagfellevurdering av artikkelen før den ble publisert og har dermed gjort jobben sin.

En av Legemiddelverkets hovedoppgaver er å overvåke legemiddelreklame og legemiddelbruk, og således er det både riktig og viktig å kommentere disse forskningsresultatene.

Man kan kanskje si at disse legemiddelselskapene som har informert utilstrekkelig i sin reklame, og som dermed har lagt grunnlaget for både forskningsartiklene og medieoppslagene, må ta ansvar for dødsfallene som nå kommer. Men det er ikke noen direkte årsak-/virkningssammenheng mellom dødsfallene og deres feilreklame. Det er jo ikke nødvendigvis pasienter som står på noen av de medisinene som er omfattet av reklamefeilene, som bråslutter behandlingen og dør. Hvilke medisiner som omfattes av forskningen, fremkommer ikke noe sted i medieomtalen, og det er derfor vanskelig å tillegge disse selskapene noe objektivt ansvar.

Det må således være den enkelte av disse pasientene som er ansvarlig for sitt eget legemiddelbruk, og den akutte endringen som kan føre til dødsfall eller en alvorlig forverring av helsesituasjonen. Vær varsom-plakaten §4-9 regulerer medienes omtale av selvmord, da vi vet at medieomtale av selvmord kan fremprovosere suicidal adferd hos andre. Spørsmålet er om samfunnet opplever tilsvarende konsekvenser ved kritisk omtale av legemidler; vi får unødvendige dødsfall fremprovosert av disse medieoppslag.

Ingen er tjent med en kneblet presse. Forskning og utvikling av nye legemidler har bidratt til en dramatisk forlengelse av levealderen til folk flest, men dette har også en kostnad. Det omsettes legemidler i Norge for om lag 20 milliarder kroner i året. Hoveddelen av denne kostnaden dekkes via ulike statlige finansieringsordninger, og det er derfor viktig at legemiddel-industrien overvåkes av en årvåken presse.

I denne interessekonflikten bør Norsk presseforbund ta ansvar. I første omgang bør forbundet ta initiativ til at det gjennomføres et forskningsprosjekt som kan kartlegge og kvantifisere problemet. Når vi vet mer om omfanget og driverne av disse medierelaterte dødsfallene, kan så Presseforbundet rådgi sine medlemmer om hvordan vi fortsatt kan ha en kritisk legemiddeljournalistikk, innenfor en samfunnsansvarlig ramme.

Referanser:

1) PN Sambrook et al, Impact of adverse news media on prescriptions for osteoporosis: effect on fractures and mortality, Med J Aust. 2010 Aug 2;193(3):154-6.

2) F. Martinez, Responsibility of health providers and the media in response to scientific information, Eur J Contracept Reprod Health Care. 1997 Mar;2(1):25-30.

3) C. Lu et al, Changes in antidepressant use by young people and suicidal behavior after FDA warnings and media coverage: quasi-experimental study., BMJ. 2014 Jun 18;348:g3596. doi: 10.1136/bmj.g3596

Interessekonflikter:
Effector Norge bistår legemiddelselskaper og andre helseaktører med blant annet mediekontakt og kommunikasjonsstrategier. Det presiseres at dette innlegget er ikke skrevet på vegne av noen oppdragsgiver.

Denne kronikken er en bearbeidet og videreført versjon av et innlegg som tidligere er publisert på www.dagensmedisin.no.