– Urfolksjournalister som jobber med å informere om urfolks rettigheter blir ikke anerkjent som journalister. De sier vi er aktivister for en sak, sier Dora Muñoz Attillo.Foto: Mats Greger
Den colombianske journalisten måtte flykte til Europa da mannen ble drept
– Journalistikkens rolle her går langt utover bare å rapportere om en hendelse, sier Dora Muñoz Attillo.
I fjor måtte journalist og urfolksaktivist Dora Muñoz Attillo forlate
hjemlandet Colombia.
På grunn av sikkerhetssituasjonen til familien har hun og
sønnen måttet søke hjelp, og for tiden oppholder de seg i Spania som del av et katalansk beskyttelsesprogram
for menneskerettighetsaktivister.
Mannen ble drept
– Vi forlot Cauca i Colombia på grunn av drapet på ektemannen min,
forteller Muñoz når Journalisten møter henne i Oslo.
I november holdt hun en av hovedinnledningene ved Oslo Met-konferansen om journalisters sikkerhet.
I mars 2022 ble mannen hennes, José Miller Correa Vásquez,
drept. Han var urfolksleder hos Nasa-folket i den sørvestre delen av Colombia.
Området er preget av konflikter mellom hæren, paramilitære, geriljagrupper som
FARC og narkokarteller.
Mangel på støtte og
sikkerhet har gjort at journalister og urfolksformidlere i området står i en
svart vanskelig situasjon, forteller Muñoz. De siste årene har flere
journalister, aktivister, miljøvernere og urfolksformidlere blitt drept av væpnede
grupper i Colombia.
– Mannen min utøvde en viktig rolle for folket, og på grunn av alle
konsekvensene etter drapet har vi forlatt området for en periode.
Nå jobber Muñoz med å synliggjøre situasjonen i Cauca,
forteller hun.
Annonse
Ønsker å påvirke
Muñoz ønsker å jobbe med politisk påvirkning mens hun er i Europa. Ikke bare på grunn av drapet på mannen, men for å fortelle at trusler, vold og drap fortsetter å skje i Cauca.
– Det er svært komplisert å drive med både journalistikk og
kommunikasjonsarbeid for urfolk i Colombia.
Straffrihet for forbrytelser mot journalister og urfolk er blant
de aller største problemene, sier hun, og forklarer at bare det å skulle
anmelde trusler er farlig. Ifølge Muñoz søker hun støttespillere og
allierte utenfor Cauca og Colombia.
– Det er flere drap på samfunnsledere, urfolksformidlere og
journalister der ingen er blitt stilt til ansvar.
Mange aktører
Som Journalisten har omtalt tidligere, er situasjonen i Colombia komplisert for journalister, og i Cauca er det stadig konfrontasjoner mellom væpnede grupper i.
Et stort problem foruten de paramilitære og geriljagruppene,
er narkokartellene som rekrutterer unge gutter og jenter, sier Muñoz.
– Det er vår oppgave som journalister å snakke om disse temaene. Å snakke
om volden i området, hvilke virkninger væpnede grupper har på oss, hvilke
virkninger narkotikahandel har på oss og å snakke om kampen til folket vårt.
Men å avsløre hva som skjer og hvem som er involvert er en enorm
risiko for journalister, sier hun.
– De siste fem årene er fem urfolksformildere blitt drept. To kvinnelige
og tre mannlige kollegaer av meg. Noen er drept av FARC, andre av hæren og
andre av paramilitære. Flere av dem ble drept da de dekket samfunnsforholdene
der.
Annonse
Private hærer
Journalister fra urfolksgrupper blir stående i midten uten støtte
fra staten, og når det er konflikter over landområder er det urfolkene som ofte får lide, sier Muñoz. Ulovlige gruver, landeiere og narkokarteller har ytterligere
forverret situasjonen for urfolk i Cauca de siste årene.
Både paramilitære grupper og kriminelle grupper har latt
seg leie ut til ulike interesser, og legger press på urfolkene.
– Landeieres private
hærer, paramilitære, geriljagrupper og hæren har alle vært involvert i overgrep
mot Nasa-folket, sier
hun.
Det
alvorligste er likevel straffriheten, sier Muñoz. Det har ikke bare innvirkningen på pressefriheten
og de som blir drept, men særlig på familiene som er igjen.
– Det påvirker de som er blitt
fratatt en bror, en sønn, en datter eller en ektefelle. Vi ber kun om
rettferdighet. Det er dessverre blitt en vane i Colombia at drapene
forblir ustraffet.
Journalistikkens rolle
Familiene
til journalister som er blitt drept på grunn av jobben sin, ser
at drapene blir sett på som betydningsløse, sier hun. Hun mener journalister fra
urfolksgrupper heller ikke blir tatt på alvor av myndighetene i landet.
– Urfolksjournalister som jobber med
å informere om urfolks rettigheter blir ikke anerkjent som journalister. De sier
vi er aktivister for en sak.
Det
er likevel ikke riktig, mener Muñoz. Hun understreker
viktigheten av urfolksjournalistikkens rolle i å løfte frem utfordringene
urfolk møter i Colombia.
– Journalistikkens rolle her går langt utover bare å rapportere om
en hendelse. Vi presenterer ord og tanker. Vi hjelper folk med å fortelle om
hva som skjer, reflektere, men også å skape alternativer og å gjøre alternativer
synlige.
Mangel på anerkjennelse fører til dårligere beskyttelse for
urfolksjournalister, som spiller en grunnleggende rolle i urfolksterritoriene,
sier hun.
Straffrihet for drap på urfolksjournalister og -ledere gjør det
vanskelig å holde seg trygg, sier Muñoz, som likevel understreker at de må forsøke:
– Jeg tror en god måte å beskytte oss selv på, og å ta vare på
journalistikken, er gjennom å skape gode nettverk og allianser, avslutter hun.