NRKs journalist mente saken reiste viktige spørsmål om kulturminister Lubna Jafferys (bildet) habilitet, men departementet har avslått innsyn i dokumenter rundt utnevnelsen av ny NRK-styreleder.
Arkivfoto: Marte Vike Arnesen
Derfor nektes NRK innsyn i dokumentene om NRK-styrelederen
Fikk utvidet begrunnelse fra Kulturdepartementet.
Da NRK ville granske prosessen rundt utnevnelsen av Jan Erik Kjerpeseth som ny styreleder for nettopp NRK, endte innsynsprosessen med klage til Sivilombudet, omtalte Journalisten nylig.
Kulturdepartementet nektet NRK innsyn i alt annet enn en oversikt over hvilke organinterne dokumenter som finnes i saken, og NRK-journalist Peter Svaar kom ikke videre hos Sivilombudet.
Før klagebehandlingen i høst mottok NRK 28. august en utvidet begrunnelse fra Kulturdepartementet om hvorfor de holdt igjen de etterspurte dokumentene.
Intern saksforberedelse
Svaar hadde blant annet krevd innsyn i alle versjoner av kravspesifikasjonen eller lignende til vervet som styreleder, alle versjoner av innstillingen og all korrespondanse med rekrutteringsbyrået som ble benyttet.
En utlevert oversikt over organinterne dokumenter viste at det fantes to versjoner av innstillingen, og denne endringen ønsket NRK å ettergå, argumenterte Svaar i sivilombudsklagen. Noen dager tidligere hadde avisa Subjekt erfart at tidligere Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansen først ble innstilt til stillingen.
Men kravspesifikasjon og innstillingene til vervet ble unntatt innsyn med hjemmel i offentlighetslovens paragraf 14 første ledd, som sier at et organ kan unnta «dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing» fra innsyn.
Notater utarbeidet av embetsverket som grunnlag for statsrådens vurdering, er utvilsomt dokumenter utarbeidet av «organet» til bruk i «si eiga interne saksførebuing», slår departementet fast i brevet Journalisten har lest.
«Dette omfatter alle versjoner av innstillingen til styreleder i NRK utarbeidet av embetsverket som grunnlag for statsrådens vurdering. Det omfatter også notat utarbeidet av embetsverket med vurderinger av styrets sammensetning med kravspesifikasjon.»
– Sfære for frie råd
Når dokumenter kan unntas fra offentlighet med hjemmel i denne paragrafen, er organet pliktig til å vurdere såkalt meroffentlighet, altså om det likevel skal gis innsyn. Lovens paragraf 11 sier at organet bør gi innsyn dersom hensynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak.
Men meroffentligheten vant ikke fram her:
«Departementet har forståelse for at det er stor offentlig interesse for departementets vurderinger knyttet til styrevalg i NRK. Departementet har likevel kommet til at hensynet til å kunne diskutere saker fortrolig internt og legge til rette for god intern saksforberedelse i dette tilfellet må veie tyngre enn det offentliges interesse for innsyn i dokumentene», står det i brevet signert avdelingsdirektør Øyvind Christensen.
Videre:
«Det er helt avgjørende for et departement å opprettholde en sfære for frie råd og intern meningsutveksling. Det er lagt avgjørende vekt på de langsiktige konsekvensene av å gi innsyn i dokumentene, og at dokumenter som inneholder råd og vurderinger ligger helt i kjerneområde for unntakshjemmelen i offentleglova § 14.»
Brukte annen paragraf
Innsynskravet i korrespondanse med rekrutteringsbyrået Mercuri Urval ble derimot avslått med hjemmel i offentlighetslovens paragraf 15 andre ledd.
Paragrafen gir adgang for å unnta «deler av dokument som inneholder råd om og vurderinger av hvordan et organ bør stille seg i en sak, og som organet har innhentet til bruk for interne saksforberedelse, når deter påkrevd av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser i saken, oppsummerer departementet selv.
Det avgjørende for unntaksadgangen er innholdet i dokumentet og faren for skadevirkninger på det offentliges interesser, påpekes det i begrunnelsen.
«Departementet har behov for å innhente fortrolige råd fra rekrutteringsbyråer ved styrevalg. Det er avgjørende for departementet å kunne å opprettholde en sfære for frie råd i slike saker. Departementet mener derfor at dokumentene bør unntas fordi det er ‘påkravd av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser i saka'.»
Heller ikke her vil departementet innvilge meroffentlighet:
«[...] hensynet til å kunne innhente fortrolige råd fra rekrutteringsbyråer ved valg av ny styreleder i NRK må veie tyngre enn det offentliges interesse for innsyn i dokumentene.»
