– Tidligere gikk journalister ut, og oppsøkte folk. I dag sitter de fleste på kontor, googler og tar noen telefoner. Vi synes det er viktig å bruke tid på ting, sier Avhørts Stein Morten Lier (midten). Her sammen med Helge Moldver (t.h) og Lars Christian Nygaardstrand.

AVHØRTS OMDISKUTERTE METODE:

– Det handler om nettverk, ikke sant? Å ikke bare se på kilder som bruk og kast

Er Avhørt-podkasterne en gjeng amatører som driver med sin egen parallelletterforskning som hindrer politiet å gjøre jobben sin, eller snakker vi om nybrottsarbeid?

Publisert Sist oppdatert

Dette er tredje artikkel i en serie på fem hvor ulike journalister, podkastere og redaktører forteller om «sin metode».

Les også «Kunsten å fylle et journalistisk tomrom» og «– Jeg er jo redd for å bli banal når jeg har liten tid til å skrive».

Strengt tatt skulle Stein Morten Lier og Helge M. Moldver i Avhørt-podkasten denne fredagen vi snakker sammen ha pimpet kaffe i bilen mens de kjørte sørover for å møte en kilde i det som nå er blitt omtalt som Jonas-saken. Jonas Henriksen, som ble funnet drept ved ei hytte i Nes i Årdal 17. august. Skjebnen skulle ha det til at seks dager tidligere gjorde true crime-podkasterne intervju med Henriksen for å høre hans versjon etter å ha opplevd trakassering, vandalisme og blitt truet på livet i to år.

Det var slik Avhørt ble landets desidert største podkast. På det meste hadde serien om Jonas-saken over 300.000 unike lyttere og det dobbelte av antall lyttinger. For den som ikke er bevandret i lytteuniverset: det er vanvittige tall.

Men ikke uten skjær i sjøen, ifølge programskaper Stein Morten Lier.

– I dag skulle vi ha møtt en kilde som hadde viktige ting å si, men så ringer kilden og forteller at politiet hadde tatt kontakt og at han ikke lenger turte treffe oss, sier Lier og tilføyer:

– Politiet vil ikke gi oss noen ting, og vi har kommet dit at de prøver å sabotere for oss.

Hvordan har Avhørt-gutta havnet her?

– Vi hadde ingen plan

Mannen bak, Stein Morten Lier, er han som på begynnelsen av 2000-tallet skrev bok om sin far, privatetterforskeren og tidligere politietterforsker Leif A. Lier, og som siden ble krimforfatter før han beveget seg over til tv-formatet. I ni sesonger med krimserien Insider på Max og TVNorge.

– Vi startet med å lage podkast våren 2019. På denne tiden drev vi fortsatt med tv-serien Insider, og tenkte at det kunne være morsomt i tillegg å lage en podkast, forteller Lier og tilføyer:

– Vi hadde ingen plan. Det var ingen av oss som kunne særlig om det. Vi ville lage en intervjupodkast med spennende folk som fortalte spennende historier.

De laget historier om straffedømte Eirik Jensen og MC-krigen, en serie intervjuer med en serie intervjuer med Jan Erik «Jannik» Iversen som ble til podkastserien «Torpedoen og Milliardæren» – og for å gjøre denne saken litt kortere – så ble Jonas drept.

– Det vi nå står midt i, er det ingen annet medie som har gjort tidligere. Så det å prøve å gjøre det samme som andre medier har gjort i lignende situasjoner, er ikke mulig. Vi har havnet midt i en drapssak, sier Lier, før han legger til:

– Vår motivasjon i denne saken er løftet som vi ga til Jonas. Vi vil gjøre alt som er i vår makt for å finne ut hvem som terroriserte og drepte ham.

Det har ikke vært uproblematisk.

– Sitter ikke i studio og skravler

Avhørt-podkasten har gått fra så å si ingenting til å bli landets største podkast over natta.

– Vår suksessfaktor er at vi ikke sitter i studio og skravler. Vi er ute i felt, og lar lytterne føle at de får lov til å være med på den jobben vi gjør. Det er arbeidskrevende, og noen ganger ubehagelig og litt farlig. I tillegg pleier vi kilder over mange år. Det er den store forskjellen mellom oss og andre mediehus som bare skal produsere masse nyheter, sier Lier.

– Ikke for at jeg skal snakke stygt om de andre true crime-podkastene, men hva er det de gjør? Jo, de tar en gammel sak, googler seg frem, skriver et manus og så repeterer de det som er kjent. Det er jo ikke sånn vi jobber.

En parallell virkelighet?

Avhørt-podkasterne er blitt beskyldt for å drive med sin egen parallelletterforskning som setter kjepper i hjulene for politiet. Det er å snu ting på hodet, ifølge Lier. 

Hensikten med podkasten er å rette søkelys mot saken, også politiets arbeid. For er det noe Lier mener å ha erfart, også gjennom sin egen far, er det at når mediene er på en sak og bokstavelig talt presser på, fører oppmerksomheten til at politiet setter inn ekstra ressurser på saken.

Avhørt valgte noe så uvanlig som å utlevere råopptakene til politiet.

– Vi tenkte på hva som var det viktigste. Å ri prinsipper eller å hjelpe politiet med å løse saken. Derfor gjorde vi dette unntaket og ga dem kildematerialet. Vi lot oss også avhøre av politiet.

Ringte hovedmannen

Avhørt er kjent for å snakke med folk som lever et annet liv enn de fleste av oss.

– Det handler om nettverk, ikke sant? Å ikke bare se på kilder som bruk og kast, men som en ressurs som kanskje kan komme med ting til deg senere, en som du vet du kanskje kan kontakte også senere, som ikke er bare en fyr du skal ha med i en episode. Det handler om å ha litt respekt for mennesker, da.

– Hvor nære kan forholdet ditt til kildene bli?

– Vi er ikke venner, det sier jeg til kildene. Jeg går ikke ut på byen og drikker øl og går på fest og sånn. Jeg snakker om å ha et profesjonelt forhold.

Lier forteller at de avtaler med kilder om det er snakk om en bakgrunnsamtale eller om uttalelsene skal på tape og eventuelt publiseres.

– Hvis kilder er usikre på om de vil stå fram, spør vi om vi kan forvrenge stemmen deres. Hvis det ikke er greit, foreslår vi at en skuespiller kan gjengi det som vedkommende sier til oss. Er det fortsatt vanskelig for kilden, foreslår vi at navnet kan endres og at vi heller ikke forteller hvor vedkommende kommer fra.

– Alt dette blir vi enige om på forhånd. Og så får de alltid høre opptaket før vi publiserer, legger Lier til.

– Ifølge politet har dere påvirket pågripelsen i Jonas-saken, hva tenker du om det?

– En av de tingene vi er blitt kritisert mest for, er å ha ringt den antatte hovedmannen i Jonas-saken. Men vi tok faktisk først kontakt med politiet og spurte de om det var greit at vi tok kontakt. De sa ja, så da gjorde vi det, forteller han.

Før samtalen med den antatte hovedmannen vurderte gjengen i Avhørt at de likevel ikke ville gjøre kilden oppmerksom på at de gjorde opptak slik de vanligvis gjør. Men de presenterte seg, sa hva saken gjaldt, selvsagt.

– Hvis vi fortalte ham at vi gjorde opptak, ville han bare ha slengt på røret. Etter at samtalen var over, sto vi overfor en ny vurdering. Skulle vi publisere opptaket og i så fall hvor mye? Vi kom fram til at opptaket var av stor nok samfunnsmessig betydning, og vi publiserer deler av det. Han ble anonymisert, sier Lier.

Kort tid etter ble den antatte hovedmannen pågrepet av politet. Både politiet og forsvareren til den antatte hovedmannen kritiserte Lier og co. Den siktede skal også ha snakket med VG før pågripelsen. Han påsto å ha rene hender, og at han en gang ikke visste hvem Jonas var.

– Podkastepisoden var ikke publisert da politiet pågrep mannen. Det var kun publisert en kort teaser som ikke røpte noen verdens ting. I podkasten var det heller ingenting om den såkalte Jevnakermannen, sier Lier.

Jevnakermannen var en bekjent av Jonas, og skulle ifølge politiet ha truffet mennene fra Rena og Elverum før drapet.

– Men det hovedmannen sa om Jevnakermannen hadde vi utelatt i podkasten. Hvordan kan politet da vite disse tingene? Jo, fordi de avlyttet samtalen selvfølgelig.

Innrømmer feil

Lier forteller at Avhørt opererer innenfor Redaktørplakaten både når de legger ut gratisepisoder eller publiserer under Schibsted-eide Podme, og at de så langt ikke har fått én eneste PFU-klage. De har vedgått å ha gjort en bommert da de koblet en forsvinning i Rena til drapet på Jonas Henriksen. 

– Når man gjør noe som aldri er gjort før, så kan man ikke unngå å tråkke feil. Det prøver vi å være ærlig på. Det er ingen som er feilfri, og gjør vi feil så innrømmer vi det og beklager. Feilen ble rettet opp etter kort tid. Altså helt i tråd med Redaktørplakaten.

– Vi lærer underveis, men det som overrasker meg er at alle mediene som da skal ta oss. Jeg tuller ikke. De ringte i tre-fire dager og skulle stille de samme spørsmålene fra absolutt alle mediehus.

Publiseringshelvete vs presseetikk

Å være en populær podkast krever sitt. Å stadig komme med stadig nytt innhold, ikke minst. Lier snakker om lyttere. De er veldig kravstore. De vil hele tiden vite mer, og gjengangeren blant de hundrevis av mailene er når neste episode er ute.

– Vi svarer at vi kommer med en ny episode når vi har noe nytt å fortelle.

– Når vet dere når dere sitter på ny og viktig informasjon, og som er verifisert godt nok?

– Det må være førstehåndsinformasjon, og så er vi mest komfortable hvis vi kan få forelagt skriftlige dokumenter. Det må i hvert fall være minst to uavhengige kilder som sier det samme. Det har vært og alltid er et problem. Det er mange rykter som spres.

Lier tilføyer:

– Vi sitter på veldig mye informasjon som vi ennå ikke har gått ut med. Det er det to årsaker til: Vi ønsker ikke å ødelegge for etterforskningen, og vi har rett og slett ikke godt nok kildegrunnlag.

– I episodene snakker dere om mulige motiver og hva som har skjedd.

– Jeg ser ikke noe problem med det i det hele tatt, sier Lier og tilføyer:

– Det handler om å ta med lytteren på alle vurderinger og tanker man gjør underveis når man får ny informasjon.

– Hva tenker dere presseetisk om det?

– En domstol sitter ikke på sannheten, den heller. Den får framlagt en historie fra påtalemyndighetene og så kommer forsvarerne med sin versjon. Så er det opp til dommerne å avgjøre hvilken av de partene som er mest troverdige. Det er akkurat det samme som vi gjør.

– Ett av problemene kan være at saken er i et helt annet stadie enn for eksempel når den er oppe i retten. At saken står midt i en etterforskning.

– Det kan du godt si, men likevel betyr det ikke at når saken går for retten at man får svar på absolutt alle ting. Det er nok av eksempler på dommer som er blitt avsagt som viste seg å ikke stemme i det hele tatt.

Å holde øye med politiet

Så er det én siste ting som Lier mener podkasten hans bidrar til.

– Så er det én motivasjon til, sier Lier.

– Min tiltro til norsk politi er jo.... jeg vet jo hvordan ting er. Jeg vet at det verste politiet vet, er å bli utsatt for kritikk. Og det som har vært mitt spørsmål i denne saken, er at hvis det viser seg at det er de samme folkene som har gjort hærverk, overfalt og til sist drept ham, så har jo politiet litt å svare for. For kanskje han faktisk kunne ha levd i dag hvis politiet hadde tatt saken på alvor.

Lier føler at politiet nå motarbeider dem.

– Politiet bruker VG som informasjonskanal. De lekker som en sil, og VG returnerer tjenesten ved å ikke være kritiske mot politiet. Dette er jo et spill.

– Hvis det stemmer at politet motarbeider dere, hvor heldig er det for få oppklart Jonas-saken?

– Vi har hele tiden spilt på lag med politiet, og vurdert hva som kan være skadelig for etterforskningen eller ikke. Men vi har hatt et ønske om å dekke saken, også ved å være kritiske til politiet slik at de skal gjøre den best mulige jobben i denne saken. For hvordan kan en organisasjon bli bedre hvis den ikke er villig til å ta imot kritikk?

Slik svarer polititet på kritikken fra Avhørt:

– Det påstås at politiet bruker VG som informasjonskanal. Hva er politiets svar på denne påstanden?

– Vi har i liten grad benyttet media aktivt i denne saken. Når vi har ønsket å formidle noe, har det hovedsakelig skjedd gjennom pressemeldinger. Vi har hatt faste tider hvor media har kunnet ringe oss, og vi har svart på alle henvendelser fra mediene, svarer politiinspektør Odd Skei Kostveit i Sør-Øst politidistrikt.

– Lier føler også at politiet nå motarbeider dem. Hva tenker dere i politet om denne påstanden?

– Vi har ingen interesse i å motarbeide noen av medieaktørene. 

– Ifølge VG skal dere i politiet mene at Avhørt-podkasten har påvirket pågripelse i Jonas-saken. Dette til tross for at Avhørt angivelig først ringte dere i politiet for å spørre om det var greit at de tok kontakt med vedkommende. Hva er politiets versjon?

– Pågripelsen av den fjerde siktede ble framskyndet. Årsaken til dette var at vi ville forhindre at han fikk kjennskap til hva den femte siktede hadde sagt i intervjuet, som skulle sendes neste dag.

– En siste påstand fra Lier er at det verste politiet vet, er å bli utsatt for kritikk. Hva tenker dere om det? 

– Det er ikke min oppfatning. Kritikk kan gi oss mulighet til å utvikle oss og gjøre en stadig bedre jobb, og det oppfatter jeg at politiet som organisasjon er opptatt av.

 Slik svarer VG på kritikken fra Avhørt:

– Det påstås at politiet bruker VG som informasjonskanal, og at dere returnerer dette ved å ikke være kritiske mot politiet. Hva er VGs svar på denne påstanden?

– Disse påstandene får stå for Avhørts regning. Det er viktig for VG å være kritisk til alle aktører i en sak og vi kommenterer aldri hvem som er eller ikke er våre kilder, sier avdelingsleder i nyhetsavdelingen i VG, Helle Skjervold.

«Min metode»-serien er delvis finansiert av Fritt Ord.

Powered by Labrador CMS