PFU 29.03.2023 Asle Toje. Stein Bjøntegård og Gunnar Kagge
Under tvil konkluderte PFU med at det ikke ble rettet faktiske beskyldninger mot Atle Antonsen i de to innklagede NRK-sendingene.

INNSIKT:

Direktesendinger kan ikke være en presseetisk frisone

Når angrepet part ikke deltar.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) slo i onsdagens møte fast at mediene må ha handlingsrom til å omtale og debattere temaer av offentlig interesse i direktesendinger, uten at alle parter er representert under sendingen. Manglende deltagelse skal ikke hindre eller begrense slike debatter.

Samtidig må mediene ta hensyn når en viktig stemme mangler. Direktesendinger kan ikke være en presseetisk frisone. Redaksjonene må derfor sørge for at det blir tatt nødvendige forbehold i de tilfeller en angrepet part ikke er til stede for å forsvare seg, eller kan korrigere eventuelle feilaktige opplysninger som kommer frem. 

Manglet motstemmer og forbehold

Dette, konkluderte PFU, var problemet da NRK i to direktesendinger omtalte og diskuterte den såkalte Ali/Antonsen-saken, uten at Antonsen selv eller andre som talte hans sak var til stede. 

Mangelen på motstemmer og tilstrekkelig forbehold gjorde at sendingene fremstod for ensidige, i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, som krever bredde og relevans i kildevalget.

Under tvil konkluderte PFU med at det ikke ble rettet faktiske beskyldninger mot Antonsen i de to sendingene, som utløste hans rett til samtidig imøtegåelse. 

Samtidig mente utvalget det var forståelig at klager opplevde meningsytringene og karakteristikkene i sendingene som angrep. 

PFU påpekte at han i stedet kunne bedt om tilsvar i etterkant. I den forbindelse minnet utvalget om at i motsetning til imøtegåelsesretten, utløser ikke tilsvarsretten en aktivitetsplikt for mediet; det er den angrepne som selv må få be om å komme til orde, noe klager ikke gjorde.

Les mer om klagesaken her: Atle Antonsen ved advokat mot NRK

Omtale av barn

Barn har også rett på samtidig imøtegåelse PFU har den siste tiden behandlet flere klager som gjelder omtale av angivelige voldsepisoder ved skoler, der barn skal være involvert. Bodø Nu ble onsdag felt for en slik sak. 

PFU konkluderte med at avisen ikke tok tilstrekkelig hensyn til at omtalen rammet omtalte barn. Barna ble utsatt for sterke beskyldninger uten at de fikk forsvare seg. Som PFU også påpekte i en uttalelse i april, gjelder retten til samtidig imøtegåelse, VVP 4.14, også barn og unge. Det er ikke slik at denne retten bortfaller fordi barn har et spesielt presseetisk vern gjennom VVP 4.8. 

I den aktuelle saken publiserte Bodø Nu første artikkel veldig kort tid etter at den angivelige voldshendelsen skulle ha skjedd, noe som i seg selv tilsa at avisen skulle vært tilbakeholdne. På et slikt tidlig tidspunkt vil mye være uavklart, og det er derfor nødvendig å ta forbehold i omtalen. 

Det gjorde ikke Bodø Nu. Avisen ble derfor også felt på VVP 3.2, som gjelder kildebredde og opplysningskontroll.

Et annet aspekt ved den aktuelle saken, handlet om at Bodø Nu publiserte artiklene med åpne kommentarfelt og delte sakene på Facebook. Ettersom avisen ikke fulgte opp kommentarfeltene godt nok, ble Bodø Nu i tillegg felt på VVP 4.17. 

Les mer om saken her: NN mot Bodø Nu

Offentlig interesse

Verdens Gang hadde skrevet om en kjent drapssak, og barnevernet klaget på vegne av den drepte kvinnens to barn. 

Klager argumenterte for at VGs artikkel ikke hadde stor nok offentlig interesse til at det var berettiget å dra opp saken igjen. 

Omtalen er en stor belastning for barna, og de blir indirekte identifisert når man forteller hvem som er blitt drept, påpekte klager. 

PFU forstod at barna er i svært vanskelig situasjon og at artikkelen var en tilleggsbelastning, men konkluderte med at saken hadde offentlig interesse og måtte kunne omtales. 

Les mer om saken her: Barnevernet mot VG

Alvorlig kriminalitet

En mann som var dømt til 18 års fengsel for narkotika- og gjengkriminalitet, klaget til PFU fordi Aftenposten hadde identifisert ham med navn og bilde. Identifiseringen var en belastning for hans familie, opplyste klager. 

PFU forstod dette, men fastslo at det var presseetisk akseptabelt å navngi ham, blant annet fordi det var snakk om alvorlig kriminalitet over mange år (ifølge dommen).

Les mer om saken her: NN mot Aftenposten

Åpenhet om bindinger

Journalist og forfatter Eivind Pedersen klaget inn TV 2s dekning av hans bok «I skyggen av Viggo Kristiansen», samt en artikkel som skildret uenigheter innad i Viggo Kristiansens støttegruppe. 

Klager mente at det var bindinger mellom TV 2s journalister Kenneth Fossheim og Magnus Braathen og Bjørn Olav Jahr, og at TV 2 ikke var åpne om disse bindingene.

PFU konkluderte imidlertid med at TV 2 hadde handlet i tråd med god presseskikk.

Les mer om saken her: Eivind Pedersen mot TV 2 

Intervju - eller ikke?

Dette var sentralt i klagen fra Norsk Rikstoto mot Trav og Galopp-Nytt for å ikke gjengi sitater korrekt. Bakgrunnen var at bladet gjenga noe en direktør i Rikstoto skal ha sagt under en pause i Arendalsuka. 

Klager mente at det ikke hadde funnet sted noe intervju, og anførte at sitatene ga et uriktig inntrykk av meningene direktøren hadde.

Trav og Galopp-Nytt gikk fri fordi det ikke er dokumentert hva som faktisk ble sagt, og derfor ble det vanskelig for PFU å konkludere om sitatene var gjengitt korrekt.

 Les mer om saken her: Norsk Rikstoto mot Trav og Galopp-Nytt

Powered by Labrador CMS