Under tvil konkluderte PFU med at det ikke ble rettet faktiske beskyldninger mot Atle Antonsen i de to innklagede NRK-sendingene.
Arkivfoto: Marte Vike Arnesen
INNSIKT:
Direktesendinger kan ikke være en presseetisk frisone
Når angrepet part ikke deltar.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Pressens Faglige
Utvalg (PFU) slo i onsdagens møte fast at mediene må ha handlingsrom til å omtale og
debattere temaer av offentlig interesse i direktesendinger, uten at alle parter
er representert under sendingen. Manglende deltagelse skal ikke hindre eller
begrense slike debatter.
Samtidig må mediene
ta hensyn når en viktig stemme mangler. Direktesendinger kan ikke være en
presseetisk frisone. Redaksjonene må derfor sørge for at det blir tatt
nødvendige forbehold i de tilfeller en angrepet part ikke er til stede for å
forsvare seg, eller kan korrigere eventuelle feilaktige opplysninger som kommer
frem.
Manglet motstemmer og forbehold
Dette, konkluderte
PFU, var problemet da NRK i to direktesendinger omtalte og diskuterte
den såkalte Ali/Antonsen-saken, uten at Antonsen selv eller andre som talte
hans sak var til stede.
Mangelen på motstemmer og tilstrekkelig forbehold
gjorde at sendingene fremstod for ensidige, i strid med Vær Varsom-plakatens
punkt 3.2, som krever bredde og
relevans i kildevalget.
Under tvil konkluderte PFU med at det ikke ble rettet faktiske beskyldninger mot Antonsen i de to
sendingene, som utløste hans rett til samtidig imøtegåelse.
Samtidig mente
utvalget det var forståelig at klager opplevde meningsytringene og
karakteristikkene i sendingene som angrep.
PFU påpekte at han i stedet kunne
bedt om tilsvar i etterkant. I den forbindelse minnet utvalget om at i
motsetning til imøtegåelsesretten, utløser ikke tilsvarsretten en
aktivitetsplikt for mediet; det er den angrepne som selv må få be om å komme
til orde, noe klager ikke gjorde.
Les mer om klagesaken her: Atle Antonsen ved advokat mot NRK
Omtale av barn
Barn har også rett på samtidig imøtegåelse
PFU har den siste tiden behandlet flere klager som gjelder omtale av angivelige
voldsepisoder ved skoler, der barn skal være involvert. Bodø Nu ble onsdag felt
for en slik sak.
PFU konkluderte med at avisen ikke
tok tilstrekkelig hensyn til at omtalen rammet omtalte barn. Barna ble utsatt
for sterke beskyldninger uten at de fikk forsvare seg. Som PFU også
påpekte i en uttalelse i april, gjelder
retten til samtidig imøtegåelse, VVP 4.14, også barn og unge. Det er ikke slik
at denne retten bortfaller fordi barn har et spesielt presseetisk vern gjennom
VVP 4.8.
I den aktuelle saken publiserte
Bodø Nu første artikkel veldig kort tid etter at den angivelige voldshendelsen
skulle ha skjedd, noe som i seg selv tilsa at avisen skulle vært tilbakeholdne.
På et slikt tidlig tidspunkt vil mye være uavklart, og det er derfor nødvendig
å ta forbehold i omtalen.
Det gjorde ikke Bodø Nu. Avisen ble derfor også felt
på VVP 3.2, som gjelder kildebredde og opplysningskontroll.
Et annet aspekt ved den aktuelle
saken, handlet om at Bodø Nu publiserte artiklene med åpne kommentarfelt og
delte sakene på Facebook. Ettersom avisen ikke fulgte opp kommentarfeltene godt
nok, ble Bodø Nu i tillegg felt på VVP 4.17.
Les mer om saken her: NN mot Bodø Nu
Offentlig
interesse
Verdens Gang hadde skrevet om en kjent drapssak, og
barnevernet klaget på vegne av den drepte kvinnens to barn.
Klager argumenterte
for at VGs artikkel ikke hadde stor nok offentlig interesse til at det var
berettiget å dra opp saken igjen.
Omtalen er en stor belastning for barna, og
de blir indirekte identifisert når man forteller hvem som er blitt drept,
påpekte klager.
PFU forstod at barna er i svært vanskelig situasjon og at
artikkelen var en tilleggsbelastning, men konkluderte med at saken hadde
offentlig interesse og måtte kunne omtales.
Les mer om saken her: Barnevernet mot VG
Alvorlig kriminalitet
En mann som var dømt til 18 års fengsel for narkotika- og
gjengkriminalitet, klaget til PFU fordi Aftenposten hadde identifisert ham med
navn og bilde. Identifiseringen var en belastning for hans familie, opplyste
klager.
PFU forstod dette, men fastslo at det var presseetisk akseptabelt å
navngi ham, blant annet fordi det var snakk om alvorlig kriminalitet over mange
år (ifølge dommen).
Les mer om saken her: NN mot Aftenposten
Åpenhet om
bindinger
Journalist og forfatter Eivind Pedersen klaget inn TV 2s
dekning av hans bok «I skyggen av Viggo Kristiansen», samt en artikkel som
skildret uenigheter innad i Viggo Kristiansens støttegruppe.
Klager mente at
det var bindinger mellom TV 2s journalister Kenneth Fossheim og Magnus Braathen
og Bjørn Olav Jahr, og at TV 2 ikke var åpne om disse bindingene.
PFU konkluderte imidlertid med at TV 2 hadde handlet i
tråd med god presseskikk.
Les mer om saken her: Eivind Pedersen mot TV 2
Intervju - eller
ikke?
Dette var sentralt i klagen fra Norsk Rikstoto mot Trav
og Galopp-Nytt for å ikke gjengi sitater korrekt. Bakgrunnen var at bladet
gjenga noe en direktør i Rikstoto skal ha sagt under en pause i Arendalsuka.
Klager mente at det ikke hadde funnet sted noe intervju, og anførte at sitatene
ga et uriktig inntrykk av meningene direktøren hadde.
Trav og Galopp-Nytt gikk fri fordi det ikke er dokumentert
hva som faktisk ble sagt, og derfor ble det vanskelig for PFU å konkludere om
sitatene var gjengitt korrekt.
Les mer om saken her: Norsk Rikstoto mot Trav og
Galopp-Nytt