I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.
Ragna Nordenborg er programleder for Ekko på NRK P2.
Her kan du lese flere Morgenrutinen.
– Kaffe eller te?
– Enorme mengder sølepyttaktig kaffe fra NRKs kaffemaskin.
– Hva har du på nattbordet?
– Jeg har ikke nattbord, så jeg har en liten stabel med bøker ved siden av senga jeg har ambisjoner om å lese. Stabelen består for tiden lesestoff om Tyskland, som jeg nå må levere tilbake etter gjentatte purringer fra NRKs bibliotek. Øverst ligger Tyskland stiger fram av Sten Inge Jørgensen. Den har jeg faktisk lest, og den er fantastisk bra.
– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?
– Dagene jeg har sending starter kverna 05.40. Da går jeg rett i sendingsmodus fra jeg hører ringeklokka. Jeg liker å sove litt på sendingen, så ting jeg har slitt med dagen før, har en tendens til å løse seg oppi hodet mitt innimellom maskaralegging og sjekking av norske og kanskje utenlandske nettaviser. Ikke noe radio, for da vekker jeg resten av familien.
– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?
– Det hadde vært deilig med noen verdige punktum for noen av de mest trasige, langvarige konfliktene. Korea samles, krigen er endelig over! Veikartet for Midtøsten er på plass! Eller akkurat nå: Narkokrigen i Mexico slutt!
– Hvor leter du etter gode saker?
– Mange steder egentlig. Mye av det jeg lager er aktuelle debatter og store løpende saker i samtiden: Metoo, Trump, klimaproblemene, seksårig skolestart. Eller det kan være tendenser jeg mener er over oss, digital detox, samisk som er i vinden og så videre. Mye av dette gir seg selv, ved å bare følge med egentlig.
– Men jeg finner også mye interessant andre steder, i fagbladet , i feeden til folk, utenlandske aviser og på fest selvsagt! Så blir det å tenke igjennom hva det er jeg kan bringe til bords som utdyper eller viser fram noe annet ved de mye omtalte sakene, eller om vi skal legge en aktuell sak død og heller finne en sak ingen andre har den dagen.
– Det jeg uansett føler jeg må jobbe hardt med i Ekko, er å finne ut av hvor jeg setter startstreken i min sak og hvilket grep jeg vil bruke for å skape de rette forventningene hos lytteren.
– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?
– Jeg liker veldig godt folk det har gått litt skeis med. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg blir veldig berørt av smerte og skam - og folk som på ulike vis blir tvunget til å blottstille sine svakheter og som viser fram mørket, uflaksen, feilene. Så kanskje Hillary Clinton.
– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?
– Det tror jeg må være at jeg følger med, både på det som skjer ute i samfunnet og på det folk sier i en intervjusituasjon.
– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?
– Det er så mye jeg kan takke NRK for på gøyskalaen, og man kan nesten bli litt blasert av å jobbe her. Men å danse sammen med Martha Reeves til hennes egen hit, «Dancing in the Street», på en soulfoodrestaurant i Detroit etter at vi var ferdige med opptak, var veldig moro og rart.
– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?
– Jeg liker veldig godt podkasten The Daily til New York Times. Jeg er ikke en av dem som kan skryte på meg å ha støvsugd alt av podkasts, men jeg liker godt å klikke meg inn på The Daily og synke inn i det kule og smarte universet til programleder Michael Barbaro.
– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?
– Jeg irriterer meg vel egentlig ikke så mye over norske medier. Det er selvsagt masse å plukke på, men sammenliknet med andre land synes jeg norsk radio, TV og breddeaviser er ganske så bra.
– Spesielt er det veldig mange bra «langsaker». Enten man avdekker svikt og overtramp som i Alvdalsaken, Tysfjordsaken eller Vestlundveien - eller man får historier som den om gameren Mats her i NRK. En sak som rommet noe større enn bare den konkrete fortellingen om den ene personen, og som sendte hele Norge ut i kollektiv refleksjon. Jeg velger det jeg vil ha, og blir det for mye andedam, leser jeg internasjonale aviser eller hører på min podkastfavoritt The Daily.
– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?
– Alle medier i Norge, også NRK, har jo et skrikende behov for å ha innsikt i mediemarkedet, medievaner og digitaliseringen.
– Internasjonal konkurranse, hvordan nå de unge og mediepolitikken framover er viktig i NRK. Jeg tror hangarskipet NRK må øve seg på å snu seg fortere og dyrke kvalitet. Jeg mener ikke at vi lager dårlige ting i NRK, men jeg tror vi må være enda mer kritiske til det vi publiserer. Før var det litt sånn «sendt er glemt» i NRK. I den konkurransesituasjonen vi er i nå, funker ikke det lenger. Da er målet om at NRK skal levere i verdensklasse en bedre rettesnor.
– Også tror jeg at Skam-suksessen, som jo er i verdensklasse, viste at NRK har i seg å levere suksesser som kanskje bare NRK er alene om å produsere. Noen av suksesskriteriene for Skam var jo en sakte utvikling av produktet med grundig research og flere forløpere i NRK Super. Det må NRK hegne om også i framtiden.
– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?
– Utdrag av Michael Jackson-dokumentaren Leaving Neverland. Vi snakker jo mye om «å eie sin historie». Og jeg har veldig respekt for dem som går ut og forteller. Men vi forventer jo som seer, i alle fall gjør jeg det, at denne typen journalistiske dokumentarer skal gi tilsvar og vurderinger av det som blir hevdet. Når det ikke gjøres, blir det veldig problematisk.
– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?
– Jeg blir litt kvalm av det spørsmålet. I våken tilstand er den stort sett alltid i nærheten. Men heldigvis glemmer jeg å lade ganske ofte. Da detoxer jeg.
– Når logger du av for kvelden?
– Det surrer og går til klokka er 23.00. Sovner alltid med en gang
