Kommunikasjonsdirektør Trine Melgård avviser at de forsøker å styre norsk presse. Foto: Camilla Smaadal / Direktoratet for e-helse
Kommunikasjonsdirektør Trine Melgård avviser at de forsøker å styre norsk presse. Foto: Camilla Smaadal / Direktoratet for e-helse

Helsedirektoratet svarer om kontroversielt lovutkast: – Det er kun snakk om annonser

Viser fortsatt til at tvangspublisering i norske medier vil skje i sjeldne tilfeller.

Publisert   Sist oppdatert

I går omtalte Journalisten et lovutkast fra Helsedirektoratet, hvor norske myndigheter skal ha muligheten til å tvinge norske medier til å publisere meldinger for å forebygge kriser.

Forslaget innebærer også at myndighetene skal ha mulighet til å bestemme synlighet, distribusjon og tidsrom for meldinger publisert i norske medier.

Forslag ble først omtalt i Fagbladet Journalen, og det har møtt stor kritikk.

– Skremmende, sa pressenestor Nils E. Øy.

– Nesten så jeg ikke trodde det var sant, sa Kristine Foss i Norsk Presseforbund.

Nå svarer Helsedirektoratet på kritikken.

Viser til kritisk betydning for liv og helse

– Det har aldri vært Helsedirektoratets hensikt å styre eller sensurere norsk presse og utkastet gir heller ikke mulighet for det. Det er kun snakk om å ta inn annonser med informasjon som kan ha kritisk betydning for liv og helse til befolkningen, skriver kommunikasjonsdirektør Trine Melgård, i et svar formidlet av en annen person i kommunikasjonsavdelingen.

Helsedirektoratet har ønsket å svare på spørsmål skriftlig, og har gitt frittstående uttalelser ut i fra flere spørsmål Journalisten har stilt om lovutkastet.

I dag finnes det en mildere paragraf i smittevernsloven, men som kun gjelder alvorlige smittetilfeller, og direktoratet viser til at en eventuell tvangsannonsering i norske medier kun skal gjelde helt ekstraordinære situasjoner.

– Bruk av lovhjemmelen vil skje i svært sjeldne tilfeller, fordi dette kun gjelder helsekriser med høy risiko og fare for liv og helse, og som ikke omfattes av smittevernloven, skriver Melgård.

Kan bli brukt ved alvorlig industribrann

I svaret viser hun til to eksempler på når loven kan bli brukt: En alvorlig industribrann som medfører spredning av giftig røyk, eller ved alvorlig forgiftning av drikkevann.

Men kritikerne av forslaget viser til at mediene allerede opplyser om slike hendelser, og at en slik lov kan gå utover Norges Grunnlov og menneskerettighetene.

– Helsedirektoratet, som en offentlig etat, støtter selvsagt grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet og en fri presse. Vi følger statens kommunikasjonspolitikk, og har også en informasjonsplikt overfor innbyggere som innebærer at vi i nødstilfeller må nå raskt ut med livsviktige meldinger for å ivareta liv og helse. Dette er bakgrunnen for utkastet, skriver Melgård videre.

Helsedirektoratet og Norsk Presseforbund skal møtes 16. mai for å diskutere saken videre.

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, her fotografert ved en annen anledning. Arkivfoto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, her fotografert ved en annen anledning. Arkivfoto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

– Vi ser frem til møtet og mulighet til å diskutere denne saken, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk presseforbund i en kort kommentar, og viser til hva de har skrevet tidligere:

– Forslaget har store prinsipielle betenkeligheter og er så svakt begrunnet, både faktisk og rettslig, at det bør skrinlegges, skrev hun og kollega Kristine Foss i et innspill til direktoratet.

Det var i 2018 at Helse- og omsorgsdepartementet ga Helsedirektoratet oppdraget med å vurdere behovet for å revidere helseberedskapsloven. Direktoratet har frist til 1. juni i år om å gjennomføre oppdraget.