Pressenestor Nils E. Øy mener det er skremmende at Helsedirektoratet vil ha vide fullmakter til å kreve å få informasjon publisert ordrett i norske medier, både når de vil, hvor lenge de vil og hvor synlig den skal være. Arkivfoto: Birgit Dannenberg
Pressenestor Nils E. Øy mener det er skremmende at Helsedirektoratet vil ha vide fullmakter til å kreve å få informasjon publisert ordrett i norske medier, både når de vil, hvor lenge de vil og hvor synlig den skal være. Arkivfoto: Birgit Dannenberg

På 90-tallet vedtok staten en lov for å få publisert egen informasjon i norske medier. Nå vil de gå enda lenger

Helsedirektoratet vil bestemme synlighet, tidsrom og distribusjon for å forebygge kriser.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg ble alvorlig bekymret da jeg så dette forslaget. Det er nesten så jeg ikke trodde det var sant, sier jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund.

Hun snakker om utkastet til revisjon av helseberedskapsloven som Helsedirektoratet utarbeider, først omtalt i Fagbladet Journalen.

Her blir det i et foreløpig notat foreslått at myndighetene skal kunne «pålegge enhver informasjonsformidler i landet å formidle meldinger» ved kriser og når landet er i krig, men også for å forebygge kriser.

De vil samtidig at myndighetene skal bestemme «innholdet i meldingene, hvor synlig og omfattende distribusjonen skal være og hvor lenge meldingene skal publiseres.»

Det er spesielt de vide fullmaktene Norsk Presseforbund reagerer på.

– Det er et enormt omfattende forslag som vi ikke vet rekkevidden av. Det er prinsipielt betenkelig og et forsøk på å styre informasjonen som vi ikke har tradisjon for i Norge, sier Foss, som mener hele forslaget må fjernes.

Journalisten har forsøkt å få et intervju med noen hos Helsedirektoratet, men de har ikke hatt mulighet til å gi svar tirsdag. Direktoratet har bedt om å få svare skriftlig i løpet av onsdag.

I begrunnelsen til lovforslaget innrømmer de at det er et «meget alvorlig grep» å tvinge medier til å publisere informasjon fra myndighetene, men mener det handler om hensynet til liv og helse.

– Disse fullmaktene skal bare bli brukt dersom vi er i en helt kritisk situasjon, sa divisjonsdirektør Marte Gerhardsen til NRK tidligere i år.

Finnes lignende lov

Det finnes allerede en lignende paragraf i smittevernsloven. Helse-og omsorgsdepartementet, samt Helsedirektoratet, har i dag mulighet til å pålegge et «innenlandsk massemedium» å ta inn meldinger «ved et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom».

– Det kom protester fra presseorganisasjonene, men den ble vedtatt uansett. Den gang ble det understreket at det skulle fremstå som betalt informasjon, altså annonse, sier pressenestor Nils E. Øy, tidligere generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Journalisten har ikke klart å finne eksempler på at paragrafen er benyttet de siste 20 årene.

I 1993 mente daværende Sosialdepartementet at de ville ha behov for førsteprioritet i norske massemedier. De viste også til at noen medier ikke var åpne for å sette inn annonser eller kunngjøringer, og at de ikke ville bli utsatt for «feilsitering» eller «forvansking».

Lovforslaget fra 1993 gjelder en veldig spesifikk type hendelse, mens presseorganisasjonene frykter at Helsedirektoratet denne gang har mye videre definisjoner for når det kan brukes tvang.

– Skremmende

Nils E. Øy er skremt over at Helsedirektoratet 26 år senere foreslår å gi myndighetene enda større fullmakter.

– Det er absolutt skremmende, sier Øy.

– Det virker for meg som at de ikke har tenkt gjennom hva dette skal være, og har åpenbart ikke hatt tanker om hvordan det kan bli misbrukt. Jeg håper inderlige de bearbeider det til et rimelig nivå, hvis de absolutt skal ha en slik bestemmelse, fortsetter han.

Foss i Norsk Presseforbund mener paragrafen i smittevernsloven også er feil. Hun viser til at dette demonstrerer frykten om at pressefriheten innskrenkes bit for bit gjennom lover, slik flere ledere i presseorganisasjonene advarte om tidligere denne uken.

– De kan vise til at det finnes noe lignende. Hvis dette forslaget går gjennom, så er det lettere å gå et skritt til å innskrenke pressefriheten. Det er en farlig vei å gå, sier hun.

Jurist Kristine Foss fra Norsk Presseforbund mener hele forslaget fra Helsedirektoratet må skrinlegges. Foto: Eskil Wie Furunes
Jurist Kristine Foss fra Norsk Presseforbund mener hele forslaget fra Helsedirektoratet må skrinlegges. Foto: Eskil Wie Furunes

Reagerer på å ikke bli hørt

Det var Fagbladet Journalen, et tidsskrift utgitt av Oslo legeforening, som først omtalte forslaget til ny lovparagraf allerede i april. Da viste direktoratet til at de hadde en åpen prosess hvor de håpet på innspill.

– Når innspillene er mottatt vil vi jobbe videre med oppdraget vårt, skrev avdelingsdirektør Anne Louise Valle den gang

Men Norsk Presseforbund, ved Kristine Foss og generalsekretær Elin Floberghagen, reagerer på at de ikke har blitt spurt tidligere om å delta.

– Det er ikke et ferdig lovutkast, men det er merkelig at de kommer så langt uten å høre med mediene i det hele tatt, sier Foss.

Presseforbundet sendte like før helgen innspill til direktoratets lovnotat og har fått avtalt et møte med dem neste uke.

I innspillet slaktes forslaget fullstendig.

– Forslaget har store prinsipielle betenkeligheter og er så svakt begrunnet, både faktisk og rettslig, at det bør skrinlegges, skriver Foss og Floberghagen.

Rammer også sosiale medier

Det var i 2018 at Helse- og omsorgsdepartementet ga Helsedirektoratet oppdraget med å vurdere behovet for å revidere helseberedskapsloven. Direktoratet har frist til 1. juni i år om å gjennomføre oppdraget.

I notatet med lovforslagene forklarer Helsedirektoratet at det er avgjørende å få ut klar og tydelig informasjon. «Sprikende budskap kan forårsake usikkerhet og forvirring, det bør forsøkes unngått», skriver de.

Og mange flere enn massemediene kan bli rammet av et slikt forslag.

«Med "informasjonsformidler" menes blant annet massemedier, sosiale medier og elektroniske skjermer», skriver Helsedirektoratet i sitt notat.

Her er de foreløpige forslagene til nye paragrafer som mediene kan rammes av:

«§ 3-9. Plikt til å formidle meldinger til befolkningen

Når ett eller flere av vilkårene i § 1-4 er oppfylt kan Departementet eller Helsedirektoratet pålegge enhver informasjonsformidler i landet å formidle meldinger til hele eller deler av befolkningen. Departementet eller Helsedirektoratet beslutter innholdet i meldingene, hvor synlig og omfattende distribusjonen skal være og hvor lenge meldingene skal publiseres.

Den som har formidlet en melding etter bestemmelsen har krav på vederlag med mindre landet er i krig.

En klage har ikke utsettende virkning for iverksetting av vedtaket.»

«§ 1-4. Når fullmaktsbestemmelsene i loven gjelder

Fullmaktsbestemmelsene i loven gjelder:

1. dersom det er nødvendig å iverksette tiltak for å forebygge krise eller katastrofe

2. ved kriser eller katastrofer i fredstid

3. når landet er i krig

Helse- og omsorgsdepartementet beslutter når situasjoner etter punkt 1 og 2 er oppstått.

Kongen beslutter når landet er i krig. Beslutningen varer til den oppheves av Kongen. »