Frykter at nye lover, trusler, trakassering og sosiale medier skal ødelegge norsk pressefrihet

I dag er det internasjonal dag for pressefrihet, i noen land regnet som en kampdag, i andre land tolket som en feiring av hva man har. Oslomet arrangerte for andre år en slags bursdag gjennom et seminar for sine journalistikkstudenter. Førstelektor Elsebeth Frey inviterte noen av nestorene i norsk presse og spurte dem: Hva truer norsk pressefrihet?

– Vi har det relativt sett helt usedvanlig bra her i Norge. Pressefriheten lever bra i Norge, konkluderer Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Men det er flere trender som bekymrer henne.

– Det er en trussel med alle de lover og forslag som, direkte eller indirekte, griper inn i pressens mulighet til å gjøre jobben sin, sier Floberghagen til journalistikkstudentene.

Kritisk til lovforslag

Generalsekretæren viser til flere lovforslag som har kommet på bordet det siste året. Først var det statsministers Erna Solbergs ønske om å nekte journalister innsyn i møtekalenderen, så kom e-tjenesteloven med ønske om innsyn i nesten alt det norske folk gjør.

Den siste uken har hun reagert kraftig på forslaget til helseberedskapsloven, hvor pressen skal kunne tvinges til å publisere «koordinert informasjon» fra myndigheten, slik det er omtalt i Fagbladet Journalen.

– De skal pålegge hva som skal publiseres og hvor lenge det skal være synlig. Det kan godt være myndighetene har sine grunner, men mediene skal ikke være myndighetenes forlengede arm. Tvert imot. Man skal drive kritisk journalistikk på myndighetene, sier Floberghagen.

Hun frykter en stadig kamp med ytringsfrihet og pressefrihet på den ene siden, og personvern og sikkerhet på den andre siden, og får støtte fra Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

– Vi kan ikke løsrive pressefriheten fra ytringsfriheten. For eksempel når ansattes ytringsfrihet, spesielt i offentlig sektor, innskrenkes. Det påvirker muligheten til å lage kritisk journalistikk. Kildene blir færre og varslervernet er ikke sterkt nok, mener han.

Han viser også til at Norsk Redaktørforening det siste året har skrevet et titalls uttalelser til nye lovforslag, som han tror stort sett handler om å innskrenke informasjon.

– For eksempel statistikkloven. Der er det foreslått at alle opplysninger som er samlet inn til statistisk bruk, skal være underlagt taushetsplikt. Det vedtas lover som innebærer en absolutt taushetsplikt om alt. Det er en helt unyansert lovgivning som påvirker våre arbeidsmuligheter, mener Jensen.

Rundt omkring i verden, også fra våre egne allierte i NATO, kommer det stadig innskrenkelser for pressefriheten og ytringsfriheten i form av lov. Egypt, Tyrkia, Ungarn og Russland.

– Husk at pressefriheten har hatt et kort liv. At vi skal ha den for evig og alltid må vi ikke tro kommer av seg selv, sier Jensen til journalistikkstudentene.

Frykter vold og trusler

Fagansvarlig for journalistikksikkerhet i NRK, Sidsel Avlund, frykter en stadig personjakt på norske journalister.

– Det som truer pressefriheten i Norge er trusler og trakassering mot journalister. Det er et omfattende problem, sier hun.

Hun viser til at 29 prosent av de ansatte i Nyhetsdivisjonen i NRK har enten blitt utsatt for vold, trusler, trakassering, sjikane eller uønsket oppmerksomhet de siste to årene, ifølge en nylig undersøkelse.

– Det er ganske høye tall. Men det som er mest bekymringsfullt, er at journalister er veldig dårlig til å melde fra om det. Tenker vi at vi burde tåle det? Eller at det er noe kollegaen min mener jeg skal tåle? Eller er det rett og slett en for dårlig kultur for det, spør hun.

Per Elvestuen, tidligere avistegner og direktør i Oslo Freedom Forum, frykter de store teknologiselskapene.

– De har enorm makt over pressefriheten. Det er ikke bare statlige aktører, men også kommersielle aktører, som utgjør den største trusselen mot pressefriheten i dag, sier han.

Han er også kritisk til at det blir kontroversielt at Steve Bannon får snakke Nordiske mediedager i Bergen, samt at debatten om «no-platforming» har bevegd seg fra USA til Norge. Han mener ikke umiddelbart at det er en trussel mot ytringsfrihet eller pressefrihet, men at det er et signal som bekymrer.

– Det er blitt sånn at noen skal få lov til å snakke, mens andre ikke skal få lov til det. Det blir trangere rammer for hva som er lov å si. Vi må være forsiktige med å klassifisere noen meninger som uønsket og andre som ønsket, mener Elvestuen.