- Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Mediene har ingen publiseringsplikt, sier vi ofte når publikum klager over at et leserinnlegg blir avvist. Men i ett tilfelle kan publikum med «loven i hånd» kreve at et innlegg blir publisert: Hvis tilsvarsretten er utløst.
Hvis du blir angrepet i medienes spalter, har du rett til å forsvare deg, jf. Vær varsom-plakatens (VVP) 4.15. Mens VVP 4.14 kun gjelder faktiske forhold og sterke beskyldninger, gjelder VVP 4.15 ethvert angrep. Selv om denne retten til tilsvar er nokså ukomplisert og noe mediene håndterer daglig, kan den av og til føre til utfordringer, slik en klagesak PFU behandlet på onsdag illustrerer.
Forskjell på feil
Saken handlet om nettavisen Europower. Avisens politiske redaktør hadde i en kommentar gått hardt ut mot organisasjonen Norsk Kjernekraft. Det var ingen tvil om at organisasjonen var angrepet og dermed hadde rett på tilsvar. Avisen var enig i dette, men da Norsk Kjernekraft leverte sitt innlegg, mente avisen at det ikke kunne publiseres fordi det organisasjonen skrev, var feil. Etter mye frem og tilbake og flere runder med redigering, ga Norsk Kjernekraft opp og klaget til PFU.
PFU ga klager medhold. Selv om aviser har rett til å redigere og presseetikken stiller krav til å kontrollere fakta, mente PFU at dette ikke var typen «feil» VVP advarer mot. PFU minnet om at det må være rom for både feiltolkninger og misforståelser på meningsplass, og at dette var «feil» som kunne «korrigeres» ved bruk av tilsvar og motsvar, gjennom den løpende debatten.
PFU understreket at det skal være stor takhøyde i meningsstoff, og særlig viktig er det å vise raushet når det handler om kritikk og angrep som rammer mediene selv.
Feil som ikke rettes opp
En annen klagesak som ble behandlet i PFUs møte på onsdag, handlet også om utfordringer i kommunikasjon mellom klager og avis. Helgelands Blad omtalte en sak der Statsforvalteren kritisert kommunen, der også kommunalsjefen ble knyttet til spørsmål om inhabilitet i saksbehandlingen.
Problemet var at inhabilitetsspørsmålet ikke gjaldt kommunalsjefen, men kommunedirektøren. Da kommunalsjefen ba om rettelse, avviste avisen dette fordi avisen mente saken var korrekt gjengitt. Avisen ble felt både for å ikke ha kontrollert opplysningene bedre (VVP 3.2) og for å ikke rette feilen (VVP 4.13).
Tittelbrudd: «Terrorist-datter»
Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke, står det i Vær carsom-plakaten. En tittel kan være enkel, kortfattet og spisset, men den må være korrekt. Norge Idag og Nationen ble begge felt for tittelbruk i onsdagens PFU-møte.
Norge Idag brukte tittelen «Espen Barth Eide poserer med terrorist-datter: Hamas-flørt for åpen scene». Avisen hadde ikke dekning for å kalle den omtalte datteren for «terrorist-datter», da faren hennes ikke var dømt for terrorisme, kun anklaget og fengslet. Dette var brudd på VVP 4.4.
Tittelbrudd: «Tatt for faktafeil»
Nationen hadde tittelen: «Noah tatt for faktafeil i stor kampanje: – Har ikke helt begrep om hva som faktisk foregår». I artikkelen var det imidlertid ikke dokumentert at Noah var tatt for faktafeil. Det var næringen som mente Noahs påstand i en kampanje var feil, altså en parts syn på saken.
PFU mente at det ikke var greit at Nationen fremstilte en part syn som objektive fakta i tittelen. Også her ble det fellelse på VVP 4.4.
Tittel som gikk fri
NRK publiserte tittelen: «Først solgte hun to tomter for kommunen – så overførte kjøper et større beløp til ektemannen». Tittelen bestod av to riktige fakta: Ja, hun hadde solgt to tomter for kommunen, og ja, en av kjøperne hadde overført penger til ektemannen. Men sammenstillingen av de to faktaene opplevde klager som en insinuasjon og rammende.
PFU diskuterte det, men konkluderte med at dette måtte gå. Det var ikke direkte feil, og det var to fakta som gjorde det berettiget å undersøke om klager var inhabil. Klager fikk dessuten komme godt til orde allerede i ingressen.
Tiltaler og VVP 4.14
To medier ble onsdag felt for brudd på VVP 4.14, den samtidige imøtegåelsesretten, som sier at mediene må ta kontakt med den som får beskyldninger rettet mot seg og gi vedkommende mulighet til å svare samtidig, altså i samme publisering.
Telemarksavisa skrev om en ungdom som var tiltalt for ran. Artikkelen handlet om at retten ble lukket da tiltalte skulle forklare seg, men omtalte også de konkrete forholdene 16-åringen var tiltalt for. Den tiltalte ble ikke kontaktet og kom ikke til orde i artikkelen.
Utvalget har tidligere uttalt at en tiltale innebærer en påstand fra påtalemyndigheten om lovbrudd, og at dette derfor må kunne betraktes som en sterk beskyldning. Selv om den tiltalte var anonymisert, kunne de som kjenner saken forstå hvem det gjaldt.
Derfor mente PFU at tiltalte skulle ha fått mulighet til å gi sin versjon, jf. punkt 4.14.
Sitatartikler og VVP 4.14
Når et medium siterer andre medier, og sitatene inneholder sterke beskyldninger, bør mediet også sørge for å gjengi imøtegåelsen slik den stod i den opprinnelige artikkelen. Barents Observer ble felt for dette. De skrev en artikkel basert på en sak fra Stavanger Aftenblad som rettet beskyldninger mot en norsk mann i Russland.
Redaksjonen kontaktet mannens søster og far, men PFU kunne ikke se at det ga mannen en reell mulighet til å svare på de konkrete anklagene. PFU så at Barents Observer siterte forsvaret fra klager i Stavanger Aftenblad helt kort.
PFU mente at mannes imøtegåelse til Stavanger Aftenblad inneholdt flere sentrale opplysninger som skulle vært med i artikkelen.
Å utsettes for kritikk
Dagens Næringsliv (DN) publiserte en større artikkel i seksjonen Magasinet, om en eiendomsmegler som hadde «pushet eiendommer for 280 mill. til 26-åring. Kritisk journalistikk kan være rammende og belastende for de som blir omtalt.
Presseetikken setter viktige rammer for hvordan pressen skal opptre, men den kan ikke alltid beskytte personer fullt ut når kritikkverdige forhold avdekkes. Det er en del av pressens ansvar å balansere hensynet til allmennhetens rett til informasjon med de personlige konsekvensene det kan medføre for de involverte.
I dette tilfellet mente PFU at DN hadde opptrådt i tråd med VVP. Klager måtte akseptere avisens kritiske søkelys på hans rolle som megler i eiendomstransaksjonene. PFU konkluderte med at klager kom tilstrekkelig til orde med sin versjon av saken (VVP 4.14), og at avisen kontrollerte fakta og tok nødvendige forbehold, i tråd med kravene i VVP 3.2.
En glipp
Når en sender inn et innlegg til en redaksjon, må man også forstå at det kan bli publisert i redigert form uten at man varsles om det. Det avgjørende er at meningsinnholdet opprettholdes, jf. VVP 3.7.
Men hvis en avtale om noe annet er inngått, så må mediene holde denne avtalen. Da er det premissene, jf. VVP 3.3, som gjelder. I en klagesak mot Vårt Land mente PFU at det ikke var et problem at leserinnlegget ble redigert, men utvalget diskuterte hvorvidt kommunikasjonen mellom klager og avisen kunne oppfattes som en avtale. Skribenten ønsket å trekke innlegget etter redigering, og redaksjonen svarte at det var i orden. Likevel ble innlegget publisert i papiravisen.
PFU mente imidlertid at dette var en glipp, og ikke et rammende avtalebrudd. Det ble derfor ikke et brudd på god presseskikk.
Tekstreklame
VVP kapittel 2 handler om viktigheten av å ivareta pressens uavhengighet og opprettholde et tydelig skille mellom journalistikk og reklame. Men dette prinsippet må ikke forstås slik at journalistikken ikke kan omtale produkter, kommersielle tjenester eller selskaper innenfor samme konsern. Det er en forskjell på tekstreklame og journalistisk tekst med reklameverdi.
Dette ble illustrert i en klagesak mot Dagbladet. Artikkelen var redaksjonell og journalistisk motivert, men hadde spor av reklamens kjennetegn, som for eksempel logobruk og innhold fra en kommersiell aktør.
PFU konkluderte med at artikkelen var redaksjonelt forankret og nøkternt skrevet, men uttrykte noe tvil om logobruken. Til tross for dette fant PFU ikke at Dagbladet brøt god presseskikk.
