– Én klar forhåndsfavoritt til å vinne årets Skup-pris

Markus Tobiassen, gravejournalist i VG, er litt mer enn gjennomsnittet opptatt av journalistisk metode. Så interessert er han i tematikken at han stort sett leser alle metoderapportene som sendes inn til Skup, hvert år.

I tillegg står han bak Skup Fantasy League, en uhøytidelig gjettekonkurransen der metodeinteresserte tønsbergfarere og andre interesserte kan tippe på hvem som vinner årets Skup-pris.

Favoritten

Idet Journalisten treffer Tobiassen på trilletur på Torshov i Oslo, er han godt over halvveis igjennom årets bunke av metoderapporter. I år har han ikke selv sendt inn bidrag, men han har bidratt til fire metoderapporter opp gjennom tidene, og der en av dem, «Tidal-saken», gikk helt til topps i 2019.

– Jeg tenker det er én klar forhåndsfavoritt i år, svarer han på spørsmålet om han har sett noe som skiller seg ut så langt i lesinga. 

Forhåndsfavoritten, den Tobiassen tror har størst sjanse til å vinne hovedprisen under årets Skup, er E24s «Aksjeskandalene i norsk politikk», der finansavisen har sett nærmere på aksjeeierskap blant politikerne og deres nærmeste. 

– Det er jo en sak som skårer veldig høyt, som automatisk slår inn på veldig mange av de viktigste kriteriene juryen jobber etter. Det skulle forundre meg hvis den ikke vant i år, sier han. 

– Så jeg tipper at de vil bli en oddsfavoritt også i vår Fantasy League.

I år er det femte år på rad Tobiassen arrangerer Skup Fantasy League, eller det han selv kaller en en uformell lodding av stemninga blant journalistene. Vanligvis er det rundt 100 deltagere i tippekonkurransen. 

– Det begynte først og fremst som en intern tippekonkurranse da jeg jobbet i Dagens Næringsliv. Så har vi åpnet det opp for alle som vil være med, forteller han.

– Jobber man med journalistikk, så merker man jo at det gjennom vinteren og våren blir mye prat om Skup og hva folk tror. Det er en sånn samtale man faller tilbake på. Det er gøy hva folk tenker, i tillegg får vi data som gir oss en indikasjon på hvor veien kanskje blåser.

Mange imponerende rapporter

I fjor prøvde Skup-juryen å få tak i resultatene på forhånd. Tobiassen sa ja, men med forbehold om at han fikk se deres. 

– Da ville de ikke ha resultatet likevel, sier han og ler.

Han mener resultatet fra gjettekonkurransen, er en god test på om juryen er i synk med flertallet.

– Samtidig er det ikke gitt at det er folkefavoritten som vinner, men ofte har jo folk ganske rett. 

NRK-journalist brukte KI som sparrings­partner i gravesak

Det finnes klare utfordrere til årets forhåndsfavoritt, mener Tobiassen. Han trekker frem saker som i mye mindre grad har fått samme nasjonale oppmerksomheten som aksjeskandale-saken. 

– En ting det er lett å se seg blind på, er at mange tenker at fjorårets store skandale automatisk er vinneren. Det er langt ifra alltid at det er den største saken fra fjoråret som vinner. For Skup-prisen er først og fremst en metodepris, understreker han. 

– Og det er veldig mange imponerende rapporter fra en del av regionavisene i år. 

Smart og enkelt

Blant de innleverte metoderapportene trekker han blant annet fram Bergens Tidenes «Når politiet dreper». Prosjektet handler om politiskytinger og avslører hvordan politibetjenter får snakke sammen før de avhøres etter å ha avført skudd.

Selv om funnene som er gjort i gravesaken er graverende, er det det store spennet i metoden Tobiassen biter seg merke i. 

– Alt fra 3D-modellering, til noe jeg har veldig sans for,  å dele ut flygeblader. 

Han forteller at BT-journalistene gikk rundt i gården der en mann ble skutt av politiet, og la ut flygeblader på fire språk. 

– Jeg liker det, for det er så enkelt, men samtidig slår det meg som veldig smart. 

Adresseavisens metoderapport «Milliardæren», der redaksjonen gir seg i kast med Trondheims nest rikeste mann, er også en rapport Tobiassen har latt seg imponere av. 

– De ettergår ham så grundig og systematisk. Avsløringene ligger i de hundre små detaljene heller enn én stor uetisk forbrytelse, det er ganske utrolig det de har fått til, sier han. 

Grunnfagsjournalistikken drukner

– Hvorfor er du så interessert i metoderapportene? 

– Det er masse å lære der. Ofte de små, konkrete tips. Det er alt fra nettsider til verktøy, til – ja, ta BTs flygeblader som et eksempel. Det er helt håndfaste og konkrete ting jeg kan stjele, bruke og lære av. Det syns jeg er kjempefint, svarer han og trekker fram enda en rapport:

Ny rekord: Ti Sujo-studenter kjemper om Skup-prisen

– DNs «Laksegriseriet», om lakseoppdrett er et godt eksempel på hvordan redaksjoner også bruker en annerledes metode, forteller Tobiassen. 

Rapporten inneholder omfattende beskrivelser av tanker rundt dokumentarfotografiets rolle i arbeidet med saken. Tobiassen mener det er en sjeldenhet i Skup-rapportene. 

– Litt på samme måte som det har vært få gode beskrivelser av hvordan redaksjonene jobber med mennesker og menneskemøter, legger han til og nevner samtidig TV 2s rapport om om to tvillingene Mille og Mina som døde av overdose. 

– Den syns jeg er kjempefin å lese, fordi de veldig åpent reflekterer rundt eget arbeid, og hvordan man har gått fram. 

Tobiassen mener grunnfagjournalistikken ofte drukner i all annen metode, grunnen til det, mener han, kan være fordi det rett og slett kan være vanskelig å sette ord på.

– Det er ikke akademisert som et fag i motsetning til mange andre ting innen journalistikken, som blir beskrevet som fagdisipliner, sier han og nevner datajournalistikk eller intervjuteknikk som to eksempler på sistnevnte.

Dele og lære

Tobiassen mener at metoderapportene ofte er klarere om hva som var formålet med sakene enn i det som kommer på trykk. 

– Paradoksalt nok finnes det flere eksempler på rapporter som er mer spennende å lese enn å lese sakene på trykk, forteller han før han legger til: 

– Jeg opplever at det er veldig mange rapporter som følger det som er intensjonen til Skup-ordningen med at vi skriver disse lange rapportene, heller enn at de bare skriver en nominasjonstekst. Det er tydelig at de som skriver er klare på at hele poenget med metoderapportene er å dele og lære. 

LES OGSÅ:

VGs graveduo: – Alltid noen som vet. Det handler om å finne dem