Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Fredrikstad Blad får kritikk i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for et intervju med poet og bokdebutant Elise Embla Scheele, som klaget avisa inn etter at hun følte seg kraftig feilsitert.
Avisa får honnør fra PFU for å ha rettet opp feilen raskt, men utvalget mener samtidig at selve avtalebruddet er alvorlig, og viktig å rette opp.
- Uheldig prosess
Scheele skal ha sendt tilbakemelding på sitatsjekk på e-post til avtalt tid, men skal ikke ha fått svar fra journalisten på den siste meldinga. Deretter ble saken trykket uten å ta med Scheeles rettinger.
Senere publiserte avisa en ny versjon av intervjuet, hvor de også beklaget at det første intervjuet var publisert.
Utvalget var delt i spørsmålet om hvor mye dette skulle ha å si, og mange sa de synes det var en vanskelig sak. Øyvind Kvalsnes, som representerer allmenheten i PFU, sa han hadde sympati med klager, og argumenterte for fellelse.
– Jeg blir nysgjerrig på prosessen, siden hun ikke får svar. Selv om hun har svart på en utradisjonell måte, ved å skrive om hele artikkelen, synes jeg ikke det er tilstrekkelig grunn til å gå videre uten å ta hensyn til hennes innspill, sa han.
– Det er ganske åpenbart at har vært uheldig prosess mellom journalisten og kilden, sa Anne Weider Aasen, som representerer redaktørene.
Hun stemte likevel for at rettelsen avisa hadde gjort var så grundig og at de egentlig har gjort mer enn de trenger, at de ikke skulle felles, men flertallet i PFU argumenterte for fellelse, enten brudd eller kritikk.
Annonse
– Ikke greit
Frilansjournalisten som skrev intervjuet mente Scheele hadde blitt gjengitt ordrett. Ifølge avisa skal hun ha sendt en egenskrevet versjon av intervjuet. I sitt tilsvar skriver avisa at «ingen av sitatene eller opplysningene i den ferdige saken fremstod som kontroversielle eller etisk problematiske på noen måte».
– I hvilken grad en klager syns noe er krenkende eller ikke, betyr ikke så mye. Det er hvorvidt noe er et brudd eller ikke som betyr noe, sa Kristin Hoff, som representerer allmennheten.
– Det det koker ned til for min del er ikke hva som er innholdet i sitatene. Journalisten lovet sitatsjekk, kilden leverte svar åtte timer før deadline, får ikke tilbakemelding og opplever å se saken uendret på trykk. Vi må ikke bagatellisere det, for det kan bety veldig mye for henne, sa Ekeberg og viste til at mange av sitatene handlet om Scheeles bakgrunn.
– Avisen har gjort klart premissene og inngått avtale om sitatsjekk. Redaksjonen avgjør, men i min bok har de brutt avtalen. Det er rett og slett ikke greit, sa Ekeberg.
Journalistens ansvar
Utvalget kunne altså godt forstå klagers reaksjon, og minnet i fellelsen om at det er journalisten som bærer ansvaret i kommunikasjonen, jamfør punkt 3.3. Dette selv om sitatsjekken går utover det som en sitatsjekk normalt skal bestå av, altså at kilden hadde skrevet om artikkelen:
«Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 oppfordrer særlig til å presisere overfor et intervjuobjekt hva som ligger i sitatsjekken og hvordan den gjennomføres».
PFU skriver:
«Pressens Faglige Utvalget viser til forholdet mellom mediene og kildene. Et ryddig forhold til kildene er viktig for at mediene skal beholde alminnelig tillit. I det påklagede tilfellet ble tilliten brutt, ved at en avtalt sitatsjekk, ikke ble fulgt opp».
Ifølge sakspapirene ble avisa overrasket over PFU-klagen:
«Dette er en overraskende PFU-klage å få på bordet, fordi feilen som er begått er grundig rettet opp i samarbeid med klager [...] Vi velger å ikke gå inn på klagens mange punkter, fordi vi anerkjenner at klager burde fått en tilbakemelding om sitatsjekken før saken ble publisert.»