Rohingya-flyktninger i USA saksøker Facebook og hevder selskapet gjør for lite for å fjerne hatefulle ytringer som bidrar til voldshandlinger i Myanmar.
Saksøkerne krever en erstatning på 150 milliarder dollar, noe som tilsvarer over 1.300 milliarder kroner.
I søksmålet hevdes det at hatefulle ytringer på Facebook har bidratt til diskriminering og vold mot rohingya-minoriteten i Myanmar.
Både militæret i Myanmar og lokale væpnede grupperinger deltok i 2017 i voldshandlinger som FN beskrev som folkemord. Flere hundre tusen rohingyaer flyktet over grensen til nabolandet Bangladesh.
Hendelsene førte til omfattende internasjonal kritikk både av militæret og daværende regjeringssjef Aung San Suu Kyi.
Hat og splittelse
Saksøkerne i USA viser også til det de omtaler som desinformasjon på Facebook som de mener bidrar til problemene.
– Den ubestridelige realiteten er at Facebooks vekst, drevet fram av hat, splittelse og desinformasjon, har etterlatt seg hundretusener av ødelagte rohingya-liv, heter det i søksmålet som ble fremmet i Los Angeles mandag.
Facebook har ikke svart på spørsmål om søksmålet fra nyhetsbyrået AFP. Lignende anklager er tidligere blitt fremmet av Facebook-varsleren Frances Haugen.
– Den versjonen av Facebook som eksisterer i dag, river samfunnene våre i stykker og bidrar til etnisk vold over hele verden, sa hun under en høring i Kongressen i USA i oktober.
Under høringen viste Haugen spesielt til situasjonen i Myanmar – og i Etiopia, der det er borgerkrig mellom regjeringsstyrkene og Tigray-folkets frigjøringsfront.
Avviser anklager
– Det vi så i Myanmar, og som vi nå ser i Etiopia, er bare de første kapitlene i en historie som er så skremmende at ingen har lyst til å lese slutten, sa Haugen, ifølge The Guardian.
I begge disse landene ligger etniske grupper i konflikt med hverandre. Og i begge landene har viktige aktører i konfliktene tidligere fått Nobels fredspris: Statsminister Abiy Ahmed i Etiopia, og den nå avsatte regjeringssjefen Aung San Suu Kyi i Myanmar.
Ledelsen i Facebook har avvist Haugens anklager. Toppsjefen Mark Zuckerberg skrev i et Facebook-innlegg at det ikke stemmer at selskapet prioriterer profitt høyere enn sikkerhet.
I Myanmar har selskapet tatt flere grep for å hindre hatefulle ytringer de siste årene. Men det er mange eksempler på at tiltakene ikke har fungert, ifølge nyhetsbyrået AP.
I slutten av november skrev AP at det var lett å finne trusler om drap og voldtekt på Facebook i Myanmar. Flere av disse var rettet mot motstandere av militærjuntaen som grep makten i landet tidligere i år.
«Ikke ta dem i live»
Et eksempel på slike truende ytringer er et bilde som ble lagt ut på Facebook 29. oktober. Det viser soldater som fører en gruppe menn, bundet og med bind for øynene, nedover en sti.
Teksten til bildet, på burmesisk, er «ikke ta dem i live».
Myanmar preges i dag av en situasjon der nye grupper av opposisjonelle har tatt til våpen, med håp om å fjerne militærjuntaen.
Samtidig fortsetter diskrimineringen av de muslimske rohingyaene. De nektes statsborgerskap og blir fortsatt utsatt for voldshandlinger begått av andre folkegrupper.
I 2018 hevdet FN-eksperter som gransket angrep på rohingyaene i Myanmar, at Facebook hadde spilt en rolle i spredningen av hatefulle ytringer.
Zuckerberg fikk spørsmål om dette under en høring i Senatet i USA en måned senere. Han svarte at Facebook hadde planer om å ansette flere burmesiskspråklige ansatte som skulle moderere innholdet på plattformen.
– Mangler ved rutinene
Hvor godt den opptrappede modereringen fungerte, er imidlertid uklart. Nyhetsbyrået AP har fått tilgang til interne Facebook-dokumenter der ansatte advarte om mangler ved de nye rutinene.
Frances Haugen har kritisert Facebook for å ha satset for mye på automatiserte systemer for å oppdage skadelig innhold. Slike systemer fungerer dårlig i samfunn med stort etnisk og språklig mangfold, mener hun.
Facebooks ingeniører har forsøkt å lære algoritmene burmesiske slanguttrykk for «rohingyaer» og «muslimer». Men systemene er ikke vanntette.
I en epost til AP opplyser Facebook at de også har satt sammen et team med over hundre personer som snakker burmesisk.
De har trolig en travel jobb med å sjekke hva brukerne skriver i Myanmar. Anslag fra selskapet NapoleonCat tyder på at det er over 28 millioner Facebook-brukere i landet.
