Færre med bonus og fri bil

Tiden for høy sigarføring og fete redaktørgoder ser ut til å være på hell.

De dårlige tidene i mediebransjen går også utover betingelsene til de redaksjonelle lederne. Stadig færre norske redaktører har avtale om bonus i sin ansettelseskontrakt. Det skjer også en oppbremsing i utbredelsen av bilordninger.

Det går fram av Norsk Redaktørforenings ferske undersøkelse av medlemmenes lønn og andre arbeidsvilkår i 2014. Tilsvarende undersøkelser gjennomføres hvert andre år.

[quote:1-left]

– Jeg tror nok at dette har sammenheng med at bonusutbetalinger vil oppfattes som umusikalsk i dårligere tider, når man samtidig kutter kostnader og tilbyr ansatte sluttpakker. Det samme gjelder bilordninger. Vi har inntrykk av at slike frynsegoder er på retur, sier assisterende generalsekretær i NR, Reidun Kjelling Nybø.

Til sammen 365 av 762 NR-medlemmer besvarte undersøkelsen som ble gjennomført av Infact i oktober. Svarprosenten på 48 er likt med nivået i 2012, men lavere enn i 2010 da 62 prosent av medlemmene svarte.

Hele 337, eller drøyt 90 prosent, oppgir at de har fast ansettelse i redaktørfunksjonen. De øvrige svarer at de har åremålsstillinger. 

4 prosent i året

Økningen i fastlønna til NRs medlemmer i perioden 2012-2014 har samlet vært på 7,9 prosent, eller 4 prosent per år. Det er tilsvarende lønnsutvikling som for perioden 2010-2012.

[factbox:1-right]

Gjennomsnittslønna for utvalget av redaktører i små og store mediebedrifter lå på 854.694 kroner i 2014. Enledere tjener ikke overraskende mer enn sjefredaktører og underordnede redaktører.

Redaktørene har hatt en lønnsutvikling som ligger litt over gjennomsnittet for journalistene de to siste årene. NJ/MBL-statistikken viser at journalistene samlet fikk økt fastlønna med 7 prosent fra inngangen av 2012 til årsskiftet 2013/14. Gjennomsnittlig fastlønn for NJ-medlemmene var da 543.392 kroner.

Lønnsnivået til NR-enlederne har økt med knapt 9 prosent fra 2012 til 2014, mens tilsvarende tall for sjefredaktørene er 6,6 prosent og for underordnede redaktører 7,6 prosent.

Statistikken kan tyde på at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er noe redusert, fra om lag 10 prosent i 2012 til 7,7 prosent i 2014. Tilsvarende tall i 2010 var imidlertid 6 prosent, noe som illustrerer en viss usikkerhet rundt tallgrunnlaget.

Færre med bonus

Totalt oppgir 16 prosent av svarerne at de har bonus knyttet til sin ansettelsesavtale. Tilsvarende tall i 2012 var 21 prosent, i 2010 24 prosent og i 2007 hele 33 prosent. Utbredelsen av bonuser er med andre ord mer enn halvert siden finanskrisen satte inn for seks-sju år siden.

[quote:2-left]

Andelen som har opsjonsavtaler holder seg stabilt på et minimum: 2 prosent i 2014, 3 prosent i 2012 og 2 prosent i 2010.

Når det gjelder hvem som har bonusavtaler er forskjellene stor mellom de ulike gruppene av redaktører. Blant enlederne er andelen 34 prosent, en liten nedgang fra 2012. For sjefredaktører med bonusavtale har nedgangen vært markant - fra 39 prosent i 2012 til 20 prosent i 2014. Blant de underordnede redaktørene er det drøyt 6 prosent som oppgir å være omfattet av en bonusordning.

– Det er helt naturlig at færre sjefredaktører, altså redaksjonelle toppledere, nå tar ut bonuser. Det er for dem de negative signalene kan være tydeligst. Bonuser har vært og er fortsatt mest utbredt blant merkantilt ansatte og blant ledere med merkantilt ansvar, sier Kjelling Nybø.

Mannsdominert bilordning

Andelen redaktører som har bilavtale synes også å være på retur. Nærmere 16 prosent oppgir å ha en slik avtale, mot 19 prosent i 2012. Tilsvarende nedgang var det også fra 2010 til 2012.

Forskjellen mellom gruppene av redaktører er – kanskje ikke overraskende – stor. Blant enlederne og sjefredaktørene er innslaget av firmabil betydelig høyere enn blant de underordnede. Det er også store forskjeller mellom kjønnene. Totalt 19 prosent av mennene og knapt 8 prosent av kvinnene har firmabilordning.

På spørsmål om ferievilkår, svarer 82 prosent av redaktørene at de har enten fem eller seks ukers ferie. Drøyt 15 prosent har mer enn seks uker og bare 3 prosent oppgir at de har fire uker eller mindre.

Flere resultater

Noen nøkkeltall fra NR-undersøkelsen i 2014:

* 23,4 prosent av svarene kom inn fra enledere, 21,8 prosent fra sjefredaktører og 54,8 prosent fra underordnede redaktører.

* 258 menn og 116 kvinner svarte på undersøkelsen. Det gir en kvinneandel blant svarerne på 31 prosent, noe som er litt over kvinneandelen i den samlede medlemsmassen (29 prosent). I 2012 var kvinneandelen blant dem som svarte 27 prosent.

* Gjennomsnittsalderen blant redaktørene som svarte er 48,2 år.

* Gjennomsnittlig fartstid i bransjen er 23,8 år. Mennene har lengst fartstid med 25 år - kvinnene i snitt 21,4 år.

* 2014-undersøkelsen bekrefter forskjeller mellom ulike typer medier. De som er yngst, med kortest fartstid i bransjen og kortest tid i nåværende stilling, er redaktørene i radio og nettpublikasjonene. Mønsteret var det samme i 2010 og 2012.

* Den største endringen når det gjelder alder er gjennomsnittsalderen på redaksjonelle ledere som jobber i avis med nettpublisering. Den har økt fra 46 år i 2012 til nesten 49 år i 2014. Gjennomsnittalderen på redaktører i radio har derimot sunket fra drøyt 46 år i 2012 til under 45 år i 2014.

[quote:3-right]

En viss usikkerhet

NR minner om at redaktørlønninger fastsettes individuelt. Med en svarprosent på rundt 50, er det statistiske og beregningsmessige usikkerheter knyttet til nøyaktig hvor representative gjennomsnittstallene er. De må derfor tas med de nødvendige forbehold, poengterer Redaktørforeningen.

– For øvrig har vi sett at uvanlig mange av våre medlemmer har skiftet jobb i 2013 og 2014. Mange av dem er fortsatt redaktør, men har flytter på seg enten internt eller i mediehuset eller konsernet, sier Kjelling Nybø.

Powered by Labrador CMS