Fikk harddisk med hemmelige politi­dokumenter på døra

Historien er som tatt ut av en journalistfilm:

Det banker på døra til journalist Sindre Leganger en ettermiddag. På den andre siden av døra står det en person med en harddisk i hånda.

Materialet som dukket opp på harddisken viste seg å være dokumenter og lydmateriale som gir unik innsikt i en av landets mest spesielle kriminalsaker.

«Norges farligste kvinne» 

Leganger og Svarttrost-kollega Ida Karine Gullvik møter Journalisten denne sommerdagen for å fortelle om deres nye podkastserie, «Mysteriet på rom 221».

Det har gått en stund siden det banket på døra til Leganger, og det er godt over et halvt år siden de for alvor gikk i gang med å se på hva som skjulte seg på disken Leganger fikk i hendene.

– Det var vilt å oppdage hva som faktisk var på den harddisken, sier Leganger. 

Journalistene holder tett om hvem det var som banket på døra den dagen. Materialet på harddisken viste seg å være såpass omfattende at det var vanskelig å sette av tid til å sette seg ordentlig inn i innholdet. 

Likevel har de nå fullført serien.

I løpet av sju episoder leder de lytterne med inn i etterforskningen av Elisabeth Aaslie, også kalt «Norges farligste kvinne».

På harddisken fant nemlig Leganger og Gullvik politiets etterforskningsmateriale i saken mot Aaslie.

De fikk tilgang til avgjørelser, metoder og logger, dokumenter som til slutt fikk Aaslie dømt til lovens strengeste straff på 21 års forvaring for to drap.

Hemmelig agent 

Ved hjelp av innholdet på harddisken har Svarttrost fått et unikt innblikk i politiets skjulte metoder.

Bretter ut livet i podkast: – Alle journalister bør få oppleve journalistikken fra «den andre siden»

– Det som gjorde denne saken interessant for oss var at politiet brukte veldig mye av verktøykassen sin i etterforskningen, forteller Leganger.

Han utdyper:

– Vi kjenner til de klassiske etterforskningsteknikkene til politiet som avhør og ransaking, men i tillegg har de en egen verktøykasse med skjulte teknikker, noe de brukte veldig mye i denne saken.

Ved å lese dokumentene fra harddisken finner Leganger og Gullvik ut at politiet har brukt en hemmelig agent i etterforskningen. Det viser seg at politiet satte ut en «undercover-agent» som i flere år har jobbet tett opp mot Aaslie, og som til slutt klarte å lure ut av henne det politiet mener er sterke bevis i saken.

– Vi snakket med en jusforsker som sa at spesielt agentvirksomhet har gått veldig under radaren her i Norge, noe som er selve hovedingrediensen i etterforskningen av Aaslie, forteller Leganger.

Agentvirksomhet er det som kalles for en ulovfestet metode, forklarer Leganger. Det til forskjell fra andre lovfestede teknikker som blant annet avlytting.

Men hva var det som gjorde at politiet gikk til det drastiske skrittet å infiltrere livet til Aaslie?

Det er et av spørsmålene de forsøker å svare på i løpet av podkastserien.

Tidlig avgjørelse 

Leganger og Gullvik satte opp en tidslinje for å forstå hva politiet gjorde når, og hvilke funn som gjorde at de tok neste skritt i etterforskningen.

– Vi så da nøyere på hva som skulle til for at politiet valgte å sette inn en hemmelig agent, sier Gullvik.

Journalistenes hypotese gikk ut på at grunnen til at politiet kobla på den hemmelige agenten i etterforskningen var fordi de hadde brukt opp alle de andre verktøyene. Men, viser det seg, det skjer veldig tidlig i prosessen.

Det går faktisk kun et halvt år fra dødsfallet, det som kickstartet etterforskningen, til politiet initierte agentoperasjonen.

– Det var veldig overraskende. Jeg ville tenkt at det er en siste utvei, og at det ville ta lang tid å få alt systemet rundt på plass før de plasserte ut en hemmelig agent. De har tatt opptak av alt, og alt må skrives ned. Det er i tillegg en del sikkerhetsutfordringer å tenke på, sier Leganger.

Politiet vil ikke bidra 

Journalistene har forsøkt å få politiet i tale, men de har vært avvisende helt fra start, forteller de.

– De har ikke ønsket å bidra, vi vet jo ikke helt hvorfor, sier Leganger.

Gullvik legger til:

– De sier det skyldes at saken er begjært gjenopptatt. Politiet har blitt utfordret på bruken av denne agenten i retten, og metodebruken kan også bli et tema i gjenopptakelsesbegjæringen.

Noe av det journalistene har problematisert i serien er at forsvarerne mener politiet gikk for langt i undercover-operasjonen, likevel får politiet støtte i retten for at det var innafor.

– Det er veldig interessant å høre hvordan agenten lager en forhistorie om at hun har en problematisk kjæreste. Så antyder hun for Aaslie at kanskje ting kunne vært enklere hvis han ble borte, forteller Gullvik.

Hun fortsetter:

– Er det en provokasjon at hun trigger Aaslie til å komme med forslag til hvordan hun skal kvitte seg med kjæresten, eller er det innafor?

Nesten 7000 sider

Det har blitt en del presseetiske diskusjoner i produksjonen av podkastserien, noe som også har ført til de at har måtte skrote mye spennende materiale.

– Vær varsom-plakaten er veldig nyttig, men samtidig forsvinner det ofte også ting som man gjerne skulle hatt med, sier Leganger.

Likevel, det er nok å ta av i det enorme omfanget av materiale. Selve samlingsrapporten var på nesten 7000 sider.

 I tillegg til dokumenter og rapporter inneholdt harddisken timevis med lydopptak.

– Mange av agentopptakene i seg selv er timelange. Politiet avhørte over 70 vitner i saken, vi har i tillegg alle avhørene på lyd, forteller Gullvik.

Det er snakk om en enorm ressursbruk fra politiets side, sier Leganger før han legger til:

– Så kan man jo si at det er ganske god bruk av penger for å stoppe en person som ifølge domstolen har drept to personer.

LES OGSÅ: 

Jon Gelius intervjuet seriemorderen for 37 år siden – så fikk han ham i tale igjen