Jon Gelius intervjuet seriemorderen for 37 år siden – så fikk han ham i tale igjen

I snart 40 år har NRK-journalist Jon Gelius fulgt med på saken om den dømte seriemorderen Arnfinn Nesset. 

Nesset, som ble dømt for å ha drept 22 sykehjemsbeboere i Trøndelag, har holdt seg langt unna media. 

I 40 år har han vært stille. 

Helt til nå.

For i løpet av den firedelte NRK-podkasten «Seriemorderen Arnfinn Nesset» får nemlig Gelius Arnfinn Nesset i tale. 

– Brast i gråt

Fascinasjonen for saken startet allerede da Gelius som ung journaliststudent intervjuet Nesset til en skoleoppgave. Gelius og tre medstudenter skrev om medieomtalen av det som på alle måter var datidens største kriminalsak. De ønsket å høre hva Nesset selv hadde å si om saken. 

87 år gamle Nesset tilstod drapet under etterforskningen, men trakk tilståelsene før rettssaken. I podkasten sier han ikke har tatt livet av noen, og at saken hans bør gjenopptas. 

Besøket i Ila landsfengsel gjorde et uutslettelig inntrykk på 23 år gamle Gelius. 

– Saken var høyaktuell da jeg gikk på journalisthøgskolen. Jeg visste allerede den gang at alle mediene var på jakt etter å få et intervju med ham. Han sa nei til alle, men han sa ja til oss fordi vi var studenter, og fordi vi kun skulle bruke intervjuet internt i skolesammenheng, forteller Gelius til Journalisten. 

Han fortsetter: 

– Det var sterkt å sitte og snakke med ham og se ham etter å ha sett ham på TV og i media, men det som gjorde sterkest inntrykk, som jeg husker godt, var at han midt i samtalen brast i gråt.

Elleville spekulasjoner

Gelius forteller om medietrykket som oppstod på begynnelsen av 80-tallet da det ble kjent at Nesset var siktet for å ha drept 22 eldre pasienter med gift. 

Han forteller om elleville spekulasjoner i media, ukritisk gjengivelse av mistankegrunner, om ting som ikke hadde rot i virkeligheten og en massiv forhåndsdømming av den daværende sykehjemsbestyreren.

– Det gjorde inntrykk å høre ham fortelle hvordan han hadde opplevd mediepresset den gangen, forteller Gelius. 

I arbeidet med podkasten har han gått gjennom haugevis av avisartikler om saken. Flere av dem, mener Gelius, ville ikke ha bestått en runde i dagens Pressens Faglige utvalg (PFU). 

NRKs mystiske lydmiljø i sjeldent intervju: Slik legger de «falsk lyd» på sportssendinger

– Jeg husker at vi som journaliststudenter var skremt av mediedekningen, jeg husker også at vi diskuterte vinklinger og oppslagene veldig nøye den gangen. Vi ble selvfølgelig overrasket over noen av oppslagene, og hvor langt de gikk i å nærmest felle dommen. 

Hemmelig adresse

Ideen om å prøve å få kontakt med Nesset har Gelius hatt en stund, og selv om vi er vant med å se Gelius som anker på Dagsrevyen, har jobben gitt tid og rom til å gjøre andre ting også de siste årene. 

Det førte også med muligheten til å begynne å lete. 

– Første ble jeg villedet, forteller Gelius. 

Han fortsetter: 

– Det ble påstått at Nesset bodde et spesielt sted i Norge, og jeg begynte å lete i det området, men det stemte ikke i det hele tatt, for han bor på hemmelig adresse med nytt navn. Det gikk en stund før jeg fikk sirklet ham inn via gode kontakter.

Gelius ringte Nesset i flere dager uten å få svar, men en kveld da Gelius var på vei hjem fra jobb ringte han tilbake. 

– Da sa han bare: «Hei, det er Arnfinn» .

Var skeptisk

Nesset visste ikke hvem det var som hadde forsøkt å få tak i ham, og ble overrasket da han hørte at det var Gelius. 

Møtet på Ila husket ikke Nesset noe særlig av, og selv om han var skeptisk til tanken om å snakke med en journalist, gikk han med på å ta en bakgrunnsprat med Gelius dagen etter. 

– Den første gangen vi møttes snakket vi i halvannen time. 

På det tredje møtet fikk Gelius med seg en fotograf fra NRK for å filme. 

At intervjuet skulle ende i en podkast var en idé fra redaktør for Nyhetsdivisjonen i NRK, Knut Magnus Berge.

– Han sa til meg: «Jon, du sitter jo med mye og nytt stoff. Skal du ikke prøve å lage en podkast?» 

– Nei, sa jeg. Jeg hadde aldri laget podkast. Men så oppfordret han meg til det, og så gjorde jeg det, og det angrer jeg ikke et sekund på, sier Gelius i dag.

Den ferske 60-åringen legger til: 

– Jeg er nylig «oppgradert til 6.0», og det å samtidig starte på en helt ny plattform er jo et kvantesprang, men jeg syns det har vært kjempemorsomt, det gir så absolutt mersmak.

Hatet hvordan miljøet ble skildret – laget feelgood-podkast fra livet rundt fattigdomsgrensa

Spent

Når Journalisten slår på tråden, er NRK-journalisten på vei for å møte nettopp Nesset igjen.

De har hatt jevnlig kontakt de siste månedene, forteller Gelius. 

Han har ikke tatt stilling til Nessets skyld eller uskyld i saken, men ser likevel grunn til å stille spørsmålstegn ved avhørsmetoden Nesset ble utsatt for. 

– Avhørsmetodikken sammenlignes med avhørsmetodikken i Birgitte Tengs- saken. Det er det som har gjort at Nesset og hans advokat nå mener at det er grunn til å se på saken på nytt, sier Gelius. 

Han presiserer: 

– Vi i NRK forholder oss til at Nesset ble dømt for 22 giftdrap. Han har sonet i 20 år, pluss sikringa si. Han har vært en fri mann i 20 år og hevder fortsatt at han er uskyldig, men han er altså domfelt som seriemorder. 

– Han er jo en skrøpelig mann. Men hodet er helt på plass. Jeg er litt spent på å høre hvor mye han har fått med seg, og hva han tenker, sier Gelius om dagens møte. 

Lyden som forsvant

Selv om Gelius har fått til mye som andre journalister bare kunne drømt om å få til i denne podkasten, er det likevel noe som plager ham. 

For, møtet mellom den unge Gelius og Nesset på Ila ble tatt opp på lyd.

– Du har lett etter lydopptaket?

– Du må ikke minne meg på det. Jeg har lett. Vi hadde intervjuet på bånd, og jeg har lett i alle flyttekasser, men jeg finner det ikke.

– Det satt langt inne før jeg begynte å fortelle om dette, men jeg er redd det lydopptaket er slettet. Du kan jo selv tenke deg hvordan det har vært for meg, sier Gelius, og ler litt før han legger til:

– Det er et ordtak som heter «evig eies kun det teipte». Det gjelder ikke i denne saken. 

LES OGSÅ:

Bretter ut livet i podkast: – Alle journalister bør få oppleve journalistikken fra «den andre siden»