Fotograf Tom-Egil Jensen har satset millioner på oppussing og etablering av sitt eget medieverksted.

Fotograf med eget verksted

Tom-Egil Jensen forlot VG og satset millioner av kroner og utallige dugnadstimer på Fredrikstad Medieverksted.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Jeg tror det er viktig at flere fotografer gjør som meg: Bygger opp små enheter, og skaper arbeidsfellesskap der man kan steppe inn for hverandre, sier Tom- Egil Jensen.

For fire år siden tok han sluttpakke etter 19 år som fotograf i VG. Da hadde han allerede kjøpt et gammelt nedslitt fabrikklokale midt i hjembyen Fredrikstad. Som ivrig handyman ville han først og fremst ha et sted å skru. Men urolige tider i bransjen og nedbygging av avisenes fotomiljøer fikk Jensen på andre tanker. I dag er bygget, som først huset Union Metallstøperi og sist ble brukt av motorsykkelklubben Outlaws, blitt til Fredrikstad Medieverksted (FMV). 

– Da det ble snakk om sluttpakker tenkte jeg det var bedre å satse på å lage et senter for fotografer og visuell kommunikasjon nå mens jeg er i 40 åra, enn å bli outsourcet som 50-åring.

Nå sitter gründeren og eieren i en rød sofa og forteller om hvordan 260 kvadratmeter i fryktelig dårlig stand ble forvandlet til rustikke kontorer, kjøkken, og studioer. Et fellesskap der han i øyeblikket har fått to andre fotografer, samt et par arkitekter, en teaterprodusent, et modellbyrå og en stylist på laget.

Ekstrem oppussing

Rønna kostet én million, siden har han brukt fem-seks til på å sette det i stand. Jensen er opptatt av design og interiør. Det bærer stedet preg av. Dører og annet er spesiallaget på stedet. Mer enn 7000 timer er gått med til oppussingen. I praksis var det hele ferdig i januar 2010.

– Det morsomme med å være så kompromissløs er at det tiltrekker seg mange flinke fagfolk som bidrar med sine kunnskaper. Men samtidig kom finanskrisen og banken trakk seg ut. Heldigvis fikk vi etter hvert Berg Sparebank i Halden til å finansiere prosjektet.

Jensen innrømmer at starten har vært knalltøff. Alle penger er gått til å utvikle produktet, det har ikke vært midler til markedsføring. Først nå begynner han  å merke at folk er klar over FMVs eksistens. Samtidig har krisa i mediebransjen ført til færre oppdragsgivere og dårligere honorarer. Selv om han synes mest om mediejobber, har han derfor måttet sikte mer inn mot næringslivet enn tanken var.

– Det som er mest morsomt får vi minst betalt for. Men jeg gjør fortsatt litt for VG, og en del for  fagpresse. Det som var bra i VG var alle de gode kollegene som raust delte kunnskaper og inspirasjon. Og jeg har fortsatt lyst til å skape noe tilsvarende her. Vi ser at aviser bygger ned fotoavdelinger og kvitter seg med faste fotografer. Jeg er redd det kommer til å bli langt flere frilansere i framtida. Da blir det viktig å ha arbeidsfellesskap som dette. Et sted der folk kan leie et kontor for en lav penge og ikke minst leie avansert utstyr etter behov.

Tre bein

Midt i det store studioet troner en gedigen lampe. Og Jensen kan stolt avsløre at han via Interfoto fikk en studioavtale med Broncolor, som er en ledende leverandør av lampe- og blitztekonologi.

– Dermed kan vi tilby det aller råeste utstyret som finnes til frilansere eller andre som ikke har dette sjøl. Og vi bistår også med ekspertise. Vi har all verdens typer belysningsutstyr slik at hvem som helst kan gjøre et stort opptak og påta seg store jobber selv om man ikke har slikt utstyr selv.

Flere bein å stå på har så langt vært avgjørende for at virksomheten går rundt. FMV har tre hovedpilarer. En er utleie av utstyr og lokaler, til arbeid, kursing eller mer festlige sammenkomster. Den andre er at Jensen og hans to fotografkolleger Ove Tøpfer og Linn Cathrine Olsen (som også jobber for VG) påtar seg fotooppdrag. Den tredje er workshops og kurs, rettet både mot amatører og profesjonelle. For eksempel har hele fotoavdelingene i VG og Scanpix vært og lekt seg med lysutstyret, og fått opplæring i rask, optimalisert og avansert bruk av photoshop, som er Tøpfers spesialitet.

Går det som Jensen ønsker vil FMV tiltrekke seg nye brukere og enda flere faggrupper i framtida.

– Fortsatt er vi i støpeskjeen. Jeg skulle gjerne hatt inn folk som kan filmspråk. Hvis vi i tillegg har grafiske designere og folk som har bred weberfaring, kan vi lage ferdige pakker for mediehusene kan kjøpe, selv om de pr i dag sannsynligvis ikke betaler spesielt mye.

Han leste reportasjen om fotojournalistikkens framtid i siste Journalisten med stor interesse. Jensen savner mer debatt om innhold og kvalitet, men erkjenner samtidig behovet for å bli fortrolig med nye plattformer.

– Vi som har vært med en stund har to valg slik jeg ser det. Enten bli en bitter gammel mann som synes alt bedre før. Eller bli en liten vampyr og sette deg i nakken på de unge som er fulle av kunnskap, og suge til deg litt av den boosten og forsøke utvikle deg sjøl.

Optimister

Både Jensen og kollega Tøpfer synes nettbrettene gir fotografene grunn til optimisme.

– Leserbrett er en god ting, iallfall for fotografi. De fantastiske skjermene gjør at det må ha kvalitet på bildene. De som klarer å  servere både kvalitet og innhold går av med seieren. Det blir mye jobb for fotografer i framtida. Det er hevet over enhver tvil, mener Tøpfer.

– Iallfall for dyktige fotografer. Bildeansvarlig Thomas Andreassen i VG+ forteller meg at de sliter. Er det et dårlig shoppa bilde, eller et dårlig tatt bilde, så skriker det mot deg. Det å få jevn høy standard på bildene som brukes på leserbrettene er vanskelig. Leserbrett er Guds gave til gode fotografer, fordi det er så avslørende, sier Jensen.

Han beit seg også fast i frilanseren Marte Christensens fortelling om hvordan dørene var stengt da hun kom tilbake fra mammapermisjon. I en situasjon der de faste jobbene bare blir færre og konkurransen større mellom fotografene mener han nettopp et konsept som FMV kan være løsningen for flere.  

– Det Christensen forteller er alarmerende. Jeg tror det blir viktig at flere forsøker å bygge små miljøer der fotografer går sammen. Og at man opparbeider et apparat slik at man ikke stiller lengst bak i køen om man skulle bli syk eller gravid. Slike det er nå er det ute av syne, ute av sinn.

Powered by Labrador CMS