Frekk finte fra Finans- departementet

Regjeringen vil opprette et nytt, oppdatert og allment tilgjengelig aksjonærregister. Det er bra. Men hvorfor vil man først stenge det registeret som allerede finnes?

Etter at journalist Vegard Venli i Kommunal Rapport ba om innsyn i Skattedirektoratets aksjonærregister, foreslo Finansdepartementet tidligere i år å gjøre opplysningene i registeret taushetsbelagte.

Det var og er ulogisk. Opplysninger om aksjeposter og eierinteresser er offentlig informasjon, tilgjengelig blant annet gjennom selskapenes aksjebøker. Forslaget fikk da også sterk kritikk, blant annet fra Justisdepartementet.

Nytt aksjonærregister

Regjeringen har åpenbart lagt dette til side. I stedet kommer de, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, tilbake med to nye forslag.

For det første annonserer Regjeringen at de vil «utgreie» et nytt, oppdatert og allment tilgjengelig aksjonærregister. Det er et forslag vi støtter fullt ut.

Utfordringen er at mens dette forslaget utredes, vil Regjeringen stenge det registeret som faktisk eksisterer i Skattedirektoratet.

Det skjer gjennom et forslag om en ny unntakshjemmel i offentlighetsloven, et forslag som ikke er sendt på høring, og som det ikke var mulig for medieorganisasjonene eller andre med interesse for innsynsspørsmål å få diskutert med finanskomiteen i forbindelse med høringsrunden for revidert nasjonalbudsjett.

Sjakk matt

De potensielle kritikerne av forslaget var i realiteten stilt sjakk matt. Dette mener vi er en helt uholdbar lovprosess og – ikke minst – et helt unødvendig lovforslag.

Det er grunn til å frykte at mens tilgangen til det registeret vi faktisk har, skal stenges, vil det ta tid å få utredet og etablert det registeret som Regjeringen har som ambisjon å få på plass.

Forslaget bygger ikke på noen andre begrunnelser enn dem som departementet i sin tid brukte for å foreslå taushetsplikt.

Det dreier seg i hovedsak om rent praktiske betraktninger, og at innsynsbegjæringer vil medføre merarbeid for etaten. Det siste kan enhver offentlig etat bruke som argument mot innsyn, uten at det normalt tillegges særlig stor vekt. Det er trolig heller ikke mye merarbeid en innsynsrett vil påføre skattemyndighetene.

– Ikke til troende

Enklest kan dette gjøres ved at det én gang pr. år, altså kanskje bare én eller to ganger før et nytt register er på plass, gjøres et elektronisk uttrekk av et sett opplysninger som viser hva enkeltpersoner har av aksjeinteresser. Dette uttrekket kan gjøres elektronisk tilgjengelig.

Det er ikke snakk om en stor og komplisert operasjon, og Regjeringens argumentasjon på dette punkt står ikke til troende.

Vi håper derfor Stortinget avviser Regjeringens forslag om å endre offentlighetsloven og redusere muligheten for innsyn i privat interessenters aksjeeierforhold.

Kristine Foss er juridisk rådgiver i Norsk Presseforbund

Arne Jensen er generalsekretær i Norsk Redaktørforening

(Kommentaren er også publisert i Aftenposten 23. mai)