Motstrøms på papir

Så klabert er det fordel å ha abonnenter som ikke selv må åpne lommeboken. Det finnes det flere nisjeaviser som kan fortelle om. At det er mamma og pappa som betaler, er jo ikke stort annerledes enn om det er arbeidsgiveren, bortsett fra skatt. Men det i seg selv, er neppe årsaken til at Aftenposten Juniors opplag har steget fra 13.698 i lanseringsåret, til 21.817 i fjor.

- En faktor kan være at vi har veldig tett kontakt med leserne våre. Vi spøker med at vi ikke skriver en eneste setning uten å først ha spurt et barn. På den måten får vi ærlige tilbakemeldinger, sier ansvarlig redaktør Guri Leyell Skedsmo.

Må gjøres forståelig 

Redaksjonen hun leder består av to journalister, en reportasjeleder og en designer. Sammen lager de ukeavisen for barn som går på barneskolen. Tilbakemeldingene søker de hele tiden. Som når de er ute på reportasjer. Da besøker de gjerne skoler for å høre hva leserne mener de gjør riktig og hva de gjør feil. På den måten blir barna lyttet til og tatt på alvor.

Journalistisk mener redaktøren de ikke står tilbake for noe. De har tilgang til arkivet til Aftenposten, men fordi journalistikken må fattes i korthet, og være forståelig, begynner de gjerne på skratsj.

- Det må gjøre noe med oss som journalister når vi kanskje en gang seinere begynner å jobbe journalistisk mot et voksent publikum, sier hun og viser til at de i redaksjonen blir sjerpet på å skrive kort og konsist.

Selv om avisen retter seg mot barn, blir den også vurdert på linje med de voksne. Det er litt ekstra stas i disse dager. Junior er nominert under konkurransen Newsawards i kategorien «International Newspaper of the Year».  Konkurrentene om prisen som deles ut i slutten av april er ingen ringere enn blant annet Frankfurter Allgemeine Sonntagzeitung og Welt am Sonntag for å nevne noen.

- Det er veldig moro, og så gjevt selskap.

​
​Analoge unge

Avisen har tidligere hentet hjem priser, både nasjonalt og internasjonalt, og så kommer stadig flere internasjonale mediehus til Oslo for å lære av motstrømsproduktet. For det er ikke mange papiraviser som kan vise til opplagsvekst på over ti prosent. Men for leserne er det essensielt at produktet kommer på papir.

Selv om Skedsmo og hennes stab skal i gang med å vurdere den digitale fremtiden til avisen, og selv om avisen er blitt en del av Aftenposten Forlags magasinapp, er det papir leserne vil ha. Redaktøren forklarer at det skyldes flere ting. Den viktigste for de unge leserne er nok at det ikke stilles noen betingelser om de setter seg ned og leser en avis eller en bok. Med for eksempel nettbrettet kan begrensninger i form av tid bli presentert.

En annen fordel med papiret er at det er redigert med en klar begynnelse og avslutning. Digitalt er det ofte mange distraksjoner. Og det er bare ett tastetrykk eller tre unna Mine Craft.

- Med digital plattform er det lettere å surre seg bort. Men det er jo ikke så mystisk heller, for barna har ikke sluttet å lese bøker.

Redaktøren vektlegger at det er langt fra bare gladsaker i avisen. Redaksjonen tar gjerne for seg kampene i Syria. Særlig er de opptatt av det hun kaller løsningsorientert journalistikk. Altså – slik løste de problemene på den skolen, ungdomsklubben eller vennegjengen. Den type saker er redaksjonen alltid på jakt etter. Særlig er det historisk uvanlig, for når mobbeproblematikken er på agendaen er det liten eller ingen tradisjon for å spørre barna. Når redaksjonen er på skolebesøk kan de spørre om de for eksempel kjenner til det som skjer i Ukraina.

- Og så sier de ja før det kommer mange spørsmål. Disse spørsmålene bruker vi gjerne til å intervjue eksperter.

Vil bli større

I forkant at klimatoppmøtet i Paris tar Aftenposten Junior klimautfordringene og mulige løsninger med hjelp fra journalist og kommentator Ole Mathismoen. Det løsninger er viktig del av journalistikken. Håpet må holdes levende.

Guri Leyell Skedsmo har så langt kunne feire opplagsvekst hvert eneste år siden starten av avisen. Det har hun tenkt å fortsette med. Så langt i år ligger veksten på samme nivå som i fjor. Og snart kommer høsten med skolestart, som er den beste perioden for Aftenposten Junior.

Målet er å fortsette veksten ytterligere. Barneavisen har i dag større spredningsområde enn tanteavisen, og redaktøren hadde gjerne sett det ble enda større. Kanskje gjennom samarbeid med de øvrige regionavisene i konsernet.

- Kanskje kunne vi laget regionale utgaver, sier redaktøren.

BT tygger på tanken

Det er tanker også sjefredaktør Gard Steiro i Bergens Tidende har gjort seg. Han synes Junior er en god avis for barn og er imponert over arbeidet som er gjort med avisen.

- Jeg tror det er en mulighet. Vi har diskutert en del ganger om vi skal lage en egen versjon i Bergen. Men da er det viktig å ha en lokal vinkling fra Vestlandet, sier han og understreker samtidig at det ikke foreligger noen konkrete planer.

Om det skulle skje må det i så fall være i samarbeid med Aftenposten. Og da er det ikke sikkert at Aftenposten-navnet vil bli værende i avishodet.

- Vi må sette opp ett regnestykke for å finne ut av om det er marked for en slik avis også her.