Skup-innleder nektes innreise

Til helgen arrangeres gravekonferansen Skup i Tønsberg. På programmet står blant annet seminaret «Krig, løgn og Youtube», som en del av Frie medier-konferansen. Den arrangeres i samarbeid med Utenriksdepartementet (UD) og Institutt for Journalistikk (IJ).

Møttes i Brasil

En av innlederne på programmet er syreren Hamoud Almahmoud, som jobber som redaktør i magasinet Aliqtisadi. Publikasjonen beskrives av Wikipedia som en arabiskspråklig næringslivsavis etablert i 2004.

Almahmoud jobber også i det arabiske svaret på Skup, Arab Reporters for Investigative Journalism. Han har base i Amman, Jordan.

Få dager før gravekonferansen Skup er det imidlertid usikkert om journalisten får delta. Han nektes nemlig innreise til Norge og Schengen.

– Det er usikkerhet eller frykt i Schengen for at han kan hoppe av, sier Jens Egil Heftøy i Skup. Han møtte syreren under den internasjonale gravekonferansen i Brasil i fjor:

– Dette er en mann vi kjenner, har jobbet med og som vi stoler på.

Syria-dekning

Heftøy var senest i kontakt med Almahmoud søndag. Utenriksdepartementet har ifølge Heftøy gitt råd til den anken som nå er levert inn den norske ambassaden i Jordan. Det er UDI som behandler innreisetillatelsen.

Heftøy mener det er spesielt at en syrisk journalist nektes innreise til et arrangement om frie medier, finansiert av norske myndigheter. En halv million kroner er bidraget fra UD.

– Seminaret handler om hva som skjer med journalistikken når det ikke fins vestlige medier inne i Syria. Tredjehåndskilder og propagandaapparater gjør det vanskelig å vite hva som er fakta og ikke. Her har vi en syrisk journalist som kjenner forholdene godt fra innsiden, sier Heftøy.

Også den svenske journalisten Magnus Falkehed som sammen med fotograf Niclas Hammarström satt 40 dager i fagenskap i Syria i fjor skal delta på seminaret. 

– Utenriksdepartementet har støttet konferansen «Frie Medier» i flere år. Dette er et viktig tiltak for å øke samarbeid og kompetanseutveksling mellom journalister i nord og sør, og for å styrke ytringsfriheten globalt. Ytringsfrihet er en sentral del av Norges arbeid for menneskerettigheter og demokrati, sier Utenriksdepartementets pressevakt Astrid Sehl. 

Retur må sannsynliggjøres

Justisdepartementet sier det er UDI som behandler visumsaken. De viser til at de av personvernhensyn ikke kan kommentere søknaden fra Almahmoud. Men på generelt grunnlag sier UDI at de er forpliktet til å vurdere om søkeren kommer til å reise tilbake til hjemlandet etter endt besøk.

– Dersom dette ikke er sannsynliggjort, innvilger vi ikke søknad om visum. I denne vurderingen ser vi på de generelle forholdene i søkerens hjemland, og det innebærer at dersom vedkommende er bosatt i et land eller kommer fra et land hvor vi har erfaring med at flere ikke reiser tilbake etter visumbesøk, som for eksempel et konfliktområde, er det mindre sannsynlig at han eller hun får visum. I tillegg ser vi på søkerens individuelle tilknytning til hjemlandet, for eksempel arbeid og familie. Hva binder vedkommende til hjemlandet? Dette veier vi opp mot formålet med reisen, sier enhetsleder Steinar Munch Rotevatn i UDI.

Norske myndigheter mottok i fjor 185.000 visumsøknader hvorav rundt 95 prosent ble innvilget.