Når man har det riktig hyggelig går som kjent tiden alt for fort. Bare få av oss er forunt å ha en klokke som sprinter også når det ikke er særlig hyggelig.
Eks-BT-redaktør Hans Erik Matre, som nå er i Schibsteds konsernledelse, som helt til nå hatt eget TV-program om presseetikk, og som er utsett av regjeringen til å passe på nasjonens verdier, har tydeligvis en slik klokke.
Etter at forlagsdirektør Andreas Skartveit gikk til frontalangrep på Matre i siste utgave av Journalisten, og ba ham om å trekke seg fra verdikommisjonen, har de to møttes til et par runder i radio og TV.
Jeg skal ikke legge meg opp i sammensetningen av verdikommisjonen. Den vil sikkert få like stor plass i Norgeshistorien som Brustad-bua, og reguleringen av salg av ost og pølser på søndagene. For meg må Bondevik-regjeringen ha akkurat hvem som helst i sine verdi- og pølsekommisjoner.
Men når Matre på direkten i NRKs Redaksjon 21 blåser i barten over at noen er interessert i 20 år gamle politivoldsaker i Bergen, foreldede saker som han nærmest ikke har hatt noe med å gjøre, er det på tide å spørre om Matre snakker mot bedre vitende.
Det er riktig at det nærmer seg 20 år siden de første rapportene om systematisk vold ved Bergen politikammer sjokkerte nesten alle unntatt løpeguttene for Bergen politikammer.
Bergenspolitiets motangrep - som førte til de såkalte boomerangsakene - er imidlertid så langt fra 20 år gamle. Ivrig applaudert av Bergens Tidende sjikanerte Bergens-politiet i en årrekke de to voldsforskerne i Bergen, Edvard Vogt og Gunner Nordhus. For riktig å undergrave deres posisjon som jurister og forskere, kunne BT i en nesten evigvarende føljetong også skrive annet diskreditterende om de to. Helt til - og kanskje også etter at sakene ble definitivt henlagt av politiet - fikk Bergens befolkning inntrykk av at de to også var økonomiske svindlere.
I 1988/1989 - for ti år siden Matre - fikk Bergens-politiet dømt de to forskerne. Boomerangen var returnert.
22. april 1996 - for mindre enn to år siden, mens Hans Erik Matre var sjefredaktør i Bergens Tidende begjærte forskernes advokater saken gjenopptatt for å få den absurde dommen omstøtt.
Gulating lagmannsrett avviste gjenopptagelsesbegjæringen i april året etter. Ingen behøver å være i tvil om hvilken side BT sto på, også under Matre.
Nå har Høyesterett som kjent talt. Høyesteretts dirrende pekefinger rammer også Bergens Tidende med full kraft.
Edvard Vogt skrev også brev ved et par anledninger til Matre, i håp om at han var et fornuftig menneske, som i kraft av sin redaktørposisjon kunne stagge avisens bullterriere. Svar fikk han aldri. Matre sendte brevene videre til sine krimreportere.
Rett skal være rett. Matre skal ikke bære all skyld - langt fra all skyld - for BTs samrøre med Bergens-politiet. Men han hadde alle muligheter til å rydde opp, og forsømte dem. Til Journalisten i forrige utgave sa Matre at han sto for det han hadde gjort som redaktør i BT, og at hans meritter var å finne i spaltene. Det er OK, og et ærlig og godtagbart svar.
Det er det ikke når han løper fra boomerangsakene som om de tilhørte tiden før reformasjonen.
Den nye BT-redaktøren Einar Hålien, vil rydde opp. Det er bra. Så får vi heller bære over med at han nylig skrev i sin avis at voldsforskerne i Bergen hadde så dårlige metoder i sin forskning. Akkurat den juridiske metodikk tror vi faktisk at jusprofessorene Anders Bratholm og Tore Hansen kan mer om enn Einar Hålien.
JOH
