Hva med pressens rolle, Øgrim?

Helge Øgrim beskriver mitt forslag om i større grad å straffeforfølge personer som truer eller fremsetter rasistisk ytringer på nett, som skuebrød.

Les også: Rettvern

Lar vi være å sende politiet på de verste sinnataggene, for å bruke Øgrims ord, godtar vi at noen skremmes ut av samfunnsdebatten, og at noen må leve med trusler og rasisme hver dag. Det er et demokratisk problem.

Derfor har jeg etterlyst flere virkemidler fra norske myndigheter, som for eksempel en nasjonal strategi mot hets og hatefulle ytringer, antidiskrimineringsarbeid mye tidligere inn i skolen og lovfestet antidiskrimineringsarbeid i kommunene og i det offentlige ellers. I tillegg er det viktig å straffe de mest ekstreme hatefulle ytringene. Retten til et effektivt vern mot hatefulle handlinger eller ytringer er en fundamental menneskerett, og en forutsetning for et sunt demokrati. Den rettigheten er like viktig som retten til å ytre seg fritt.

Øgrim skriver at vi må “stramme opp debatten i redigerte medier, slik at avstanden til hets i personlige fora blir tydeligere. Og imøtegå fordommene.” Det er fine ord, som jeg håper at fylles med innhold. Derfor vil jeg gjerne spille ballen tilbake til Øgrim: Er denne oppstrammingen av debatten et arbeid som pågår? Er det noe de ulike mediene enes og arbeider sammen om? Hvem er involvert? Hvordan skal moderering skje i praksis?

Det er ikke greit at noen kan sitte foran pc-en og spy ut rasisme og hat i offentligheten, uten at det får konsekvenser for de som helt klart går over streken. Jeg har lenge etterlyst et mer aktivt og målrettet arbeid fra norske redaktører og norske presse, fordi de har en unik mulighet til å gjøre noe med det som er en stor samfunnsutfordring. Jeg gleder meg til Øgrims svar.

Sunniva Ørstavik er likestillings- og diskrimineringsombud.