Hvordan en mann og hans hund utfordrer etablerte medier

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Inn en bortgjemt dør og tre etasjer opp, her har enmannsredaksjonen til Jessheimpuls funnet seg til rette midt i sentrum av byen som kun har vært by i 12 år. Men også en by som i løpet av disse årene har utviklet seg til å bli en av Norges raskest voksende.

I dag bor det drøyt 24.000 innbyggere innenfor bygrensen. Til sammenligning var det cirka 6500 innbyggere i tettstedet Jessheim da jeg startet som journalist (og etter hvert også mørkeromsmedarbeider) på lokalkontoret til Romerikes Blad (RB) høsten 1992. 

Stengte dørene

Perioden før Jessheimpuls ble tilgjengelig på de første mobilskjermene i april for seks år siden, hadde det oppstått et journalistisk tomrom på Jessheim. 

RB som ble startet opp på Jessheim i 1902, hadde for lengst flyttet hovedkontoret til nabobyen Lillestrøm (etter en sammenslåing med Akershus Arbeiderblad), og lokalkontoret som tidligere hadde utgjort en hel egen redaksjon, var nå nedlagt. Å stenge Jessheim-kontoret hadde Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB) også valgt å gjøre noen år tidligere.¹

Begge avisene dekket fremdeles både Jessheim og Ullensaker kommune, men en av dem som ikke var fornøyd med status var Øyvind Mo Larsen, som på dette tidspunktet jobbet som journalist i RB. 

Først forsøkte han, nok en gang, å overtale egne redaktører til å satse mer på Jessheim. På eget initiativ laget han et arbeidsdokument som forholdsvis detaljert beskrev hvordan RB kunne, og burde, dekke Jessheim og omegn. Men i egen avis fikk han ikke gjennomslag for disse ideene. 

Frustrert, men også inspirert, delte han tankene med Tore Kværner, investor, eiendomsutvikler og Jessheim-patriot. Resten er lokal mediehistorie.

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Alternative nyheter 

I et arbeidsnotat som ble laget i 2018, et notat som bygger videre på planen Mo Larsen presenterte for RB, står det:

«Ideen: En avis på nett som fyller et behov for lokale nyheter hos folk i det vakuumet RB og EUB har etterlatt seg da de dro fra byen. Et engasjerende alternativ til lokale nyheter – gjerne med et skråblikk – om Jessheim (og til en viss grad omegn).» 

Visjonen var: «Jessheimpuls – byens beste lesealternativ.» 

Noen uker før påske er jeg på vei inn den bortgjemte døra og opp de tre etasjene på Jessheim, og blir møtt av Asti, redaksjonshunden², som sammen med ansvarlig redaktør Mo Larsen utgjør redaksjonen. 

– Et bukkeritt, slik beskriver redaktøren årene som har gått.

En opptelling gjort ikke så lenge før jeg dukket opp, viste at det siden starten er publisert 2660 artikler. 2617 av dem signert redaktøren. Med hovedfokus på kultur, byutvikling, folk og politikk.

– Jeg har et produksjonskrav på meg selv, det er fra én til tre saker om dagen. Snittet er nok to, og så blir det gjerne tre hvis jeg kommer over noe som kan løses enkelt. 

Men, legger han til:

– Hvis jeg ikke føler at det jeg holder på med er bra nok, legger jeg det til side.

Møtt med skepsis 

Mange var skeptiske da planene ble kjent. Noen var skeptiske til hvem som sto bak økonomisk, noe vi snart skal komme tilbake til, andre til økonomien i prosjektet. Selv om både RB og EUB i 2018 hadde trukket seg ut av Jessheim og dekket byen fra sine respektive hovedredaksjoner, var ikke kampen om annonsørene trappet ned.

Alene på Jessheim fikk avisen heller ikke være lenge. Et halvt år etter at Jessheimpuls gikk live, åpnet RB dørene til sitt nye lokalkontor på Jessheim. 

Likevel, seks år senere, mener Mo Larsen at de har klart å bevise at avisen har livets rett. 

– Jeg tror vi står ved terskelen til noe. I 2024 vil noe skje. Målet er å gå rundt, og jeg tror vi skal komme veldig nærme det i inneværende år. 

2023 ble også et år med negative tall, men tallene var nærmere null enn tidligere år. Det som løfter resultatet, er brukerinntektene. Antall abonnenter er nå i et område hvor Jessheimpuls kan være kvalifisert til pressestøtte. Om det ikke skjer i inneværende år, bør det absolutt være realistisk i 2025. Da kan mye endre seg. 

Større potensial mener redaktøren det også er på annonsesiden. Manglende kapasitet gjør at salget i dag i all hovedsak dreier seg om annonsemottak, og ikke aktivt salg.

Lei av egen stemme

Blir de røde tallene svarte, ser ikke Mo Larsen for seg at pengene skal bli stående lenge på bok. Målet er at redaksjonen skal bli større.

– Jeg blir innimellom lei av min egen stemme, medgir redaktøren. Han frykter at leserne også skal bli det. 

Artiklene som ikke er skrevet av Mo Larsen selv, er i hovedsak saker han har fått inn som «vennetjenester». Blant annet har Tom Stalsberg³, oppvokst i nabokommunen Eidsvoll, bidratt litt. 

Målet er å få inn noen yngre, noen med et annet perspektiv, slik at mangfoldet i redaksjonen kan utvides. Kanskje vil det også bidra til å nå en mindre voksen lesergruppe. 

Men uten at det skal endre på grunnideen: Å lage en lokal avis med lokale nyheter fra Jessheim. Hvor bygrensen kun unntaksvis krysses.

– Jeg tror fremdeles det å gå ut på gata og snakke med folk er avgjørende, sier Mo Larsen.

Han peker mot byen utenfor. 

– Jeg sitter jo midt i matfatet. Og fordi man har fått et rykte og ikke har driti seg ut altfor mye opp igjennom årene... 

Setningen henger noen sekunder, før han legger til:

– Hvis jeg skal gå ned til butikken og handle lunsj, får jeg garantert et tips, eller kanskje en håndfull. 

Kanskje bør pressestøtten endres, men det er ikke sikkert at vi liker konsekvensene

Selv mener han at konkurrentene plukker altfor mye fra sosiale medier. 

– Kun unntaksvis lager jeg ting jeg henter fra Facebook. Det kan jeg nesten telle på én hånd.

Mye hentes imidlertid fra det politiske sakskartet og postlistene. Og så tipsene, da.

– Jeg har ganske god kontroll på nedslagsfeltet mitt.

Han forteller at mange lokalpolitikere ble overrasket da han i starten takket nei til typiske utspill-saker.

– Jeg ønsket ikke ferdigtygde ting. Det syntes de var kjemperart.

Mer video 

En idé for å løfte produksjonen litt og tilby mer variasjon, er å lage enkle videoer, som – hvis de lages enkle nok – er raskere å produsere enn teksttunge artikler. 

Et lite ministudio er på plass i et hjørne på kontoret. For selv om lokalet er kaldt om vinteren («det kan være lurt å beholde jakka på») og varmt om sommeren, er det i hvert fall lyst. Med takvinduer som gir et naturlig lys for videoinnspillinger. 

Sport skulle han gjerne også dekket. Nå skjer det kun unntaksvis.

– Hvis jeg åpner den esken, har jeg ikke sjans. Det blir for mye, sier Mo Larsen, og viser til at det er et enormt sug fra lokale idrettslag og idrettsutøvere som savner omtale i lokalavisene.

Han frykter at hvis han først starter med det, vil han drukne i henvendelser.

Og det er ikke sånn at han har for lite å gjøre.

De to første årene hadde han ikke ferie. Nå klarer han å skru av. Jul og påske tar han fri, som han også gjorde denne påsken. Det samme gjør han stort sett i juli. Da publiserer han høydepunkter fra det siste året eller «redaksjonens favoritter» – kanskje noen lister, for at det skal skje noe på nettsiden. 

– Jeg har jo glemt masse jeg har skrevet. Og da regner han med at leserne kanskje også har det.

Pandemien kom litt brått på Jessheimpuls. Mo Larsen tror nettavisen hadde vært nærmere svarte tall i dag hvis ikke alt hadde stoppet opp i nesten to år. Ikke minst påvirket pandemien det lokale kulturlivet. Kultur er en av fire hjørnesteiner i Jessheimpuls' redaksjonelle grunnmur. Og selv om ting har bedret seg, har det ikke tatt seg opp igjen til nivået det var på før 2020. 

Mo Larsen gjør for øvrig sitt beste for å bidra til løfte nettopp dette, både som musiker og bildekunstner utenom ordinær arbeidstid.

Åpenbar feil 

Når Mo Larsen ser tilbake på årene som har gått, peker han på en åpenbar feil. De var litt for sene med å lukke nettsiden. Og at i den første tiden etter at nettsiden ble lukket, ble abonnementsprisen satt for lavt. Nå er prisen justert opp. Kanskje er leserne også villige til å betale enda litt mer. 

– Vi har klokketro på at vi hører hjemme her, og vi skal ikke tjene mye penger, men vi skal ikke være et pengesluk heller. 

Jessheimpuls styres ikke av trafikktall. Mo Larsen får en daglig oppdatering fra sin samarbeidspartner Rune Stangeland, som har ansvaret for publiseringsløsningen, men det er også det. Hvordan sakene leses fra minutt til minutt, interesserer ham ikke. Han mener at for å lykkes, er det viktigere å være tro mot produktet, tro mot ideen og tro mot visjonen. 

Men han ser at mye leses om morgenen. At trafikken tar seg opp igjen om kvelden. Og at mange tar et jafs i helgene. 

Noen mener også at han legger ut for mye. Han har imidlertid ikke fått kritikk for det motsatte.

– Vi må ta innover oss at folk har dårligere tid. Det må man ta på alvor. Jessheimpuls kaster ikke bort tiden din. Jeg har vært inne på tanken om å sette det på fronten. 

Kritikken stilnet 

Jessheimpuls ble startet et par måneder før jeg ryddet meg ut av redaktørkontoret i Eidsvoll Ullensaker Blad. Vår artikkel om nylanseringen hadde vinklingen «Tore Kværner bak ny nettavis». 

De seks årene jeg var EUB-redaktør, møtte jeg jevnlig mennesker som omtalte Kværner som «han som eier Jessheim». Det er en overdrivelse, samtidig er det ikke til å komme ifra at han har mange og store eierinteresser i byen. Enkelte var derfor skeptiske til at Kværner også skulle «kontrollere» en egen avis. I dag eier han 80 prosent av Jessheimpuls, og er avisens styreleder. De resterende 20 prosentene eies av Mo Larsen. 

Amedia-redaktørers uavhengighet under lupen i ny rapport

– Jeg opplever at kritikken har stilnet etter hvert som vi har holdt på. Etter at de har sett produktet, sier Mo Larsen, som forteller at han forholder seg til Kværner som han forholder seg til alle andre personer det er naturlig å omtale i avisen.

«Tapt» millioner

– Synes du det er verdt det?

– Jeg gjør det, svarer Tore Kværner da jeg når ham på telefonen.

I løpet av sine fem første driftsår, har nettavisen opparbeidet seg et samlet underskudd på i underkant av fem millioner kroner. Men det er det verdt, fastslår han.⁴

Her bør det kanskje legges til at Kværner mener at det er litt misvisende at jeg innledningsvis omtaler ham som «investor» når det gjelder investeringen i Jessheimpuls. En investor ser for seg å få avkastning. Det gjør ikke Kværner, i hvert fall ikke i målestokken kroner og øre.

Om hvordan samarbeidet med Mo Larsen startet, oppsummerer Kværner:

– Han trengte penger, og jeg hadde litt mer kapital enn Øyvind. 

Han forteller at han opp igjennom årene er blitt kjent med Mo Larsen som journalist, og som jevnlig intervjuobjekt. Han følte at de begge delte litt av den samme idealismen for Jessheim, stedet hvor de begge hadde vokst opp. Og han mente byen trengte en egen avis. 

– Jeg er optimistisk i forhold til produktet. Vi har utfordringer økonomisk, det er casen. Men Jessheimpuls er blitt en populær og nyttig avis. Avisen er blitt noe Jessheim trengte. 

Styrelederen legger til at det ikke kan fortsette som nå i evig tid. Avisen skal bli selvfinansierende. Jo kjappere, desto bedre. Men slik han ser det, har han, ved å støtte oppstarten av avisen, valgt å bruke pengene sine på noe samfunnsnyttig. Han sammenligner støtten med å sponse et idrettslag. 

– Avisen har absolutt livets rett.

På spørsmål om han i løpet av de seks årene som har gått har forsøkt å påvirke hvordan Jessheimpuls dekker en sak, svarer han:

– Nei, jeg holder meg unna den journalistiske delen av avisen. Jeg blander meg ikke opp i hva Jessheimpuls skriver og prioriterer. 

Han skyter inn:

– Og Øyvind ville ikke ha hørt på meg heller. 

***

Kort tid etter at jeg besøkte Jessheim, blir Øyvind Mo Larsen hedret med Ullensaker kommunes kulturpris. 

I begrunnelsen heter det at han får prisen for sitt arbeid for å bygge stedsidentitet og stolthet for Jessheim og Ullensaker, og sitt bidrag til kulturlivet både som artist og skribent. 

---

1. Det var jeg, mens jeg var ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad, som la ned lokalkontoret.

2. Asti har også spesialtillatelse til å være med på enkelte politiske møter på rådhuset.

3. Tidligere Dagbladet-journalist Tom Stalsberg står også bak Journalistens helge-quiz.

4. Tore Kværner har råd til det. På skattelistene for 2022, gjengitt i Romerikes Blad, inntar han topplasseringen i Ullensaker kommune med en formue på drøyt 288 millioner kroner.

Noe helt annet 

Lachlan Cartwright er en amerikansk mediejournalist som har fått stadig mer oppmerksomhet, ikke minst for arbeidet han har gjort for The Daily Beast. Tidligere i år startet han som special correspondent for The Hollywood Reporter, hvor avsløringene har fortsatt å komme. 

Men Cartwright har også bakgrunn fra American Media Inc. (AMI), som utgir National Enquirer. Supermarked-tabloiden har en ikke ubetydelig rolle i en av Donald Trumps mange rettssaker. Et tema i straffesaken som startet denne uka, er blant annet catch and kill, hvordan National Enquirer betalte kilder og kjøpte saker, for så å ikke publisere dem. Hvorfor? Jo, for å beskytte Trump. Og dette ble, i hvert fall delvis, gjort med penger formidlet til bladet via Trumps tidligere advokat.

Denne uka har New York Times publisert et langt essay skrevet av Cartwright om tiden i bladet: «What I Saw Working at The National Enquirer During Donald Trump's Rise». 

Interessert i å lese mer om den fascinerende tabloiden? Sjekk ut tidligere sjefredaktør Iain Calders «The Untold Story». Enda bedre er «The Godfather of Tabloid», om mannen som startet det hele, Generoso Pope Jr., skrevet Jack Vitek.

Cartwright er også en av mange kilder i Ronan Farrows bok (og New Yorker-artiklene boka bygger på) «Catch and Kill».

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

«Du gjør en dårlig jobb», sa mannen – men det var ikke derfor han ringte