Er det en redaktør hjemme? lurer Anders Waage Nilsen.
Foto: Marte Vike Arnesen
DEBATT:
Hvordan kan NRK-ledelsen unngå å se hvor farlig denne utviklingen er?
At NRK lar Den europeiske kringkastingsunion (EBU) normalisere drap på journalister i beste sendetid er en redaksjonell, ikke utenrikspolitisk, vurdering.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Fredag la
aktivister utstyrt med pressevest seg foran inngangen til første delfinale i
Melodi Grand Prix. De protesterer mot at Israel skal få delta i Eurovision-finalen,
de finner det uforståelig at et land som nå har drept
30.000 mennesker skal behandles som om ingenting har skjedd.
Pressevestene
minnet NRK om at Israel også går til angrep på journalistikken. Ifølge The Committee to Protect Journalists
(CPJ) er 82 journalister drept mellom 7. oktober og 12. januar. Tre er savnet.
25 er arrestert. Det har også vært angrep, trusler, cyberangrep og drap på
familiemedlemmer av pressefolk.
Vil ikke protestere
«Vi kan
ikke drive utenrikspolitikk», sier underholdningsredaktør Charlo Halvorsen. NRK
vil ikke protestere mot EBU-beslutningen uten klarsignal fra regjeringen.
Samtidig vil ikke Espen Barth Eide sanksjonere før FN eller EU gir klarsignal.
I praksis
er det altså europeiske Israel-venner og amerikansk vetomakt som bestemmer hva
vi får se eller ikke se på norske tv-skjermer. Eurovision gjøres til et
virkemiddel for normalisering av det Reportere
uten grenser (RSF) kaller krigsforbrytelser og angrep på pressefriheten. NRK gjør seg selv til en viljeløs
distributør, uten engang å prøve å påvirke.
Er det en
redaktør hjemme?
Dette
handler ikke om utenrikspolitikk, men om pressefrihet og arbeidsgiveransvar. Halvorsen
og NRK-sjef Vibeke Fürst Haugen er begge ledere i en medieorganisasjon. En av
NRKs viktige oppgaver er å drive en nyhetsredaksjon, de betaler lønnen til
krigsreportere.
Etterretnings-
og militærmakt brukes nå til å myrde bransjekollegaer og fjerne fri
journalistikk fra slagmarken. Lederen for CPJ, Jadie Ginsberg sier at det
relative antallet angrep på journalister er høyere enn i noen annen krig, at vi
aldri har sett noe lignende.
Mistet retningssansen
Som
tidligere journalist og skattebetaler har jeg tusen spørsmål.
Ser ikke
NRK-ledelsen selv hvor farlig denne utviklingen er? Hvem skal fortelle EBU at
de har mistet retningssansen hvis alle kringkasterne venter på politiske
instrukser?
Handler
ikke redaktørskap å påvirke hva som fyller sendeflaten? Hvorfor er det
artistene, og ikke arbeidsgiveren NRK som må ta denne kampen?
Ved å gi
Israel en plattform for legitimering i beste sendetid skapes presedens; det
fremtidige arbeidet til NRKs redaksjonelle medarbeidere og frilansere blir
livsfarlig.
Hvilke
kriger vil vi oppleve i vår tid hvis ingen kan fortelle historiene om det som
faktisk skjer?