– Ikke pinlig for PFU
Pressens Faglige Utvalg gikk i 2003 god for det samme som Se og Hør i går ble dømt for i saken mot Big Brother-kjendisene. – Dette er ikke pinlig for PFU, mener Per Edgar Kokkvold.
– Høyesterett slår fast at personer som aktivt har oppsøkt offentligheten ikke bør finne seg i nærgående omtale et år eller to etter at de trakk seg tilbake fra offentligheten. Der er Høyesterett en annen oppfatning enn Se og Hør og PFU, og det tar vi til etterretning. Men Høyesterett har iallfall ikke innført en ny rettspraksis om at personer som aktivt oppsøker offentligheten ikke skal behøve å finne seg i mer enn andre, sier Kokkvold.
Han er imidlertid enig i at dommen setter grenser for hva medier kan publisere av mer eller mindre uetterrettelige opplysninger om enkeltpersoner.
– Pinlig for PFU
Redaktøren i Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø, mener at Høyesteretts avgjørelse er pinlig for PFU, fordi Høyesterett har overprøvd deres vurdering av Se og Hørs omtale av Rodney Karlsen og Anette Young.
Lerø skriver i kommentaren «PFU dømt i Høyesterett» at Høyesterett i realiteten har fradømt PFU etisk dømmekraft, etter at Se og Hør mandag ble dømt til å betale erstatning til Big Brother-paret.
«Denne dommen er ikke mindre en knockout på dem som er satt til å passe på at norsk presse opptrer etisk forsvarlig, Pressens faglige utvalg (PFU). Utvalgets sekretær, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje, daværende leder av PFU og Stein Gauslaa, nestleder i Norsk Redaktørforening, har alle forsvart Se og Hørs rett til å grafse i privatlivet til de to Big Brother-kjendisene. PFU konkluderte 21. oktober 2003 med at Se og Hør ikke hadde brutt god presseskikk, skriver Lerø.
Lavere terskler
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, som også er sekretariat for PFU, er slett ikke enig i Lerøs konklusjoner.
– Dette er ikke noen pinlig sak for PFU. Utvalget og Høyesterett er uenig. Dette er den eneste saken der PFU har frikjent, mens domstolene har felt. Normalt er det mye lavere terskler for det som er etisk uakseptabelt enn det som er ulovlig, sier Kokkvold.
Han viser til at det ofte har skjedd at PFU har felt medier, mens domstolene har frikjent i samme sak. Se og Hør-saken er ifølge Kokkvold det eneste eksempelet på det motsatte.
Ikke overrasket
– Er du overrasket over høyesterettsdommen?
– Nei, overhodet ikke. Men jeg var veldig skeptisk til tingrettens dom i saken, fordi den satte til side både etiske og juridiske normer. Det har vært antatt at de som frivillig har oppsøkt offentligheten, må tåle mer eksponering av sitt privatliv enn folk flest. Tingretten kom til at dette ikke kunne være tilfelle etter den såkalte Caroline-dommen, som skjerpet vernet om privatlivets fred i forhold til denne rettsoppfatningen.
Kokkvold mener at verken lagmannsretten eller Høyesterett innfører noen ny rettspraksis på det området.
Må tåle mer
– Høyesterett innrømmer at folk som Young og Karlsen må tåle mer enn andre. PFU gikk lenger og la avgjørende vekt på at de deltok i et tv-program som hadde til formål å utviske skillet mellom det private og det offentlige. De blottstilte ikke bare sitt privatliv, men også sitt seksualliv. De ble A-kjendiser på grunn av sitt forhold, sier han.
Ifølge Kokkvold klarte PFU derfor ikke å betrakte Se og Hørs melding om at forholdet var over, som en invasjon av deres private rom. Den siste av Se og Hørs tre omstridte artikler, som Høyesterett betrakter som den alvorligste, var ikke med i den opprinnelige klagen til PFU. Artikkelen påstod at Karlsen hadde et forhold til ei jente i Skien, noe Høyesterett betegner som urettmessig sladder.
– Den var med i PFUs vurdering, men det ble ikke lagt særlig vekt på den. Høyesterett har akseptert parets versjon av saken. Retten har på en helt annen måte enn Se og Hør og PFU kunnet gå inn i saken. Vi har ikke noe etterforskningsapparat som kan granske hva som er sant og ikke sant. Men vi tar det for gitt at når én av partene sier at et forhold er over, så må det defineres å være over, forteller Kokkvold.
