Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Som følge av blant annet økte krav om innsyn har Riksadvokaten tatt initiativ til å samle regler for innsyn i straffesaksdokumenter for andre enn partene i saken i et nytt rundskriv.
Rundskrivet fra Riksadvokaten vil få praktisk betydning for journalister fordi det vil være førende for hvordan blant annet politi og påtalemyndighet rundt om i landet tolker åpenhetsbestemmelser.
Gamle regler
Utkastet fra Riksadvokaten ble sendt på høring i fjor, og nå har presseorganisasjonene Norsk Journalistlag (NJ), Norsk Redaktørforening (NR) og Norsk Presseforbund samlet seg om et felles høringssvar.
Advokat Ina Lindahl Nyrud i NJ mener forslaget inneholder mye bra, men at det ikke går langt nok. Hun ønsker for eksempel at det skal inn i rundskrivet at mediene skal kunne låne utskrifter av bevis som dialoger på telefon, tekstmeldinger, samt få kopi av video- og bildedmateriale, som legges fram i retten.
- Noen gjør dette i dag, men det ligger ingen føringer som er tydelige, sier Nyrud.
Nyrud mener også det er viktig å få inn i rundskrivet at mediene i større grad skal ha krav på innsyn i siktelser. Pressen har i lang tid ønsket seg en svensk modell med innsyn i etterforskningsdokumenter når tiltale er tatt ut, men så langt ikke fått gehør for dette.
Det forrige rundskrivet stammer fra 1981, og Nyrud sier at dommene fra Høysterett i spørsmål om innsyn i opptakene fra Treholt-saken og utgivelse av videoen fra legevakten, har bidratt til behovet for å oppdatere retningslinjene.
I høringsuttalelsen kritiserer presseorganisasjonene flere steder Riksadvokatens bruk og tolkning av begreper. Blant annet mener de at Riksadvokaten har en for snever tolkning av hva som er av offentlig interesse.
- Saker der det er innledet straffeforfølging vil i utgangspunktet ha allmenn interesse - i alle fall når medier ber om innsyn. Dette, fordi medienes oppgave i et demokratisk samfunn nettopp er å kontrollere myndighetsutøvelsen og å gi befolkningen informasjon av allmenn interesse. Det blir derfor feil når det i utkastet står at “Mange straffesaker har en viss allmenn interesse, slik at dette alene ikke vil være tilstrekkelig til å gjøre unntak fra lovens hovedregel om taushetsplikt”, heter det i uttalelsen.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening understreker at rundskrivet ikke i seg selv skaper ny rett, men bidrar til å tolke lovregler. Han sier at forslaget til rundskriv på flere områder går i den retningen han ønsker, men at det på andre mangler noe.
- Det er lagt for lite vekt på det som er hovedprinsippet, nemlig å praktisere mest mulig åpenhet. Det er noen steder hvor vektlegging av taushetsplikt fremheves veldig, mens man ikke fremhever det som er utgangspunkt for rettspleien, nemlig mest mulig åpenhet. Innsyn må være utgangspunktet, så må begrensninger begrunnes, sier Jensen.
Ulik tolkning
I uttalelsen er presseorganisasjonene i Riksadvokatens formulering om at pressens kontrollfunksjon særlig er viktig «når behovet for et kritisk blikk vanskelig kan oppfylles av andre kontrollmekanismer, som adgang til rettslig prøving, klageadgang, Sivilombudsmannens kontroll mv.»
– Medienes kontrollfunksjon kan ikke oppveies av slike andre offentlige kontrollinstanser. Medienes kontrollfunksjon skal dessuten også omfatte kontrollinstansene, og endelig har mediene et annet samfunnsperspektiv enn kontrollinstansene. Det er også slik at den part som har klageadgang ikke ivaretar de interesser som mediene skal ivareta, og det er langt fra sikkert at part som har klageadgang velger eller har ressurser til å bruke sin klageadgang, heter det i uttalelsen.
Nyrud mener tonen i utkastet er god, men at det er noen områder der de ikke er enig i formuleringene.
– Mye dreier seg om at vi har en helt annen forståelse av hvordan vi skal tolke de to dommene fra Høyesterett om lybåndene fra Treholt-saken og legevaktvideosaken. I de to sakene har Høyesterett ene og alene brukt menneskerettskonvensjonen og praksis fra menneskerettsdomstolen. Det ligger i bunn en grunnleggende uenighet om disse sakene og sakene fra menneskerettsdomstolen.
