Innsikt:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) ledes av VG-journalist Alf Bjarne Johnsen.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Presseetikkens gjengangere
Året startet som fjoråret sluttet. Manglende opplysningskontroll og fravær av imøtegåelse topper bruddstatistikken.
Fire av ni medier ble felt på årets første PFU-møte. Tre av mediene ble felt på det som må kalles gjengangere i PFU-sammenheng. Det er punkt 3.2, kildebruk og kontroll av opplysninger, og punkt 4.14, muligheten til å forsvare seg.
De to punktene henger nøye sammen: Har man ikke kontaktet den opplysningene rammer, får man ikke alltid kontrollert om opplysningene faktisk stemmer.
Å utelate en sentral kilde kan også påføre saken en svakhet med tanke på kravet til kildebredde.
Får man ikke den angrepne part i tale, og ikke opplysningene tilstrekkelig dokumentert på annet vis, må man ta nødvendige forbehold.
Avisa Gjengangeren i Horten ble felt på 3.2 og 4.14. I tillegg ble avisen felt på punkt 4.4, fordi det i tittelen fremstod som om klager uttalte seg, noe som ikke var tilfelle. Det var en anonym person som uttalte seg. Les mer.
Telemarksavisa (TA) videreformidlet artikkelen fra Gjengangeren og ble felt på omtrent det samme (3.2 og 4.4). PFU minner om at redaktøransvaret følger mediet som publiserer. Les mer.
Moss Dagblad hadde faktaene i orden. Problemet var at enkelte fakta rammet et firma som var indirekte identifisert i artikkelen. PFU mente beskyldningene var så sterke og firmaet nok identifisert til at avisen skulle gitt mulighet til samtidig imøtegåelse. Det ble brudd på 4.14. Les mer.
Barnepunktet i Vær varsom-plakaten (VVP punkt 4.8) er også en gjenganger på bruddstatistikken. I en reportasje i NRK Lørdagsrevyen ble et barn identifisert i tilknytning til et svært sårbart tema der et eksistensielt spørsmål ble reist. Foreldrene hadde samtykket til omtalen, men PFU mente NRK likevel skulle latt være å identifisere barnet. PFU vektla hensynet til konsekvensene medieomtalen kan få for barnet på lang sikt. NRK ble felt på 4.8. Les mer.
NRK gikk imidlertid fri i en annen klagesak. Det gjaldt en reportasje i Dagsrevyen om norsk-eritreere som feiret det eritreiske regimet på en fest i Oslo. Klager som var arrangør, hevdet NRK ga et usant bilde av det som skjedde på festen. Utvalget mente imidlertid at NRK hadde god nok dokumentasjon. PFU mente det måtte kunne forventes at klager bidro til å opplyse saken. Les mer.
Oppland Arbeiderblad (OA), Agderposten, Smaalenenes Avis og E24 gikk også fri i onsdagens PFU.
OA og E24 var klaget inn på grunn av det klagerne hevdet var feil og usannheter. Begge avisene hadde hatt utfordringer knyttet til sjekk av opplysninger, fordi klagerne ikke bidro. Utvalget mente likevel at det var tilstrekkelig dekning for det publiserte. Klager i saken mot OA reagerte også på at avisen hadde publisert et bilde fra hans LinkedIn-profil. I PFU-sammenheng er det bildets innhold som vurderes. PFU mente bildet var nøytralt og publiseringen var presseetisk innenfor. Les OA-saken. Les E 24-saken.
Agderposten ble klaget inn av én politiker som mente avisen hadde unnlatt å ta med sentrale poenger fra hennes intervju med avisen. PFU understreket at man ikke kan forvente at mediene tar med alt man uttaler i et intervju. For PFU handler det om at det som tas med er saklig og relevant, og det ikke gir et uriktig bilde av saken. Avisen hadde handlet i tråd med god presseskikk. Les mer.
Politikere var også klagere i en sak mot Smaalenenes Avis. Sosialistisk Venstreparti (SV) mente seg forskjellsbehandlet i forbindelse med avisens valgdekning.
De reagerte både på journalistens oppførsel under intervjuet, og at han i artikkelen blandet fakta og kommentar. PFU hadde ikke et grunnlag for å mene noe om oppførselen, eller en eventuell forskjellsbehandling.
Når det gjaldt den konkrete artikkelen mente PFU at én formulering var noe sleivete og nærmet seg kommenterende i formen, men ikke nok til å felle avisen. Les mer.
