Personlig er jeg ikke plaget av å benytte samme plattform og design som konsernaviser, skriver GD-sjef Tom Martin Kj. Hartviksen.
Foto: Jørgen Karlsen, GD
DEBATT:
Innholdet er viktigere enn plattform og partnerskap
Hallingdølen er solgt til Polaris, og igjen blir dette med konserntilknytning, lokalt eierskap og selvstendighet tema. Som om det er det viktigste for norske lokalavisers framtid.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Redaktøren i Hordaland Folkeblad jobber heller i en barnehage enn i en avis som er solgt til et konsern, skriver M24. Ansvarlig redaktør i Journalisten mener at «de lokale styrkedråpene har mistet sin virkning», og at Hallingdølen var siste solide skanse mot overmakten, altså mediekonsernene.
Det er i det hele tatt noe litt nasjonalromantisk over dette med lokale, selvstendige mediehus. Og nå er det altså slutt på den epoken. I hvert fall kan det virke slik.
Husk at det fortsatt er igjen en del lokaleide aviser i dette landet. Siste opptelling fra Medietilsynet viste at Amedia, Schibsted og Polaris i 2022 kontrollerte 73,4 prosent av avisopplaget. Da er riksmediene inkludert. Prosenten har nok endret seg noe siden da, men ikke markant. At Hallingdølen, som til nå har samarbeidet med Polaris, selges til samme konsern, er ingen skanse som faller.
Men – mange av de lokale avisene samarbeider jo med Amedia eller andre større konsern og partnere? Ja, det gjør vi. Og det tror jeg er veldig smart – og nødvendig.
Samarbeider vi med Amedia fordi vi må? Nei. Vi kunne ha valgt andre teknologileverandører. Vi samarbeider med Anders Opdahl og hans dyktige folk fordi vi vil – og fordi det gir oss fordeler. Gjennom dette partnerskapet holder vi tritt med teknologiutviklingen, får tilgang til verdifulle analyser og produktutvikling, og har et sterkt faglig nettverk i ryggen.
Kritikere vil helt sikkert si at GD ser ut som en Amedia-avis, ettersom nettavisløsningen er den samme. Personlig er jeg ikke plaget av å benytte samme plattform og design som konsernaviser. Om vi stikker fingeren i jorda er norske nettaviser uansett eierskap og tilhørighet rimelig like, og en leser på Lillehammer eller Otta bryr seg neppe om hvorvidt GD ser ut som OA, Firda, Nordlys eller ikke. Leserne bryr seg om innholdet og at vi er til stede i deres liv.
Mitt inntrykk er at også konsernene har blitt mer bevisste på enkeltavisenes egenart de siste årene. Det er fortsatt slik at det er redaktøren som bestemmer hva som publiseres. Og rullering av strategier skjer med utgangspunkt i redaksjonenes egne vurderinger, naturligvis ved hjelp av innsikt og analyser fra konsernenes fagmiljøer. Å lage strategier uten å se utenfor eget hode eller egen organisasjon er uansett ikke veldig lurt.
Betyr det da ingenting å være et selvstendig mediehus i 2024? Er det noe vi i GD kan gjøre som konsernavisene ikke kan? Jeg mener at selvstendigheten har en verdi på flere måter, men kan også være ærlig på at eierskapet nok var viktigere før.
Min påstand er likevel at lokalt eierskap fortsatt bidrar til et større mangfold, selv om dette nok er av litt teoretisk art (avisene har de siste 30 årene blitt mer strømlinjeformet, uansett eierskap). Så opplever jeg at vi som en ikke-konserneid liten avisgruppe har en fornuftig innflytelse på diskusjoner rundt rammebetingelser. Der store medieeiere som Amedia og Polaris nødvendigvis trenger noen overordnede føringer knyttet til organisering, fellestjenester og økonomiske forventninger, har vi i de selvstendige avisene større fleksibilitet og påvirkningsevne før styre og eiere tar beslutninger. For GDs del, for eksempel, har vi nok i den digitale transformasjonen fått lov til å levere noe svakere økonomiske resultater og hatt noen flere redaksjonelle medarbeidere enn vi hadde fått lov til som konsernavis.
Vi vet ikke helt hva framtida bringer. Vi vet at den blir utfordrende, og at kampen står om folks oppmerksomhet, tid og penger. Vi kjemper ikke mot hverandre, men med en global utvikling og mot globale giganter.
Framtida til lokalaviser handler ikke om eierskap, men om relevans. Skal vi overleve, må vi tilby både innhold og teknologi som treffer leserne der de er. Partnerskap gir oss verktøyene, men det er vi som må levere innholdet som betyr noe. Det er dette som vil avgjøre vår suksess, ikke først og fremst hvem som eier oss og hvem vi samarbeider med.
Men at vi fortsatt har lokaleide mediehus er ikke noe minus når vi snakker mangfold. Og vi er fortsatt en del igjen selv om Hallingdølen nå valgte en annen retning.
