Innsikt:

27 prosent av innsynssakene Sivilombudsmannen realitetsbehandlet i 2020 endte med kritikk mot forvaltningen.
27 prosent av innsynssakene Sivilombudsmannen realitetsbehandlet i 2020 endte med kritikk mot forvaltningen.

Derfor bør du klage

Har laget nye maler for klager på avslag om innsynsbegjæringer.

Publisert

Forrige uke publiserte Pressens offentlighetsutvalg (POU) et knippe nye og oppdaterte klagebrev på offentlighet.no. De er maler for klager på avslag om innsynsbegjæringer, og inneholder de viktigste juridiske argumentene knyttet til de vanligste avslagsbegrunnelsene.

POU har også, for første gang, kommet med noen råd om hvordan de kan brukes best mulig. Grunnen til at vi har oppdatert malene og kommet med nye råd er enkel: Vi vet at det nytter å klage.

For å ta noen eksempler:

  • Bærum kommune nektet tidligere i år å gi innsyn i søkerlista til stillingen som kulturhussjef. Budstikka klaget, og fikk innsyn i lista.
  • Kvinnherad kommune nektet innsyn i dokumenter knyttet til en millionkrangel om et veiprosjekt i kommunen. Kvinnheringen klaget til Fylkesmannen, og fikk medhold. Dokumentene kunne fortelle historien om hvorfor prosjektet plutselig hadde stoppet opp.
  • Fylkesmannen i Oslo og Viken slo i sommer fast at Oslo kommune ikke kunne avslå en innsynsbegjæring fra NRK i en sammenstilling av ikke-journalførte dokumenter i en konkret sak. Avgjørelsen baner vei for at pressen kan kreve at forvaltningen bruker skjermdump som digitalt verktøy for å eksportere resultatet av en sammenstilling.

Eksemplene er langt fra enestående. 27 prosent av innsynssakene Sivilombudsmannen realitetsbehandlet i 2020 endte med kritikk mot forvaltningen.

Det er flere grunner til at det er slik. Som evalueringen av offentlighetsloven viste i 2016 er det mange i forvaltningen som for eksempel ikke har forstått innholdet i bestemmelsen om innsyn i sammenstillinger av opplysninger.

Offentlig eide selskaper og stiftelser har ifølge samme evaluering manglende kunnskap om offentlighetsloven. Og e-poster og SMS-er oppfattes ofte som uformelle og journalføres dessverre sjelden.

Denne uka avslørte Aftenposten hva som skjedde i kulissene da regjeringen åpnet grensene og ga utenlandske arbeidere fritak fra karantene. Saken viser at det kan være helt avgjørende at slike opplysninger/tekstmeldinger er tilgjengelige for innsyn.

I tillegg vet vi at taushetsplikt og «interne dokumenter» for ofte brukes som begrunnelse for avslag.

Antallet innsynsbegjæringer har økt i pandemien. Det er gitt innsyn i mye. Men vi vet at for mye unntas offentlighet og at vi aldri får vite hva som egentlig skjedde før enkelte viktige beslutninger lokalt eller nasjonalt ble tatt. Derfor håper vi det også klages mer, og at våre klagebrev og råd kommer til nytte.

Til de som har kommet seg helt hit skal vi gi et par gratis klageråd:

  • Be om utvidet begrunnelse for avslag. Det gir bedre grunnlag for å kunne skrive en god klage. Hvis du ikke får utvidet begrunnelse kan du sende en klage til neste instans med merknad om manglende begrunnelse.
  • Manglende svar kan regnes som et avslag, som kan påklages. Dersom du klager på manglende/sent svar, kan du sette klageinstans på kopi.
Powered by Labrador CMS