Netthetserne er få og hetser ofte hverandre

De aller fleste styrer unna harde debatter og netthets. Men de få som lar seg engasjere, hetser gjerne hverandre, viser en fersk rapport.

– Det er et veldig lite mindretall som sier de deltar i harde debatter, og et enda mindre mindretall som innrømmer å ha stått bak netthets, sier forsker Marjan Nadim ved Institutt for samfunnsforskning til NTB.

Rundt 5 prosent sier de ofte eller iblant deltar i debatter med en hard tone, viser en fersk forskningsrapport. Mellom én og to prosent sier at de selv har skrevet hetsende, rasistiske eller hatefulle ytringer.

LES OGSÅ:

Har ikke behov for å kommentere: – Assosierer det med gamle, sinte menn

1.700 personer svarte på spørreundersøkelsen som inngår i rapporten. Av disse er det hele 80 prosent som svarer at de aldri deltar i debatter med en hard tone på internett.

Funnene i undersøkelsen bekrefter til dels kjente oppfatninger og tidligere funn: Menn og folk med lav utdanning deltar oftere i nettdebattene der tonen er hard eller ytrer seg på en hetsende eller hatefull måte. De som er kritiske til innvandring og homofili, er overrepresentert, men rapporten omfatter folk fra ytterliggående miljøer både til høyre og venstre.

Hetser og blir hetset

På spørsmål om de har funnet noe overraskende, viser Nadim til hvem som er ofre for hetsen:

– Forståelsen vi har om at det er noen aktive angripere og noen passive ofre stemmer ikke nødvendigvis helt. For dem som deltar i disse harde debattene, står oftere bak netthets, men det er også oftere ofre for netthets, sier Nadim.

Til rapporten har noen få av debattantene blitt intervjuet. De opplever seg selv gjerne som ofre for en hard debattkultur, men når de skal forsvare hvorfor de Tyr til slike virkemidler, er det flere som mener de bare svarer på angrep fra motparten.

– De bare tilpasser seg standarden som andre har satt, forteller Nadim.

Ønsker saklighet, men sklir ut

Ingen av dem som er intervjuet ser på seg selv som nett-troll, selv om de har en debattstil som forskerne anser som grenseoverskridende og stigmatiserende, eller de til og med tyr til trusler.

LES OGSÅ:

I sosiale medier får ikke lesere uten abonnement med seg mer enn overskriftene. Det blir det problemer av

– De ser på seg selv som debattanter og ønsker en saklig debatt. Men så sklir det ut, enten fordi de føler de må bruke harde virkemidler for å bli hørt, eller fordi kampen er viktig. Eller fordi andre har satt tonen, sier Nadim.

De mener ofte at det er mye som står på spill, at samfunnet er truet av islam, innvandring eller fascisme, og at det derfor er nødvendig å ta hardt i.

Mange har ideologisk eller politisk motivasjon for å delta i debatten, men det er også en viss grad av underholdning, forteller hun.

Målet forskningsrapporten har vært å undersøke hvem som deltar i debatter på åpne forum og ikke meningsutvekslinger i mer ekstreme lukkede grupper.