Har ikke behov for å kommentere:
– Assosierer det med gamle, sinte menn

Lukkede grupper, egne snapchat-redaksjoner og debatter for unge er noen av tiltakene mediene har for å få med seg de unge mediebrukerne. Selv om de unge er racere på sosiale medier, holder de seg langt unna debatter og kommentarfelt.

I jakten på unge kvinnelige kilder opprettet DN en lukket gruppe på Facebook. Ett år etter at «DN Kvinner» så dagens lys, har gruppa vokst til over 21.000 medlemmer.

• Journalisten setter søkelys på medienes forhold til kommentarfeltet i 2020. Dette er artikkel tre av fire, les de andre her.

– Vi var spente på om vi klarte å engasjere de unge. De er jo på Facebook, men de bruker det på en annen måte enn de over 35, sier journalist og sosiale medier-ansvarlig i DN, Heidi Odde Karstensen. Hun sitter med pcen foran seg og modererer da vi møtes i DNs glassdekte lokaler ved Akerselva. Sammen med Jorun Sofie Fallmo Aartun har hun jobbet mye det siste året for å få gruppa til å fungere.

Og det gjør den. Nesten halvparten av medlemmene er under 35 år, og av de 21.000 medlemmene er det i snitt 18.000 som er aktivt inne og leser og kommenterer i løpet av en uke.

– Det føles som om vi sitter på en gullgruve, jeg får stjerner i øynene når jeg ser hvor mange av dem som er aktive, smiler Aartun.

Mannsdominert avis

For å nå målet om en å skape en seriøs gruppe med fruktbare diskusjoner, valgte de å opprette en lukket gruppe på Facebook.

– Vi må være ærlige å si at DN er ganske mannsdominert. Det er jo menn i dress som dominerer både næringslivet og spaltene. Vi jobber med å få flere kvinnelige kilder og så behovet for å skape en møteplass for kvinner som vil lære mer om økonomi og likestilling. Det er ikke meningen å lage et ekkokammer av og for kvinner. Vi er opptatt av å bringe inn nye perspektiver i debatten og skape en diskusjon på tvers av kjønn. Dette har gitt oss en helt ny mulighet til å kommunisere med en målgruppe som er viktig for DN å nå, sier Aartun.

Som ansvarlig for sosiale medier i DN, modererer Karstensen mange av DNs kommentarfelt. Hun forteller om at tonen i den lukkede gruppa er en helt annen enn på den åpne DN-siden.

– Selv om det kan gå ganske hardt for seg, er tonen likevel en annen. Diskusjonene kan være ganske røffe, men det er en helt annen måte å debattere på, og det virker som at det er flere som leser mer av det som er skrevet i kommentarfeltet før de kommenterer i gruppa enn det er på sidene. På sidene har folk ofte ikke lest saken eller leste andre kommentarer, sier Karstensen.

De unge må med

Å få med seg de yngre mediebrukerne har vært et tema i mange av redaksjonene de siste årene. Store summer brukes for å engasjere, og produsere innhold til den yngre generasjonen.

Bente Kalsnes er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon ved høyskolen Kristiania, og har forsket på politisk bruk av sosiale medier, digital journalistikk og desinformasjon. Hun bekrefter at den yngre generasjonen er på Facebook, men at de deltar mer internt og lukket enn den eldre generasjonen.

– Facebook blir brukt på en annen måte enn det godt voksne gjør. Mer intern og lukket bruk, mer grupper, arrangementer. Lite diskusjon og debatt. De er der, men de har ikke den type åpen bruk som eldre Facebook-brukere har, forteller hun.

Ifølge nye tall fra medietilsynet har 43 prosent av 13–18-åringer sett innhold eller diskusjoner med hatmeldinger som angriper bestemte grupper eller enkeltpersoner.

Grunnen til at de yngre vegrer seg for å kommentere kan være mange, mener Kalsnes.

– Det kan være andre sosiale dimensjoner som gjør at de ikke engasjerer seg i debatten, som kanskje ikke er så negative som hets. Det kan være de mener det er kleint å dele en nyhetssak. «Det gjør tante og bestemor så da gjør ikke jeg det». De vil kanskje ikke ta stilling til en sak. Det å flagge mening eller politisk ståsted, kan være vanskelig for mange unge, forteller hun.

Kommentarfeltene for gamle, sinte menn

Selma Røeggen og Marie Meltvedt Lyseggen går sisteåret mediefag på Elvebakken skole. De er begge aktive på sosiale medier, men deltar sjelden i debatter. De mener at mange unge bryr seg om hva som skjer i samfunnet, samtidig som mange ikke føler at de har noe å komme med i debatten.

– Jeg har ikke behov for å kommentere, jeg assosierer det med gamle sinte menn skal jeg være ærlig. Jeg synes kommentarfeltene ofte er useriøse, sier Lyseggen.

– Jeg klarer ikke å ta de kommentarfeltene seriøst fordi jeg vet at mange prøver å provosere. Det jeg mener kan ofte bli oppfattet feil, det er ikke så lett å få sagt hele meningen din i kommentarfeltet, skyter Røeggen inn.

– Jeg er redd for at det skal bli brukt mot meg i en senere sammenheng. Ungdom er nok mer klar over at det du legger ut på internett kan hjemsøke deg senere i livet. Det er jo så lett for andre å vri og vende på det du skriver, legger hun til.

De har begge sett en del hets i kommentarfeltene på Facebook. Det er helt i tråd med hva medietilsynet konkluderer med i sin siste rapport om barn og medier.

– Jeg er ikke redd for hets selv, men hadde nok vært det hadde jeg vært muslim, sier Røeggen.

Lyseggen legger til:

– Du finner også hets i andre apper som TikTok og Snapchat, der har jo mange anonyme brukere så da er det lettere for dem å komme unna med hetsen.

På spørsmål om hva som skal til for å få med de unge i den offentlige debatten, svarer de at det hadde vært kult med egne ungdomsdebatter, der kun unge får lov til å debattere.

Digitale spor

I tillegg til at den yngre generasjonen bruker mer tid på apper som Snapchat og Youtube, er de også mer mediekritiske. De har en større oppmerksomhet rundt hvor de legger igjen digitale spor.

Ifølge Bente Kalsnes kan lukkede grupper gi en større følelse av intimitet og tilhørighet, og en tettere relasjon mellom medlemmene i gruppa

LES OGSÅ:

Slik planlegger VG å ta kontroll på kommentarfeltet

– Det føles kanskje tryggere, mindre sporbart. Du kan ikke lenke til det på samme måte, legger Kalsnes til.

Som avdelingsleder for VGs Z-redaksjon har Mathias Jørgensen som oppgave å gjøre VG mer relevant for unge mediebrukere. Han bekrefter at de unge ikke ønsker å bruke kommentarfeltene deres.

– Facebook er den plattformen som er mest egnet til å kommentere og spre budskapet til mange mennesker, og vi ser tydelig at det er ikke de yngste brukerne som kommenterer mest på våre saker og som deltar aktivt i grupper. De unge er mer opptatt av å holde det mer privat i mindre fora med venner, de ønsker rett og slett ikke å delta i åpne fora på sosiale medier, sier han.

– De sier til oss at de er redde for å få stygge kommentarer om de kommenterer sakene på Facebook. De er mer opptatt av at de skal ha kontroll på det temaet de uttaler seg om. De vi har snakket med, sier til oss at de ikke vet ikke nok om dette temaet til å diskutere det, og derfor unngår de det.

Sakene må være relevante

Da DN opprettet gruppa måtte de legge til rette for å engasjere den yngre generasjonen. Temaer som jobb, BSU og par-økonomi ble frontet av moderatorene.

– I starten var vi veldig bevisste på hvilke temaer vi valgte å ta opp, nettopp for å få med flest mulig. Vi vil jo ha med tante og bestemor, men vi vil ikke at de skal ta over hvert kommentarfelt, vi må vise at sakene er relevante for de yngre også, sier Karstensen.

For å gjøre debatten så edruelig som mulig oppsummeres sakene som diskuteres for medlemmene i gruppa.

– For at det skal bli gode diskusjoner må vi dele såpass mye av en sak at man kan ta del i debatten uten å ha lest hele, så selv om vi ønsker at alle skal lese sakene våre, må vi kunne gi medlemmene såpass mye informasjon at diskusjonen ikke sporer av.

LES OGSÅ:

– Uklart hvem som har det rettslige ansvaret for det som blir skrevet i medienes egne kommentarfelt