Slik planlegger VG å ta mer kontroll på kommentarfeltet

Hver måned mottar VG.no mellom 60-70.000 kommentarer, det samme gjelder for deres Facebook-sider. Det betyr i praksis 4.500 meninger og ytringer som skal modereres, hver eneste dag.

– Å holde styr på alle meninger og tilbakemeldinger krever mye ressurser, forteller utviklingsredaktør i VG, Øyvind Brenne.

• Dette er første artikkel av fire i en serie om kommentarfeltet.

Mye å holde styr på

Mange medier har lagt ned kommentarfeltene på sine egne sider, samtidig som de oppfordrer leserne til å kommentere sakene sine på sosiale medier. Å holde styr på alle kommentarene og debattene er vel så krevende på Facebook, og med den nye medieansvarsloven på vei, legges mer av det juridiske ansvaret over på redaktørene.

VG er en av mediene som har holdt på kommentarfeltet på egne sider, samtidig som de poster saker på Facebook.

LES OGSÅ:

TV 2 måtte slette dette innlegget - innrømmer uheldig vinkling på vekta til IS-leder

Utviklingsredaktør Brenne og avdelingsleder for Z, Mathias Jørgensen, tar imot oss i lokalene til den nye Z-redaksjonen. En ny VG-avdeling som nylig ble satt sammen av «Snap», «Leserutvikling» og «Peil».

Ting skjer i et forrykende tempo. De mange skjermene som henger i taket og på veggene viser bevegelsene til alle VGs plattformer i sanntid. VGs Snapchat har nådd 500.000 følgere, det samme har VG på Facebook.

– Det er en stor jobb og en stor utgift for bedriften å moderere kommentarer. Mange medier har sluttet med kommentarfelt på egne sider, det er jo det mest behagelige, men VG ønsker jo å være en primær nyhetsdestinasjon og folkets avis, og vi mener kommentarfeltene er med på å berike leseropplevelsen, sier Brenne.

Døgnbemannet

Selv om VGs nettsider er døgnbemannet, stenger de kommentarfeltene nattestid. Da sitter det en journalist i Australia og følger med på Facebook-kommentarene.

VG opererer med etterhåndsmoderering av kommentarfeltet. Det betyr at kommentarene postes direkte på sidene, og får stå helt til en moderator har lest. Det er opp til moderator å bestemme hva som kan bli og hva som skal slettes.

For å forhindre at roboter, såkalte «spambots» skal ta over kommentarfeltet på VG.no, forhåndsmodereres kommentarene til nye brukere.

– Det er viktig at kommentarfeltet ikke snakkes ned, vi ønsker at folk skal engasjere seg og vi ønsker å legge til rette for en demokratisk debatt, sier Brenne.

– Om vi stenger våre kommentarfelt forsvinner bare diskusjonen videre til Facebook. Det er også en større jobb å moderere saker på Facebook enn på våre egne sider, så vi ønsker jo at leserne skal delta på VG.no, sier Jørgensen.

Alle skal med

To steinkast unna sitter Karoline Ihlebæk. Hun er medieviter og har fordypet seg i hvordan Ola og Kari Nordmann involverer seg i debattforum og kommentarfelt. Fra det lille kontoret i Pilestredet har hun stor oversikt over den digitale verdenen.

Da mediene åpnet opp kommentarfeltene på sine egne nettsider i mot slutten av 90-tallet, lå demokratiseringsprinsippet til grunn. Alle skulle med, og terskelen for å ytre skulle være lav. Det ble sett på som en unik måte å styrke lojaliteten til brukerne, deltagelse ble sett på som honnørord.

– Det var en bevegelse alle ville være en del av, samtidig fikk du som journalist en dialog med leserne dine, forteller Ihlebæk.

Hun sier at det ble en konsensus på at dette var noe nettavisene burde og måtte ha.

Selv om det var mange kommentarfelt som fungerte bra, ble mediene kjapt oppmerksomme på hvor mye ressurser det krevde å ha åpne kommentarfelt.

– Det skal ikke mer enn en håndfull mennesker til for å ødelegge en hel debatt. Det ble vanskelig for redaksjonen å vite hvem som skulle ta ansvar for ytringene. Hvem skulle moderere? Var det journalisten som skulle moderere sine egne saker, skulle man ansette eksterne operatører?

Hvem modererer?

Mange journalistene var ikke interessert i å sitte med ansvaret alene og den presseetiske debatten raste. Pressenorge var delt. En del tok til ordet for at det måtte en være en strengere form for kontroll. Men hvem skulle få ansvaret for å drive kommentarfeltet?

LES OGSÅ:

– Vi har forsøkt å moderere og ta grep om å skape en mer konstruktiv debatt, men vi ser nå at det blir for vanskelig

– Det var den store debatten i Norge, om man skulle ha forhånds- eller etterhåndsmoderering. Så kom det en endring i Vær varsom-plakatens punkt 4.17 i 2001, forteller Ihlebæk.

«Dersom redaksjonen velger ikke å forhånds redigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk», het det i det nye punktet.

Panikk

Etter 22. juli fikk mange redaksjoner panikk og flere stengte midlertidig ned kommentarfeltene sine. Redaksjonene ble rett og slett redde for hva som kunne sirkulerer på debattsidene.

I etterkant ble det enda større fokus på behovet for redaksjonell kontroll og modereringspraksiser. Mange nettaviser innførte åpningstider på kommentarfeltene sine, og redaksjonene ble mer bevisste på hvor mye ressurser som skulle brukes på moderering.

– Da skjedde det en del ting ganske fort. Jeg tror mange redaksjoner ble slitne av kommentarfeltene. Den sterke demokrati-diskursen fikk seg en knekk, og tanken om at «alle skal med» stod ikke lenger like sterkt, forteller Ihlebæk.

– Nå har sosiale medier kommet på banen som en kjempekonkurranse til nettavisenes egne kommentarfelt, og med det oppstår det nye spørsmål rundt hva det skal innebære. Hvordan skal man tenke rundt ansvar og kontroll? Hvem skal setter grensen og hvordan det forvaltes? sier Ihlebæk.

Hvem har ansvaret?

Det har vært mye snakk om hva slags type ansvar redaktørene skal ha for kommentarfeltene, og det ble ikke mindre vanskelig da sosiale medier kom inn i bildet.

– Den gjengse oppfatning er at man har ansvar også for kommentarfeltene sine på sosiale medier når man publiserer noe der. Det finnes ulike former for ansvar og grenser. En ting er det juridiske ansvaret, som er en del av den nye medieansvarsloven. Redaksjonene har sine etiske grenser for hva som er lov å ytre, også har man i tillegg Facebook sine retningslinjer om hva som er lov å og ikke, sier Ihlebæk.

Hun mener det er viktig å huske at Facebook opererer etter sin egen logikk, de ønsker engasjement, samtidig som de nå får mye negativ oppmerksomhet fordi de ikke tar ansvar for hatefulle ytringer og problematisk innhold som publiseres.

– Vi ønsker at de skal fjerne innhold, samtidig ønsker man jo ikke at de skal ta et redaktøransvar. Det er også viktig å tenke på at alle mediene har hatt ulike strategier, de bestemmer jo selv hvor mye de ønsker å bruke Facebook som distribusjonsplattform. Hvordan mediene bruker Facebook handler nok mye om økonomi, og hvilke muligheter de har hatt når Facebook og Google kom inn som konkurrenter på annonsemarkedet, legger hun til.

For stor jobb å moderere

Et av mediehusene som ikke lenger har kommentarfelt på egne sider er Dagbladet. Fra å ha vært en pioner i arbeidet for å få kommentarfeltene til å fungere optimalt på egne sider, bruker de nå kun Facebook som ytringsplattform.

– Mye av aktiviteten i kommentarfeltene på våre egne sider sank samtidig med at veksten på Dagbladets Facebook-sider tok av, og da ble det naturlig for oss å flytte over på sosiale medier, sier politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell.

Dagbladet har en egen gruppe som jobber med å moderere alle innleggene som kommer inn. De følger med på kommentarfeltene, og fjerner innhold som strider med debattreglene.

Ramnefjell legger ikke skjul på at omfanget og spredningen av disse kommentarene kan være et kjempeproblem.

– Vi har en egen årvåkenhet over poster og artikler som kan skape debatter som er problematiske. Det kan være temaer som innvandring eller klima, saker som trigger følelser, sier Ramnefjell.

– I enkelte tilfeller lar vi være å legge ut artikler på våre kanaler og flater fordi vi vet at debatten blir så vanskelig å håndtere.

Bruken av Facebook som debattplattform gir Dagbladet noen ekstra utfordringer. Moderatorne har for eksempel ikke muligheten til å stenge ned kommentarfeltene.

– Vi kan ikke lese hvert innlegg, det har vi ikke ressurser til. Vi må basere oss på
tilbakemeldinger fra brukere. Når vi blir gjort oppmerksom på innhold som er støtende, fjerner vi det. Det er vi forpliktet til med tanke på etablert praksis i presseetikken, sier Ramnefjell.

Unngår å legge ut saker

Tilbake i Akersgata diskuteres det nå om hvordan nettdebatten kan spisses, kvaliteten på kommentarene som kommer inn skal rett og slett heves.

VGs mange Facebook-sider, VG, VG+, VG Rampelys, VG Meninger og VG Sporten for å nevne noen, er med på å vanne ut debatten, mener VG-toppene. Stadig må moderatorene slette kommentarer og utestenge personer som ikke oppfører seg.

– Det hender vi unngår å legge ut saker der vi får mest negative kommentarer, som bryter debattreglene våre, sier Mathias Jørgensen.

– Vi har noen regler om ting vi absolutt ikke skal legge ut, for eksempel krimsaker der det er fare for at noen identifiserer personer som vi har valgt å ikke identifisere. De sakene poster vi ikke på Facebook.

– Vi ønsker at folk skal kunne uttrykke seg i VG, det er et viktig prinsipp for oss, men vi kommer til å begrense det fremover, sier Øyvind Brenne.

– Nå har vi åpne kommentarfelt på flere saker, men vi kommer til å gå mer spisset inn på saker vi mener egner seg bedre på kommentarer i fremtiden. Da blir det færre kommentarer å forholde seg til og forhåpentligvis bedre kvalitet på dem.

Brenne legger til:

– Jeg tror det er viktig at journalistene tar eierskap til kommentarfeltene i sine egne saker om det skal lykkes. At vi skal ta ned antall kommentarfelt mener vi er riktig for at totalen av journalistikken skal bli best mulig.

LES OGSÅ:

Den viktigste medieloven «ever»: NJ fikk tre minutter til å si sin mening på Stortinget