Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Tonen i kommentarfeltet er mye hardere nå enn den var før 22. juli. Det har blitt utrolig mye verre på de ni årene som har gått, sier nyhetsredaktør Erik Wold Aunemo i Tønsbergs Blad.
Journalisten setter søkelys på medienes forhold til kommentarfeltet i 2020. Dette er artikkel fire av fire, les de andre her.
Amedia-avisen har beholdt kommentarfeltet på sine egne sider. De har også en egen facebookside med åpne kommentarfelt, og som lokalavis har de mange av sakene sine bak betalingsmur.
Når Tønsbergs Blad legger ut sakene sine på sosiale medier får ikke leserne uten abonnement med seg mer enn overskriftene. Det blir det problemer av, forteller nyhetsredaktøren.
Overskrifter uten nyanser
Overskriftene på tb.no er lange, tittelen skal få leseren inn i saken, og selv om målet med de lange titlene er at leseren skal forstå 80 prosent av saken, mangler de nyanser.
– Om du bare leser overskriften og ikke saken får du nok en annen oppfatning, du får ikke lest nyansene. Om du begynner å diskutere kun på bakgrunn av overskriften, det er da det smeller, sier Aunemo.
Har de ikke lest saken fordi de ikke gidder? Har de ikke lest saken fordi de ikke er abonnenter, eller er det fordi det har bestemt seg på forhånd om hva de mener om sakene de publiserer?
Det er spørsmål nyhetsredaktøren stiller seg selv.
Annonse
Hodebry
Den siste saken som har skapt hodebry for avisa handlet om John Arne Riise og kona som har fått kemneren på nakken. Den tidligere fotballspilleren bor i området og er, ifølge Aunemo, et tema som ofte genererer høye lesertall.
– Saken var den at Riise ikke hadde betalt moms og offentlige avgifter, i tillegg har han personlige krav mot seg. Det var jo Kapital som skrev om det først, så skrev Nettavisen om saken, før vi tok den. Det er egentlig en streit sak vi skriver hundre av i året, om firmaer som holder på å gå konkurs, forklarer Aunemo.
– Noen hadde fått med seg at Nettavisen hadde tatt en kredittsjekk av ham, det var det mange som mente var ulovlig. I begynnelsen syntes de fleste som kommenterte at det vi skrev var et overgrep mot Riise.
Noen sier at redaktørene bør gå mer inn i debatten, men jeg tenker at det er som å helle bensin på bålet.
Erik Wold Aunemo
Riise raste, manageren hans truet med boikott av avisa og kommentarfeltene kokte over. Det var tydelig at mange som kommenterte på Facebook ikke hadde lest saken. Da Aunemo selv gikk inn og forklarte nyansene, at Riise selv hadde søkt offentligheten blant annet gjennom TV-programmet «I lomma til Silje» , ble det stille.
– Vi ser vi at kommentarene ofte sporer av, sier redaktøren.
– Denne gangen hang folk seg opp i overskriftene, så fort noen kom med motforestillinger ble ikke det sabla ned, de ble bare stille. De voldsomme utbruddene stopper veldig fort når noen andre lesere sier ifra, det kan tyde på at de ikke har lest saken.
Barnevernet og el-overfølsomhet
Saker om gamle fotballspillere med økonomiske utfordringer engasjerer. Det samme gjør ulv og innvandring. Andre temaer som ofte skaper bråk i kommentarfeltene for lokalavisa er saker om barnevernet og el-overfølsomhet.
Å få med de unge til å stille som caser i saker og delta i debatter har blitt en utfordring for lokalavisa.Foto: Marte Vike Arnesen
– Vi skriver om folk som sier de blir syke av smartmålere, da blir det også mye debatt. På den ene siden har vi skeptikergruppen som viser til vitenskapen, på den andre siden har vi aksjonister mot smartmålere og stråling. Det blir bare kaos. Diskusjonene går fort over til om de faktisk er syke eller ikke. De som står fram blir ofte latterliggjort, sukker Aunemo.
– Det er så mange som mener så mye og som har bestemt seg på forhånd, ofte debatterer de uavhengig av sak og overskrift.
Annonse
De unge hetses av de gamle
Å få med de unge til å stille som caser i saker og delta i debatter er også blitt en utfordring for lokalavisa. De er sjelden med i debattene på avisas egne sider eller på Facebook. Aunemo mener det tøffe ordskiftet i kommentarfeltene er grunnen til at de holder seg borte.
En av historiene som har gjort nyhetsredaktøren mest forbanna, startet med at avisa oppfordret leserne til å reise kollektivt til jobb. De lagde en sak på en skoleelev som syntes det var tungvint å ta bussen til skolen ettersom hun først må gå 3 kilometer til busstoppet, for så å vente én time på skolen før den startet.
– Det fikk hun svi for. Hun ble hetset av de eldre leserne. De mente hun ikke skjønte noe av noen ting her i verden og at alt var verre før. Vi måtte stenge kommentarfeltet og fjerne saken fra Facebook. Det er fader ikke lett, sukker Aunemo og legger til:
– Hvis de mener noe om noe som de eldre har en formening om, blir det mye hets. Mange unge kvier seg nok for å mene noe på grunn av dette. De vil ikke stille opp fordi de er redde for å bli hetsa, det er ille.
Velger bort saker
Aunemo forteller om prioriteringer som gjøres i redaksjonen, hvor blant annet barnevernssaker ofte blir nedprioritert på grunn av bråk i kommentarfeltet.
– Har jeg ti saker jeg kan skrive, og en av dem er en barnevernssak, velger jeg ofte en av de andre ni, dessverre. Barnevernssaker kan vi ikke poste på Facebook. Da tar det fullstendig av.
De modererer kommentarfeltene, men at det er en krevende jobb å holde kontrollen. Han forteller også om en gang han som redaktør selv gikk inn i en debatt om kommunesammenslåingen.
– Jeg satt sammenhengende og diskuterte samtidig med nesten 50 andre. Jeg satt til klokka tre om natta og svarte på hugg. Noen sier at redaktørene bør gå mer inn i debatten, men jeg tenker at det er som å helle bensin på bålet.
Aunemo sier at man nå har kommet til et punkt hvor han er i ferd med å gi opp:
– Jeg tror kanskje jeg har gitt opp å prøve å få til en god debatt i kommentarfeltet, sier han og legger til:
– Jeg lurer på om vi noen gang kommer til å få en god debatt. Det må være en person i riktig alder på de som kommenterer og saken kan ikke være for ekstrem. Det må rett og slett være en dårlig sak, da kan du få til en god debatt.
