Kåre M. Hansen tar et tilbakeblikk på Skups 20 år. Foto: Johnny Syvertsen.

Truser og trekkspill på Skup

KOMMENTAR: Årets konferanse var blottet for skandaler. Slik har det ikke alltid vært.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Da fagbladet ringte og ba meg rapportere fra årets Skup-konferanse, tenkte jeg først å gjøre noe undercover. Men så fant jeg at jeg heller ville skrive noe riktig gildt. Noe pompøst.

Tross alt er stiftelsen 20 år. Ved en slik anledning er det ikke urimelig å erklære at Skup har vært et fyrtårn i norsk journalistikk, en vekkelsesbølge over landet, en bærebjelke i vårt moderne demokrati. Og om Skup-konferansen er det på sin plass å mene at den er et fortettet idéverksted, et norgesmesterskap i journalistikk og utvilsomt landets beste bransjetreff.

 

Alt dette er riktig, og det hadde jeg faktisk tenkt å skrive, helt til jeg enset at de gjeve ordene allerede var brukt av andre – i kommentarer, taler og endeløse kronikker. Så da var det bare å pønske ut en annen vinkling. Heldigvis lå det mye inspirasjon i Harald Stanghelles utsagn om at det ikke finnes skandaler nok i Norge til at alle kan settes i graving. Her tar Harald feil.

For skandaler, det er Skup, det. På hver konferanse produseres det alltid nye skandaler og nestenskandaler, men ingen gidder å skrive om dem. Et hederlig unntak var en dobbeltside i en gratisavis i 2007, som avdekket pressens hemningsløse flatfyll på Quality Hotel. Storyen var velskrevet og dokumentert med åstedsbilder, men ble pussig nok ingen sitatsak.

 

Nå er det kanskje ingen bombe at det nytes børst der pressens elitestyrker samles. Selv eksperter på excel, Brønnøysundregistrene og offentlighetsloven søker tilflukt i Rusens Vidunderlige Verden engang iblant. I dag skal jeg sprekke litt småslarv fra egne rekker i håp om at noen lar seg ryste.

Jeg legger ikke skjul på at jeg sitter på en meget god historie om den gangen det ble røykt marihuana på Skup-lederens suite i Tromsø (2001). Og om den rasende hotelldirektøren som ba politiet stoppe konferansen på Sundvolden (1996). Det skjedde etter at et spontankor av mediefolk hadde holdt det gående med allsang og trekkspill (!) i korridorene natten lang.

Ved en annen anledning planla fire berusede Akersgata-reportere å kollektivt urinere på daværende Skup-leder Ole Torps bukseben (1995).

Noen snakker fortsatt om det elleville nachspielet i Ålesund (2000) der hotellets mest fasjonable suite ble forsøkt jevnet med jorden. Da de første mannskapene tok seg inn i katastrofeområdet i niende fant de blant tomflasker, sneiper og murpuss et gjenglemt Skup-diplom fra en avsløring om aktiv dødshjelp. Og i en krok lå en dametruse. I 2008 måtte politiet tilkalles til Skup-hotellet i Tønsberg for å legge en dritings journalist i jern. Han slapp ut fra flatcellen tidsnok til å rekke egg og bacon til frokost, noen tusenlapper fattigere.

 

Og bare så det er nevnt: En pinlighet sto jeg selv for da jeg under et livat Skup-kalas i Sandefjord høylydt utnevnte VGs Jan Erik Lauré til «gårsdagens mann» fordi han kritiserte Aftenpostens aftenutgave. Akkurat det var ikke smart sagt, for Jannik er blant de dyktigste avismakerne jeg vet om.

Så hva med årets arrangement i Tønsberg? Så vidt jeg fikk med meg, gikk det på skinner. Her var det omtrent null dramatikk etter mørkets frembrudd. Det eneste tilløp til action jeg enset var at en morsk, ølmarinert PR-rådgiver ville klinke til Håkon Haugsbø, samt noe skurr under Jan Gunnar Furulys tradisjonelle nachspiel på hans faste suite i femte etasje. Her var det som vanlig nok drikke. Verten kom til konferansebyen med et barskap norsk presse knapt har sett maken til siden frisleppet etter polstreiken i 1986.

 

Vel, dette ble et lite innblikk i noen av Skups dunkle kroker. Jeg håper leserne ikke oppfatter mine avsløringer som illojale og tarvelige. I likhet med Håvard Melnæs føler jeg at det har vært nødvendig å si det jeg vet for å prøve å komme videre i livet. Jeg har forfattet disse linjer i beste hensikt, i troen på at slik åpenhet tjener norsk journalistikk.

Også faktorer som dette må frem i lyset hvis historikerne om noen år skal kunne forstå grunnlaget for Skups’ suksess.

Kåre M. Hansen har lang fartstid i Skup, som styremedlem, styreleder og medlem av representantskapet. Den tidligere Aftenposten-reporteren er i dag ansvarlig redaktør i avisen Lindesnes.

 

Powered by Labrador CMS