Redaktørene frykter bevisføring

– I ytterste konsekvens blir det eneste trygge stedet journalister kan møte sine kilder midt ute på et jorde med mobiltelefonen trygt avslått, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening (NR).

NR har gjennom advokat Jon Wessel-Aas levert innlegg til Høyesterett om kildevernet. Bakgrunnen er den pågående saken mot advokat Sigurd Klomsæt. Advokaten står tiltalt for å ha lekket bilder av Anders Behring Breivik til pressen kort tid etter at han mottok disse fra politiet. Klomsæt er frikjent for å ha gjort dette i Oslo tingrett, men saken er anket.

Fortalte ikke om informasjonen

Politiet gjennomførte i fjor beslag i trafikkdata hos advokaten og har på denne måten kommet fram til kontakt med seks journalister.

– Det fremgår av tidligere instansers behandling, at det omstridte bevismaterialet inneholder trafikkdata om telekommunikasjon mellom seks forskjellige telefonnumre som alle tilhører journalister, skriver Wessel-Aas i innlegget. Han viser til at politiet ikke på noe tidspunkt skal ha gjort journalistene eller deres redaksjoner oppmerksomme på at de sitter på denne informasjonen.

– Ikke så langt vi har fått oversikt over, nei, sier Arne Jensen.

Politiet hevder at dette handler ikke om kildevern, men om tredjepartsinformasjon, mens redaktørforeningen på sin side hevder at det helt klart også berører kildevernet.

– NRs hovedsynspunkt er at det allerede er begått krenkelser av medienes kildevern jf. EMK artikkel 10, gjennom politiets og påtalemyndighetens fremgangsmåte med hensyn til innhenting av og behandling av de omstridte trafikkdata, og at det vil utgjøre en fortsatt krenkelse, dersom den potensielle kildeavslørende informasjonen (trafikkdata og/eller polititjenestepersoners forklaring om deres innhold) tillates ført som bevis, skriver Wessel-Aas.

Sitter på ugyldig beslag

Tidligere har både tingretten og lagmannsretten kjent beslaget ugyldig. Dataene, som består av tekstmeldinger, telefonlogger og e-poster, skulle vært levert tilbake. Nå vil politiet likevel føre materialet som bevis, og saken går nå til Høyesterett. Det er i den forbindelse NR har levert et innlegg.

– At politiet fortsatt besitter de samme trafikkdataene – til tross for beslaget i etterkant ble opphevet ved rettskraftig avgjørelse – utgjør en fortsatt krenkelse, uavhengig av begrunnelsen for at beslaget ble opphevet, all den tid forholdet til kildevernet ikke ble vurdert, skriver Wessel-Aas.

Jensen sier at om datatrafikk kan bli ført som bevis på premisser i denne saken, vil det kunne bidra til å svekke journalistikken gjennom det han kaller en chilling effect. Ikke fordi han tror journalisters tillit nødvendigvis blir svekket, men fordi kildene blir usikre. Samt at innsamlingen av data gjøre nå i større omfang enn tidligere.

Ut av kontorene

– Men er ikke det bra da, å få journalistene ut av kontorene for å møte menneskene de snakker med?

– Jo, det kan du si, men utfordringen ligger i at kildene kanskje ikke tenker slik. De plukker opp telefonen og ringer oss eller sender oss en mail. Vi som er redaktører og journalister er ofte bevisste på problemstillingen, det er ikke sikkert de der ute er det.