Tok sluttpakke og startet nisjeavis om trav: – Har vært et gubbevelde

– Plutselig begynte ballen å rulle. Det var nesten som å dra ut en propp rundt nyttår i fjor. Abonnentene kom, og jeg fikk tid til å tenke ut måter å få flere bein å stå på. Jeg fikk også inntekter til å kunne knytte til meg frilansere, sier Stein Larsen.

Han forteller Journalisten om når det løsnet for hjertebarnet Trav365.

Etter 23 år i Agderposten ønsket han å starte en nettavis som dekket hobbyen travsport. Han fikk ikke permisjon, men tok en sluttpakke og startet opp Trav365. Han jobbet dag og natt for å få prosjektet på beina, men inntektene uteble og Larsen gikk delvis arbeidsledig en periode.

Men for rundt ett år siden snudde det.

– Det verste som kan skje?

Journalisten møter redaktøren i stallområdet utenfor Bjerke travbane. Larsen har kjørt datterens hest fra Grimstad til Oslo, og er i ferd med å laste utstyr fra hengeren og inn i stallen.

– Jeg hadde fantastiske år i Agderposten, og det var en utrolig arbeidsplass. Men jeg tenkte som så at jeg ikke blir yngre. Skulle jeg gjøre noe som Trav365 måtte jeg gjøre det nå. Jeg har alltid hatt en tanke om at man klarer å lande på beina. Hva er det verste som kan skje, spør Larsen retorisk.

Å jobbe i kassa på Rema er jo fint, sier han, og det går alltid an å finne noe å overleve med.

– Nå har vi også fått til en nettside om islandshest, som datteren min har ansvar for, og så har vi en svensk side der vi skriver om kaldblodshester. De to sidene er også en fin inntektskilde for selskapet, sier Larsen.

– Går litt hardere inn

Pilen har pekt oppover det siste året, og Trav365 har rundt 35.000 unike brukere og 500.000 sidevisninger månedlig. Larsen er fornøyd med veksten og sier de har klart å bli en relativt stor aktør i en sandkasse der Trav og Galopp-Nytt er eneste konkurrent.

– Vi prøver å være litt annerledes enn det som tidligere har vært etablert og har fotfeste. Vi dekker alt og går litt hardere inn i det som normalt ikke er blitt belyst. Vi prøver å trekke inn embetsverket, lotteritilsynet og folk utenifra og vil være omfattende, sier han.

Han tror lesere kan se at vanlig og dyptgående journalistikk er bra for travsporten, og at det kanskje er litt nytt for miljøet.

– Takket være bruk av postlister og gode kilder kunne vi senest for et par uker siden skrive om hvorfor forvaltningen vil ha statlig styring av Rikstoto. Vi kunne dokumentere og bore i korrespondanse som viser at den norske staten mener travsporten ikke er i stand til å ta vare på stiftelsen Norsk Rikstoto, som omsetter for over 3 milliarder kroner. Det legger folk merke til, sier Larsen.

Han understreker at journalistikk om trav også må handle om løp, hvilke hester som vant, trenere, eiere og kusker.

Flere ganger i PFU

Journalistikken har også skapt reaksjoner:

Siden 2020 har fem PFU-klager mot Trav365 blitt behandlet, med fellelse i fire av tilfellene. Det er mye for et lite, nystartet medium og Larsen sier han er den første til å innrømme at de har gjort feil.

– Vi har bomma, havna i PFU, driti på draget, lært av det og rista det av oss. Det har handla om samtidig imøtegåelse og kildebredde, men vi har ikke røket på faktafeil eller innhold, sier han.

Larsen sier at dersom han hadde vært erfaren i redaktør-rollen hadde fellelsene kunne vært unngått. I ett tilfelle var han ikke klar over at Trav365 hadde redaktøransvar for en Youtube-video de hadde publisert.

I et annet tilfelle vurderte han at de ikke trengte å ringe på nytt da han skrev en kommentar om en dommerleder, når de hadde kontaktet dommerlederen i flere andre saker. Det var ikke godt nok, sier Larsen selv, og PFU-fellelsene er en del av Trav365 sin historie.

Men han insisterer på at de vil reise seg når de snubler.

– Vi er bare tre stykker i små stillingsbrøker og prøver å få dette til å gå, være bra og bli store nok. Da snubler man og må ta konsekvensen av det. Men vi har aldri forledet leserne, løyet eller kommet med faktafeil.

– Gubbevelde

Ifølge Larsen pirker Trav365 borti mye som ikke har blitt pirket i før, og at de derfor blir et «hår i suppa» for noen. Han tror veien til Pressens Faglige Utvalg for å ramme dem kan bli litt for kort i noen tilfeller. Men jevnt over mener han det er veldig hyggelig å dekke travsporten.

– Det er stort sett vanlige folk som har hester de liker å prate om og som de er glade i, sier han.

Men pressens rolle er det ikke alle som forstår, og travsporten har stort sett fått være i fred, mener Larsen.

– Det har vært et gubbevelde med kameraderi og vennskap på tvers, der de gode jobbene har gått på rundgang, sier han.

Travsporten har eksistert litt på siden av annen idrett og det har kun vært ett medium som har dekket bransjen, sier Larsen. Det har ifølge ham bidratt til at aktørene i bransjen ikke forstår helt hvordan pressen skal fungere og at det har utviklet seg en ukultur over flere tiår.

Korona-epost og advokat

Larsen gir ett eksempel på at pressens rolle ikke blir forstått i travsporten. Det skjedde da samfunnet ble stengt ned i mars 2020. I en digital pressekonferanse med daværende helseminister Bent Høie stilte Larsen spørsmål om nedstengingen i likhet med annen idrett ville gå utover travsporten.

– Da svarte Bent Høie at det etter deres mening ville det. Det resulterte i at den daværende styrelederen i Det Norske Travselskap sendte en epost til alle landets travbaner, tillitsvalgte og styre og stell. Der sa han at det dessverre ble stopp etter at Trav365 stilte statsråden spørsmål om løpsavvikling, sier Larsen.

Folk begynte å si opp abonnementer hos Trav365, og Larsen så ingen annen utvei enn å kontakte advokat for å få styrelederen til å beklage.

– Tre minutter før fristen vi hadde satt gikk ut, kom det en beklagelse, sier han.

Journalisten har fått innsyn i eposten fra styrelederen.

På bedringens vei

Likevel mener Larsen at åpenheten og forståelsen for pressens rolle bedrer seg sakte, men sikkert. Selv om det ifølge ham er mange uprofesjonelle i bransjen, har det blant annet vært et regimeskifte i stiftelsen Norsk Rikstoto der flere dyktige folk er kommet inn.

– Der er det blant annet ansatt en pressekontakt som kommer utenfra og vet hvordan ting skal fungere. Åpenheten i bransjen er blitt bedre, men man er et lysår fra alt annet. Jeg merker likevel at noen av dem som ikke tok telefonen for to år siden, har begynt å ta den nå, og jeg håper det utvikler seg i riktig retning, sier Larsen.

Han sier han kjenner seg igjen i problemer andre medier har med styre og stell innen idretten, og at utfordringene til blant annet fotballmagasinet Josimar lyder veldig kjent.

– Man ser hvordan organisasjoner som NFF og Skiforbundet kommuniserer med mediene. Man drives liksom fra skanse til skanse til man slutt står i knestående og bare må erkjenne. I travsporten prøver man samme variant der man sitter helt stille til det ikke fungerer.

Travsporten ligger uansett Larsens hjerte veldig nært og han sier han elsker å kunne reise rundt og dekke løpene samt små og store hendelser. Så lenge fremtiden ser lys for Trav365 og inntektene vokser, er alt godt, ifølge Larsen.

– Jeg har aldri tjent så lite penger og hatt så mye frihet. Det er å leve drømmen, avslutter han.

Tror Larsen undervurderer aktørene

Journalisten har forelagt kritikken fra Larsen for både Norsk Rikstoto og Det Norske Travselskap. I en epost skriver kommunikasjons- og omdømmeansvarlig i Rikstoto, Lise Mette Kjellberg, at de har liten påvirkning på selve organiseringen av travsporten.

– For oss i Norsk Rikstoto er det viktig å svare pressen reaktivt og være proaktive ovenfor media, uansett om det er bransjemediene eller andre medier, skriver hun.

Generalsekretær i Det Norske Travselskap, Svein Morten Buer, sier at Larsen nok undervurderer aktørenes evne til å forstå hvordan pressen skal fungere.

– Selv har jeg jobbet 30 år som journalist og er honorært medlem av Norske Sportsjournalisters Forbund. Påstanden synes også litt merkelig med tanke på antallet fellelser Trav365 har hatt i PFU, skriver Buer i en epost til Journalisten.

Han kjenner seg ikke igjen i påstanden om kameraderi i travsporten og presiserer at DNT opererer med åpne styreprotokoller. Det er likevel situasjoner der konkurranseutsatte opplysninger og informasjon om kontraktsforhandlinger ikke kommenteres offentlig, skriver han.

LES OGSÅ:

Fikk ikke musikkbehovet dekket i norske medier: Startet eget nisjeprogram på studentradioen