Fikk ikke musikkbehovet dekket i norske medier: Startet eget nisjeprogram på studentradioen

Studentene Anders Kruse og Herman Østby er programledere for det nisjete musikkradioprogrammet Åpen Klasse på Radio Revolt, studentradioen i Trondheim.

– Jeg tror det er et sjokk for mange at vi faktisk hører på denne musikken, sier Østby til Journalisten.

Åpen Klasse er et forsøk å formidle utfordrende musikkformer som moderne klassisk musikk, samtidsmusikk og avantgardist, eksperimentell musikk, sier programlederne.

Eksperimentell musikk

– Hva vil det si?

– Musikken vi spiller har gjerne en filosofi bak skapelsen som er viktigere enn musikkens estetiske trekk. Samtidsmusikk søker nye uttrykksformer og lydlandskap, men det er egentlig et dårlig og ufullstendig begrep, sier Kruse.

Det er vanskelig å definere musikken i Åpen Klasse etter definerte sjangere. Verkene som spilles kan være alt fra orkesterverk og filmmusikk til elektronisk og rock, forklarer programlederne.

Hovedgrunnen for at Åpen Klasse ble til var rett og slett den omfattende mangelen på nisjemusikkprogrammer i Norge, sier de.

Eget initiativ

Begrepet åpen klasse brukes ofte som en egen musikkategori under prisutdelinger når verkene er sjangeroverskridende og eksperimentelle, for eksempel under den prestisjefylte Spellemannsprisen.

Kruse mente derfor at det var en velegnet tittel for radioprogrammet, som han selv tok initiativet for å starte for rundt ett år siden. Da hadde han jobbet som nyhetsjournalist i studentavisen Under Dusken i noen år, men ønsket å gå enda mer i dybden på den musikken han interesserer seg for.

– Jeg startet programmet fordi jeg er veldig glad i samtidsmusikk og mener den ikke får nok søkelys. Da var radioprogram er godt alternativ, sier han.

Tidligere har han studert musikkhistorie og komposisjon og er nå masterstudent i musikkvitenskap ved NTNU, der han skriver blant annet om musikkdekningen i norske medier.

– Ikke bare for raringer

Samtidsmusikk har blitt stemplet som musikk som krever et godt teoretisk fundament og dypere forståelse fra lytterne. Men Kruse og Østby har som mål å nå bredt med programmet. De ønsker å gjøre den ukjente musikken så tilgjengelig som mulig for den generelle befolkningen.

– Jeg har en teori om at flere er interessert i den type musikk enn hva de selv tror. Vi spiller musikk folk rett og slett ikke vet at de liker, fordi de ikke blir utsatt for den, sier Kruse.

LES OGSÅ:

Kontekst: – Vi ønsker å favne resten av den kreative næringen

Å rette musikken til flertallet og skape engasjement og kulturell interesse er viktig for utøverne av musikken. Gjennom et radioprogram som Åpen Klasse kan de statlige kanalene som NRK plukke opp musikken, gjøre den mer allment kjent, og gi musikerne den oppmerksomheten de fortjener, mener Østby.

– Dette er ikke bare rar musikk for raringer. Det er faktisk ressursrik musikk som er krevende å lage, sier han.

– Ja, vi vil vise at dette er musikk folk kan digge. Det handler bare om å utforske utenfor ens musikalske komfortsone og være litt musikalsk eventyrlysten, tilføyer Kruse.

God stemning

Episodene publiseres ukentlig på onsdager. I tillegg til å spille musikk, fokuserer programlederne på prosessen bak de avspilte stykkene, og tar et dypdykk i de musikalske strukturene.

– Mange tror kunst skal være umiddelbart forståelig. Det syns jeg er rart. Så vi driver egentlig med kunstkommunikasjon, ler Kruse.

I tillegg til å være en opplevelse for lytterne, skal det også være underholdende og god stemning i studio. Det skal være gøy og variert, med musikk, opplysning, nyheter, gjester og litt tull og fjas, sier Kruse.

– Mangel på nisjeprogrammer

I Åpen Klasse er det ikke bare selve musikken som står i fokus. Kruse og Østby opplyser og informerer også lytterne gjennom musikknyheter fra kulturbransjen og samtidsmusikkmiljøet. Utenom Ballade, Kontekst og nyMusikk er det få tidsskrifter som omtaler den type musikk, sier de.

– Det er hardt å leve av å skape eksperimentell musikk, og de som gjør det er i stor grad avhengige av statlige subsidier. Så det er viktig for det norske musikklivet at det finnes lyttere utenom miljøet, og aktører som dekker den musikken i kulturelle medier, sier Kruse.

Tidligere i år klaget Norsk Komponistforening NRK til Medietilsynet for at de ikke representerer den mangfoldige bredden i norsk musikk. De fikk medhold, og Kruse og Østby gleder seg til at NRK skal ta sitt samfunnsoppdrag mer på alvor, sier de.

– Vårt musikkbehov blir ikke dekket i norske medier. Kultursatsingen generelt skal være lett å markedsføre, og det gir ikke mye plass til nisjeprogrammer, sier programlederne.

De mener forøvrig at NRKs nye podkast Musikkrommet med Sandeep Singh og programmet Spillerom i NRK P2 viser at kringkasteren gjør en liten innsats for å dekke det musikalske mangfoldet.

– Ingen begrensninger

– Hadde programmet deres egnet seg som kommersielt program?

– Det ville vært vanskelig, fordi vi måtte ha rettferdiggjort innholdet i forhold til lønninger og utgifter, svarer Kruse.

Men fordi stillingene i studentradioen er basert på frivillighet, er ikke Kruse og Østby en økonomisk belastning for driften av programmet.

– Vi står helt fritt i forhold til lyttertall. Vi spiller musikk vi syns er kul og har ingen begrensninger, sier Kruse.

– Vi driver med dette av ren kjærlighet. Fordi vi elsker dette, ikke for å tjene penger heldigvis, tilføyer Østby.

LES OGSÅ:

– Jeg snakket med musikere som hadde begynt å selge instrumentene sine