Julie Bianca Dahl

Noen personer berører menneskene de møter mer enn andre. Julie var en slik person. Derfor er sjokket over at sykdommen tok overhånd og vantroen ved tanken på at vi ikke skal se Julie igjen fortsatt lammende. Det var så godt å fortrenge muligheten for dette utfallet. Vi må gå videre uten den nydelige jenta vi var så glad i. Forbrukerrådet må erstatte sin dyktige og populære kommunikasjonssjef, etter to år i håp om å få henne frisk tilbake. Vi visste at dagen ville komme da en tøff transplantasjon var Julius eneste sjanse, men vi orket ikke tenke på at det kanskje ikke ville gå.

Julie Bianca Dahl. Foto: privat

De eldste vennskapene, tilbake til barneskolen, jentene fra ungdomskoletiden St. Sunniva fikk følge av kolleger og et nettverk av venner som satte uendelig pris på Julies varme og klokskap. Det ble tydelig da hun giftet seg. Fortumlet av talestrømmen administrerte jeg toastmasterjobben i bryllupet. Akkurat da jeg mente 24 taler var i overkant, fortalte Julies overveldete og glade ansikt meg at hun syntes det var umåtelig hyggelig å bli satt pris på, å stå i sentrum, for en gangs skyld. “Neste gang de sier så mye pent, er jo når man skal begraves! Det får man jo ikke med seg”, spøkte vi og lo godt. For det skulle være en dag som lå langt, langt fram i tid.

Biljournalist

Det var ikke åpenbart at Julie skulle havne i pressen. Avveiningen mellom juss og økonomi endte i et opphold på BI. Den ferske økonomen valgte journalistikken. Pionérårene i nettavisene var på hell. Julie etablerte seg som forbrukerjournalist i Din Side, der karrieren startet i 2000 og Nettavisen, der hun startet og drev bilseksjonen fra 2002. Som en av bare to kvinnelige biljournalister i Norge markerte hun seg godt, blant annet som bilekspert i TV 2s God Morgen Norge.

Det sterke faglige og sosiale miljøet i Forbrukerrapporten fristet Julie, og fra 2003 var hun fast etablert som forbrukerjournalist. Julie trivdes og fikk gode år på jobb, faglig og sosialt. På et tidspunkt ville hun likevel enda mer. Julie søkte råd og tok sats. Hun viste sitt potensial som assisterende redaktør og tok skrittet opp til stillingen som kommunikasjonssjef i januar 2010. Det varmer å se og høre hvor sterke spor hun satte og hvor dypt hun er savnet av venner og kolleger i Forbrukerrådet. Så heldige dere var, som fikk så mye av henne!

Franskbrent kaffe

Vennskapet fra tiden i Nettavisen bragte oss sammen igjen da Julie var blitt syk. Kort tid etter at hun hadde fått en diagnose med dystre utsikter spurte jeg om hun så noe som helst lyspunkt i situasjonen. “Mener du om gresset er grønnere, nå som jeg vet dette? Nei, det kan jeg ikke si”, sa hun. Mange år etter tok hun opp spørsmålet igjen. Usikkerheten om hvor langt livet ville bli hadde faktisk påvirket hennes måte å tenke på, konkluderte hun. I et hektisk liv som bonusmor for tre gutter, datter, kone og venninne klarte hun å holde retning og fokus på livet, selv i årene da sykdommen dempet utfoldelsen. Julies evne til å virkelig nyte en kafétur en lørdag, lærte meg at jeg selv kan ta ansvar for min egen tilstedeværelse. At små øyeblikk uten store ord kan ha betydning.

Når jeg tenker på Julie, tenker jeg på livskvalitet, varme og integritet. Jeg tenker på genuin kjærlighet til klassisk musikk. Konsertene jeg ikke ville somlet meg til å skaffe billetter til selv. Det tindrende, skjelmske blikket i gleden over en vakker veske, som egentlig var for dyr. Sms fra Rikshospitalet, desperat etter mat med smak, etter uker på sykehusmat. Latteren over den lille operasjonen med å frakte inn litt hverdagsluksus på sykehuset. Den intense og fremmede lukten av stekte urtepølser i sykehuskorridorene! En natt med oksygenmaskin, litt nei-mat og et glass rødvin under en kort permisjon fra sykehuset. Den uendelige omtanken og omsorgen for barna og de nærmeste. Den totale mangelen på fordømmelse, selv i møte med urimelighet. Gleden over å starte dagen med en kopp god franskbrent kaffe. Samtaler om vanskelige tema i livet uten bitterhet. Evnen til å aksepterte det hun ikke kunne endre. Ro og verdighet. Integritet og frihet fra fakter. Boblende latter og glede over en anledning til å møtes. Den genuine gleden over å kjøre en bra bil. Jenteturen til Frankrike som ikke blir noe av.

Tapet av Julie er urettferdig og bittert. 38 år er altfor kort tid, selv når de er godt anvendt. Det føles fortsatt ikke som at himmelen er blå over skyene. Men Julie gjorde gresset litt grønnere for oss som kjente henne. Og levde slik vi gjerne vil være når vil klarer å være på vårt beste. Det er en gave å ha kjent et slik menneske.