«Tingeling» krysser elva

– Gra­tu­le­rer med ny jobb. Hvor­for valg­te du å skif­te bei­te nå?

– Jeg går til Et­ter børs for­di de er ny­hets­le­den­de på sitt felt. An­mel­del­se­ne og kom­men­ta­to­re­ne hol­der et høyt nivå. Jeg be­gyn­ner selv avis­da­gen med å lese Et­ter børs-si­de­ne i Da­gens Næ­rings­liv for­di det er der det er størst sjan­se til å fin­ne en god ny­het in­nen­for kul­tur­jour­na­lis­tik­ken.

– Hvil­ken stoff­miks kan vi ven­te med deg som re­dak­sjons­sjef?

– Jeg har in­gen umid­del­ba­re pla­ner om å end­re på noe, men for­lags­bran­sjen og me­di­er er to vik­ti­ge om­rå­der som jeg selv kan mye om, og har job­bet mye med tid­li­ge­re. Men det be­tyr ikke at jeg me­ner Et­ter børs skri­ver for lite om de om­rå­de­ne i dag.

– Hvor opp­tatt er du av bunnlinja i nor­ske me­die­sel­ska­per?

– Både som an­satt og som le­ser er jeg opp­tatt av den. Bunnlinja hen­ger nøye sam­men med kva­li­te­ten på pro­duk­tet som vi le­ve­rer til le­ser­ne. Den har også be­tyd­ning for me­die­nes sam­funns­opp­drag.

– Hvor­dan ser du på det å krys­se Akers­el­va?

– Selv om Klas­se­kam­pen og Da­gens Næ­rings­liv ser for­skjel­li­ge ut, og har for­skjel­lig his­to­rie, er av­stan­den mel­lom dem mind­re enn man skul­le tro. Jeg vil for­kla­re fel­les­trek­ket med at ve­sent­lig­hets­kri­te­ri­et er vik­tig i beg­ge avi­se­ne. Gode sa­ker og se­ri­øs jour­na­li­stikk står i sen­trum beg­ge ste­der. At det er avi­se­ne som øker mest vi­ser også at det­te er noe le­ser­ne vil ha.

– Hvil­ke egen­ska­per er vik­tigst for en god re­dak­sjons­sjef?

– Det er å være en god re­por­ta­sje­le­der for jour­na­lis­te­ne sine. Selv øns­ker jeg å være en god spar­ring­part­ner fra time til time gjen­nom ar­beids­da­gen for­di det er det jeg har satt mest pris på selv. Jeg syns det er synd at sta­dig fle­re re­dak­tør­rol­ler får fle­re ad­mi­nist­ra­ti­ve opp­ga­ver.

– Hvor­dan vil du leve opp til det?

– Min am­bi­sjon er å være mest mu­lig til ste­de for jour­na­lis­te­ne. Jeg ev­ner å ten­ke raskt og godt rundt jour­na­li­stikk. Jeg vil være en in­spi­ra­tor og pro­blem­lø­ser, og se om det går an å klem­me ut mer av sa­ke­ne.

– Det sies om deg at du har mye ener­gi og godt hu­mør, og du har blitt om­talt som en Tin­ge­ling som sprer gull­støv i re­dak­sjo­nen. Hva syns du om den be­skri­vel­sen?

– Det er tra­velt å være jour­na­list. Som mel­lom­le­der har man en vik­tig rol­le i å gjø­re ar­beids­da­gen for de rundt deg minst mu­lig jæv­lig. Min le­der­fi­lo­so­fi er at det er utro­lig hva man kan få løst med en po­si­tiv inn­stil­ling. Men jeg er også et fø­lel­ses­men­nes­ke, som kan bli for­ban­na uten at jeg mis­ter be­sin­nel­sen av den grunn. Jeg blir spe­si­elt sint når mek­ti­ge folk i kul­tur­li­vet rin­ger mine jour­na­lis­ter og kjef­ter for en sak, el­ler at kulturpamper prø­ver seg via meg.

– Det sies også at du er opp­tatt av slad­der, kjen­di­ser og hvem som er sam­men med hvem. Hvor­for er du det?

– Jeg er både nys­gjer­rig og glad i folk. En god jour­na­list må vite mest mu­lig om flest mu­lig men­nes­ker. Jeg me­ner det er vik­tig å kjen­ne folk for­di pri­va­te al­li­an­ser også av­gjør sa­ker både i kul­tur­li­vet og i po­li­tik­ken.

– Fra tid til an­nen duk­ker du opp i de­bat­ter rundt for­fat­te­ren bak Ano­nym. Hva en­ga­sje­rer deg?

– Jeg me­ner ikke å bru­ke re­dak­sjo­nel­le res­sur­ser på det, men det er en per­son­lig ir­ri­ta­sjon at vi ikke vet hvem det er. Selv tror jeg at Ano­nym er et dug­nads­pro­sjekt som Er­ling Kag­ge og hans ven­ner står bak.

– Har du en fin­ger med i det­te dug­nads­pro­sjek­tet?

– Nei, jeg er for ung for det.

– De som føl­ger deg på Twitter kan iblant få inn­trykk av at de føl­ger re­dak­tø­ren for supporternettstedet liverpool.no. Hvor kom­mer den in­ten­se fot­ball­in­ter­es­sen fra?

– Den har jeg hatt med meg hele ti­den. Jeg voks­te opp på Skjet­ten, og der var det tre ting å vel­ge mel­lom: korps, nar­ko­ti­ka el­ler fot­ball. Det er bra jeg valg­te fot­ball, som jeg har spilt fra jeg be­gyn­te å gå, tross alt. I den sis­te ti­den har det gått over til å sit­te på pøbb og se på fot­ball. Det er det mor­soms­te jeg vet.

– Det sies at du også er glad i fjell­klat­ring?

– Det er nok på det teo­re­tis­ke pla­net. Jeg har ald­ri klat­ret selv på grunn av høy­de­skrekk. Men jeg els­ker å lese bø­ker om fjell over 8.000 me­ter. Jeg drøm­mer om å stå på top­pen av Mount Eve­rest, men inn­ser at jeg må gjø­re noen grep på det om­rå­det.

– Det sies om deg at du også er glad i det bri­ti­ske. Er du ang­lo­fil?

– Nei, det er bare det lan­det jeg har for­holdt meg til mest uten­for Nor­ge. Jeg els­ker bri­ti­ske avi­ser. Kan­skje jeg er ang­lo­fil li­ke­vel?