Sara Sørheim er ny redaksjonsleder for DN Etter Børs. Kathrine Geard
«Tingeling» krysser elva
Redaksjonssjef Sarah Sørheim syns det er viktigere å kna saker enn å sitte i møter.
– Gratulerer med ny jobb. Hvorfor valgte du å skifte beite nå?
– Jeg går til Etter børs fordi de er nyhetsledende på sitt felt. Anmeldelsene og kommentatorene holder et høyt nivå. Jeg begynner selv avisdagen med å lese Etter børs-sidene i Dagens Næringsliv fordi det er der det er størst sjanse til å finne en god nyhet innenfor kulturjournalistikken.
– Hvilken stoffmiks kan vi vente med deg som redaksjonssjef?
– Jeg har ingen umiddelbare planer om å endre på noe, men forlagsbransjen og medier er to viktige områder som jeg selv kan mye om, og har jobbet mye med tidligere. Men det betyr ikke at jeg mener Etter børs skriver for lite om de områdene i dag.
– Hvor opptatt er du av bunnlinja i norske medieselskaper?
– Både som ansatt og som leser er jeg opptatt av den. Bunnlinja henger nøye sammen med kvaliteten på produktet som vi leverer til leserne. Den har også betydning for medienes samfunnsoppdrag.
– Hvordan ser du på det å krysse Akerselva?
– Selv om Klassekampen og Dagens Næringsliv ser forskjellige ut, og har forskjellig historie, er avstanden mellom dem mindre enn man skulle tro. Jeg vil forklare fellestrekket med at vesentlighetskriteriet er viktig i begge avisene. Gode saker og seriøs journalistikk står i sentrum begge steder. At det er avisene som øker mest viser også at dette er noe leserne vil ha.
– Hvilke egenskaper er viktigst for en god redaksjonssjef?
– Det er å være en god reportasjeleder for journalistene sine. Selv ønsker jeg å være en god sparringpartner fra time til time gjennom arbeidsdagen fordi det er det jeg har satt mest pris på selv. Jeg syns det er synd at stadig flere redaktørroller får flere administrative oppgaver.
– Hvordan vil du leve opp til det?
– Min ambisjon er å være mest mulig til stede for journalistene. Jeg evner å tenke raskt og godt rundt journalistikk. Jeg vil være en inspirator og problemløser, og se om det går an å klemme ut mer av sakene.
– Det sies om deg at du har mye energi og godt humør, og du har blitt omtalt som en Tingeling som sprer gullstøv i redaksjonen. Hva syns du om den beskrivelsen?
– Det er travelt å være journalist. Som mellomleder har man en viktig rolle i å gjøre arbeidsdagen for de rundt deg minst mulig jævlig. Min lederfilosofi er at det er utrolig hva man kan få løst med en positiv innstilling. Men jeg er også et følelsesmenneske, som kan bli forbanna uten at jeg mister besinnelsen av den grunn. Jeg blir spesielt sint når mektige folk i kulturlivet ringer mine journalister og kjefter for en sak, eller at kulturpamper prøver seg via meg.
– Det sies også at du er opptatt av sladder, kjendiser og hvem som er sammen med hvem. Hvorfor er du det?
– Jeg er både nysgjerrig og glad i folk. En god journalist må vite mest mulig om flest mulig mennesker. Jeg mener det er viktig å kjenne folk fordi private allianser også avgjør saker både i kulturlivet og i politikken.
– Fra tid til annen dukker du opp i debatter rundt forfatteren bak Anonym. Hva engasjerer deg?
– Jeg mener ikke å bruke redaksjonelle ressurser på det, men det er en personlig irritasjon at vi ikke vet hvem det er. Selv tror jeg at Anonym er et dugnadsprosjekt som Erling Kagge og hans venner står bak.
– Har du en finger med i dette dugnadsprosjektet?
– Nei, jeg er for ung for det.
– De som følger deg på Twitter kan iblant få inntrykk av at de følger redaktøren for supporternettstedet liverpool.no. Hvor kommer den intense fotballinteressen fra?
– Den har jeg hatt med meg hele tiden. Jeg vokste opp på Skjetten, og der var det tre ting å velge mellom: korps, narkotika eller fotball. Det er bra jeg valgte fotball, som jeg har spilt fra jeg begynte å gå, tross alt. I den siste tiden har det gått over til å sitte på pøbb og se på fotball. Det er det morsomste jeg vet.
– Det sies at du også er glad i fjellklatring?
– Det er nok på det teoretiske planet. Jeg har aldri klatret selv på grunn av høydeskrekk. Men jeg elsker å lese bøker om fjell over 8.000 meter. Jeg drømmer om å stå på toppen av Mount Everest, men innser at jeg må gjøre noen grep på det området.
– Det sies om deg at du også er glad i det britiske. Er du anglofil?
– Nei, det er bare det landet jeg har forholdt meg til mest utenfor Norge. Jeg elsker britiske aviser. Kanskje jeg er anglofil likevel?
