Klassekampen er første medium som makser ut pressestøtten

For første gang har pressestøtte-taket rammet et norsk medium. Klassekampen makser ut pressestøtten med en tildeling på 40 millioner kroner. Regelen om maksstøtte trådte i kraft i år, og Klassekampen har som første norske avis nådd taket.

Taper 6,5 millioner

Maksstøtten innebærer at Klassekampen går glipp av 6,5 millioner kroner. Det som kunne ha vært 46,5 millioner kroner etter gamle regler, ender med en støtte på 40 millioner kroner.

– Jeg har forbudt mine barn å snakke om urettferdig når det handler om en selv.

Det sier administrerende direktør i Klassekampen, Harald Fougner, når Journalisten spør om han mener regelendringen rammer urettferdig. 

Pressestøtten er en utrolig god innretning, og har vært viktig for å etablere Klassekampen som det journalistiske prosjektet det er, sier Fougner.

Nye regler for pressestøtten

– Men i samme periode som distribusjon av avis har begynt å koste mer, og det gjøres nødvendige investeringer på digitalisering, så er det selvfølgelig uheldig at pressestøtten er avtagende for vår del.

At forskriftsendringene rammet uheldig  la Fougners forgjenger, Christian Samuelsen, vekt på da han snakket med Journalisten i fjor. Samuelsen mente endringen kun ville ramme Klassekampen, som han beskrev som en skjør blomst i mediefloraen.

Indeksreguleres ikke

Pressestøtten vil trolig stå for en stadig mindre andel av Klassekampens omsetning de kommende årene. I 2015 utgjorde den 28,6 prosent av omsetningen til avisen, mens den i år står for rundt 16,8 prosent.

Klassekampen hjelpes heller ikke av at maksstøtten på 40 millioner kroner ikke indeksreguleres, noe Fougner sier er uheldig gitt hvordan kostnadene utvikler seg. 

Det er dyrt å drive papiravis og det er på kostnadssiden skoen trykker for Klassekampen. Den skjøre blomsten er laget av papir, og fremover blir det viktig for Klassekampen å finne ut av hvor raskt de kan redusere papirkostnadene.  

Taper på høy omsetning

For det holder ikke å øke inntektene. Det nye omsetningstaket på 225 millioner kroner vil kunne nås om ikke lenge. Det vil trolig gjøre Klassekampens behov for å rigge seg raskere over til digitalt mer presserende. 

I fjor endte Klassekampens omsetning på rundt 190 millioner, ikke inkludert pressestøtten, men på grunn av økte kostnader endte året med et underskudd for første gang siden 2013.

Medietilsynet med beroligende ord om pressestøtte-endringer

Og mens avisen nå er nødt til å øke omsetningen i takt med papirkostnadene, vil de kunne få svi for økt omsetning når de omsider treffer nok et tak. Med en omsetning på 225 millioner kroner vil nemlig pressestøtten avkortes. 

– For vår del gir ikke disse avkortningene en god ramme for videre vekst. Det er ikke lenge til vi treffer den delen av forskriften. Vi er jo også den eneste av de store avisene som ikke er eid av et konsern, denne avkortningen gjør det ikke akkurat noe lettere å være uavhengig avis i Norge, sier Fougner. 

– Kommer dere til å nå omsetningstaket i år?

– Selv om vi kommer til å ha omsetningsvekst i år, er vi ikke der helt ennå, men det er vi om kort tid.

Omsetningstaket skal i motsetning til maksstøtten indeksreguleres normalt, og defineres som omsetning fratrukket pressestøtten. 

Ifølge forskriften avkortes pressestøtten med 12,5 prosent ved omsetning på over 225 millioner kroner, 25 prosent ved en omsetning på 240 millioner kroner, og dersom man omsetter for 300 millioner, forsvinner pressestøtten. 

LES OGSÅ

Millionunderskudd for Klassekampen