Medietilsynet beroliger om pressestøtte-endringer: Mener avisene får det enklere

Kultur- og likestillingsdepartementet vedtok i desember endringer i produksjonstilskuddet til mediene, den såkalte pressestøtten. Flere medier som mottar støtte, er usikre på hvordan endringene rammer nettopp dem.

Ifølge departementet vil endringene styrke små lokalmedier, og kulturminister Anette Trettebergstuen sa i en pressemelding i desember at støtten bidrar til at folk i hele landet kan holde seg orientert om hva som skjer i nærmiljøet sitt.

Men hva med dem som ikke er små og lokale?

Direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, kommer nå med beroligende ord til bransjen, og varsler en mye mer oversiktlig beregning av støtte fremover.

Usikkerhet

Den største endringen er at utgaver og opplag forsvinner som beregningsgrunnlag for støttepenger, i stedet får man støtte beregnet etter brukerinntekter.

I tillegg til at det innføres et inntektstak på 300 millioner kroner.

– Det er vanskelig å beregne utgaver digitalt. Brukerinntekter erstatter utgaver som fordelingsmekanisme, sier Sekkelsten til Journalisten.

Nå er ordningen blitt plattformnøytral, og det er inntekten fra abonnementene som gjelder. Å skulle beregne hvor mange utgaver en nettavis gir ut i året var både vanskelig og lite tilpasset de faktiske forholdene, sier Sekkelsten.

Får etterbetalt 2,8 millioner fra Medietilsynet

– Endringene innebærer en forenkling, både for støttemottakere og oss som forvalter ordningen.

Og selv om brukerinntekter rent faktisk er noe annet enn opplag, har Medietilsynets undersøkelser vist at det er sammenheng mellom høyt opplag og høye brukerinntekter, sier Sekkelsten.

Hun understreker at det er lagt opp til overgangsordninger etter det nye regelverket.

– Alle som fikk støtte i 2022 får to tredjedeler av det de fikk i fjor, og én tredjedel av tilskuddet beregnet etter ny forskrift, mens i 2024 vil de få halvparten av tilskuddet vurdert etter ny ordning, sier Sekkelsten.

Slutt på kampanjetilbud?

Men nå som det er inntektene fra abonnementene som teller, vil ikke antall abonnenter ha like mye å si.

På grunn av opplagsberegningene har det tidligere trolig betalt seg å gi kampanjetilbud til nye abonnenter, selv om kampanjene i seg selv kanskje ikke har vært så innbringende for avisene. Støtten forholdt seg nemlig til hvor mange abonnenter man hadde, og ikke hvor mye abonnentene betalte for seg.

– Aviser som har solgt forholdsmessig store deler av opplaget med kampanjepris sammenlignet med resten av bransjen, vil kunne få mindre i tilskudd, sier Sekkelsten.

Har man altså kjørt litt for hardt på kampanjeprisingen, vil man sannsynligvis få mindre tilskudd enn man har fått tidligere, fordi inntektene da ikke tilsvarer antall abonnementer man har.

Hvorvidt endringene fører til at det norske publikummet mister muligheten til å tegne tidsbegrensede abonnementer for 1 eller 10 kroner, vil avhenge av flere faktorer.

Først og fremst kommer det an på hvor mange abonnenter avisene vil klare å konvertere til fullpriskunder, men også hvor mange kampanjekunder man har i tillegg til fullpriskunder, og ikke i stedet for.

Klarer man å få mange abonnenter over på fullpris, vil det kunne føre til økte inntekter og dermed mer pressestøtte.

For nummer to-avisene har man de faste grunntilskuddene som nynorsktilskudd, storbytilskudd og lignende, og når disse er fordelt vil man sitte igjen med en pott. Det er denne potten som skal fordeles etter andel av brukerinntektene. Jo større andel av inntektene en avis har, desto mer støtte.

Når forsvinner støtten?

Men ubegrensede inntekter kan ikke nummer to-avisene ha, dersom de skal motta pressestøtte. I forskriftsendringene fra Medietilsynet ligger det nå også et inntektstak, og en grense for hvor mye tilskudd man kan få. Det maksimale tilskuddet man kan få er satt til 40 millioner kroner.

Det er endringer som Klassekampen tidligere har vært kritisk til, og administrerende direktør Christian Samuelsen har overfor Journalisten beskrevet endringen som dramatisk for avisen på sikt.

Årsaken er at Klassekampen vil få avkortet støtte, dersom de oppnår en driftsinntekt på over 225 millioner kroner.

Paragraf 15 i forskriften sier nemlig at ved driftsinntekter på 225 millioner vil pressestøtten avkortes med 12,5 prosent.

Klassekampen om pressestøtte-endring: – Veldig dramatisk

– Siden blir det en gradvis avkorting der driftsinntekter på over 240 millioner kroner gir en avkorting i tilskudd på 25 prosent, driftsinntekter på over 255 millioner kroner gir avkorting på 37,5 prosent og videre opp til driftsinntekter på over 300 millioner der det ikke gis tilskudd, sier Sekkelsten.

Dersom man skulle nå 300 millioner kroner i driftsinntekter vil man i dag være nummer seks på listen over avisene i landet som tjener mest, og dermed ikke kvalifisere til pressestøtte lenger.

Bruker man Klassekampen som eksempel, uten å ta hensyn til inflasjon og indeksreguleringer, vil avisen først måtte øke inntektene med 35 millioner kroner fra rundt 190 millioner i fjor før pressestøtten avkortes.

Med utgangspunkt i at avisen har ligget rundt tilskuddsgrensen på 40 millioner kroner, vil avkortingen da beløpe seg til 5 millioner kroner. Alt annet likt vil da Klassekampen få 35 millioner i pressestøtte. De vil måtte øke inntektene med nye 15 millioner kroner for å «miste» 25 prosent av pressestøtten, som da vil tilsvare 8,75 millioner.

Etter det Journalisten erfarer er det lite som tyder på at noen aviser vil rammes av paragraf 15 i 2023. Grensen for inntekter skal også indeksreguleres normalt, og den vil dermed økes for hvert år.

LES OGSÅ:

Journalisten Christopher måtte rømme landet: – Ydmykende og smertefullt