Klassekampen om pressestøtte-endring: – Dette er veldig dramatisk

– Dette er veldig dramatisk. For oss er dette verre enn noe den borgerlige regjeringen fikk igjennom på åtte år. Det er dessuten et brudd på løftene fra Hurdalsplattformen. Ingen skulle få mindre, selv om lokalmedier skulle få mer.

Det sier administrerende direktør i Klassekampen, Christian Samuelsen, om de nye pressestøttereglene som kom fredag.

Dårligere økonomi

Det er på sikt de nye forskriftsendringene vil bli dramatiske for Klassekampen, sier Samuelsen. Det er særlig inntektstaket på 225 millioner kroner som kommer til å treffe dem.

I år ser inntektene til Klassekampen ut til å ende på rundt 190 millioner kroner ekskludert produksjonsstøtte, men en voldsom prisvekst på særlig distribusjon og trykk gjør at Klassekampen kommer til å treffe denne grensen om få år, uansett om opplaget skulle stå stille og de får færre papirabonnenter, ifølge Samuelsen.

Årsaken er at en høyere abonnementspris som følge av prisveksten på trykk og distribusjon, gir større inntekter, men denne veksten forsvinner ut igjen i økte kostnader.

– Det betyr at selv om inntektene vil øke blir økonomien vår svekket, sier Samuelsen.

I tillegg kommer et fremtidig kutt i pressestøtten som følge av at avisen når inntektstaket på 225 millioner.

– Vi vil øke digitalandelen av opplaget, men vi blir også nødt til å hente inn en del ved å øke prisen mer enn vi pleier på papirabonnementet neste år. Per i dag er økonomisk trangere tider den største oppsigelsesgrunnen blant våre lesere, så det sier seg selv at dette blir vanskelig.

Tidligere har Samuelsen uttalt til Journalisten at Klassekampen må stramme livreima. Det blir kutt i vikarbudsjett, kurs, julegaver og internsemimarer.

– Ikke godt arbeid

Samuelsen mener det er et veldig stort sprik mellom festtaleinnholdet i Medietilsynets rapport, som ble levert til Kulturdepartementet før de nye endringene, og forslagene til kutt. Det er ikke gjort et godt arbeid i den rapporten, ifølge Samuelsen, som mener departementet har videreført innholdet rett inn i forskriften.

– På den ene siden er det snakk om at de riksdekkende, meningsbærende avisene «opprettholder tematiske blindflekker». Dessuten holdes det fram som viktig at det finnes spredt eierskap og konsernuavhengige aviser. Klassekampen er den eneste, store konsernuavhengige avisa igjen i dag.

– På den andre siden fører den økonomiske innretningen i forskriften til det stikk motsatte, sier han.

– Rammer bare Klassekampen

Samuelsen sier han synes det er merkelig at for nettopp Klassekampens mediekategori, har blitt besluttet at når man når en inntekt på 225 millioner, har man ikke lenger behov for støtte.

39 millioner kroner i støtte er veldig mye penger, men om man ser det i et bredere medieperspektiv er ikke store inntekter i seg selv grunn til å kutte i mediestøtte, ifølge Samuelsen.

– TV 2 får fortsatt 135 millioner kroner i statsstøtte selv om de selger masse annonser, NRK får økt overføringene sine fra 6,7 milliarder i 2022 til 6,8 milliarder i 2023 for å fortsette å levere kvalitet. Og VG, som vel har rundt 2 milliarder i inntekter, nyter godt av 500 millioner kroner i momsfritak.

Det finnes altså rause mediestøtteordninger andre steder, sier Samuelsen. Han understreker at han unner alle disse medieinstitusjonene hvert øre, og at han ikke kritiserer dem.

– Jeg peker bare på at vi aksepterer mye større tilskudd til institusjoner som har veldig mye høyere inntekter enn Klassekampen. Likevel har man nå funnet ut at når en avis av vår type når 225 millioner i driftsinntekter, da skal krana stenges. Og det rammer bare Klassekampen, en skjør blomst i mediefloraen.

– Er det helt utelukka å nedbemanne?

– I 2023 blir det ikke nedbemanning, sier Samuelsen.

Det er ingenting i forskriftsendringene som treffer Klassekampen direkte i dag, men fremtida blir veldig dramatisk, avslutter han.

LES OGSÅ:

Selger aksjer for å redde Dagsavisen ut av krisen