PR-bransjen hadde mulighet til å åpne opp. Så hvorfor gjorde de ikke det?

Mandag bestemte årsmøtet i KOMM seg for at det ikke skulle legges ytterligere press på medlemmene fra PR-bransjen om å spille med mer åpne kort om sine kunder.

Les også: Dette er pinlig

Bakgrunnen var et forslag fra byråene Trigger, Nucleus og PR-Operatørene ledet an av Geelmuyden.Kiese. De fire byråene ønsket å endre etikkplakatens punkt 2J som sier at medlemmer og rådgivere skal: «Oppfordre oppdragsgiver til åpenhet om kundeforholdet, men respektere behov for konfidensialitet».

Forslaget fra de fire kommunikasjonshusene lød: «KOMMs medlemmer og rådgivere skal alltid oppfordre sine oppdragsgivere til åpenhet om kundeforholdet, men respektere behovet for konfidensialitet. Dette innebærer, som et minimum, at KOMMs medlemmer og rådgivere alltid skal oppgi en fullstendig oversikt over hvilke kunder de jobber med når de får spørsmål om sine kundelister. Det eneste unntaket fra denne regelen gjelder for de kundene som selv har stilt krav om konfidensialitet knyttet til kundeforholdet. Disse vil være unntatt offentlighet etter eget ønske, men byrået plikter likefullt å oppgi hvor mange kunder som har stilt krav om konfidensialitet, og hvor mange prosent av omsetningen disse utgjør.»

Du kan lese Hans Geelmuydens redegjørelse om forlaget her.

Pussig valg

Hans Geelmuyden sier at dette var en god mulighet til å skape tillit i samfunnet med å fortelle hvem man jobbet for. Generalsekretær Arne Jensen forstår på sin side ikke hvorfor flertallet, som blant annet inkluderer Apeland AS, Burson Marsteller og First House gikk mot forslaget. Det overrasker ham. For forslaget gir fortsatt rom for å unnta kundene som stiller krav til ikke å bli offentliggjort.

– Jeg sliter med å se dramatikken i forslaget.

Jensen mener det ville gitt mulighet for å åpne noe opp, og samtidig angi en retning. Han opplever det også som pussig siden det er en trend i næringslivet at bedrifter i økende grad har transparens på sin drift. At de viser fram betaversjoner og ikke minst spør folk hva de synes.

Både for journalistikken og samfunnet forøvrig hadde det vært en åpenbar fortdel om det var blitt gitt bedre innsyn i hvem profesjonelle lobbyister og pr-rådgivere jobber for, mener han.

– Man kan tilnærme seg dette fra to hold: Den ene er hvis kundene krever konfidensialitet, men det tas det høyde for i forslaget. Det andre er dersom byråene selv velger å hemmeligholde kundelistene av hensyn til egen konkurranse situasjons eller spørsmål som bare handler om byrået, er en helt annen.