Den europeiske menneskerettsdomstolen har avgjort at ulovlige ytringer i kommentarfeltene skal fjernes "uten forsinkelse". Foto: EMD
Den europeiske menneskerettsdomstolen har avgjort at ulovlige ytringer i kommentarfeltene skal fjernes "uten forsinkelse". Foto: EMD

– Mediene skal straks fjerne ulovlige kommentarer

Sterke reaksjoner etter at nettavis ble dømt i Strasbourg.

Publisert   Sist oppdatert

En oppsiktsvekkende dom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) gjør mediene ansvarlige for ytringer i kommentarfeltene på nettet, hvis de ikke fjerner overtramp så raskt som mulig.

Les dommen her

Les en guide til dommens kjernepunkter fra London School of Economics

Dette er et nederlag for pressefriheten og den frie debatt, mener flere presse- og rettighetsorganisasjoner. De uttrykker stor skuffelse over dommen.

“Uten forsinkelse”

EMD avsa dommen, som gjelder et søksmål mot nettavisa Delfi i Estland, med 15 mot 2 stemmer. Dommen slår fast at store kommersielle medier har plikt til - på eget initiativ - å slette “klart ulovlige (clearly unlawful) ytringer” uten forsinkelse.

Bakgrunnen er en sak Delfi publiserte om et fergeselskap i 2006. I kommentarfeltet under artikkelen framkom grove kommentarer fra enkelte brukere. Noen oppfordret indirekte til vold mot fergeselskapets majoritetseier.

Etter seks uker ble Delfi kontaktet av fergeselskapets advokater, som krevde at nettavisa skulle slette kommentarene og betale en erstatning som tilsvarer 280.000 kroner. Delfi gikk med på å slette de omstridte kommentarene, men nektet å betale erstatning.

Dømt i alle instanser

Dermed endte det med søksmål og Delfi ble dømt i estisk rett. Dommen endte i landets høyesterett, som fastholdt avgjørelsen. Delfi anket saken inn for EMD, med påstand om at dommen representerer en uforholdsmessig begrensning i Delfis rett til ytringsfrihet. EMD har imidlertid gitt de nasjonale domstolene i Estland medhold i at dette ikke er tilfelle.

EMD legger vekt på at de aktuelle kommentarenes ekstreme preg og at de var reaksjoner på en nyhetsartikkel publisert av en profesjonelt og kommersielt drevet nyhetsportal. EMD konkluderer også med at Delfi hadde utilstrekkelige rutiner for hurtig fjerning av kommentarer med hatefulle ytringer og oppfordringer til vold, uten forsinkelse etter publisering.

Det lå informasjon på Delfis nyhetsportal om at forfatterne av kommentarene - og ikke selskapet - var ansvarlig for dem. Der framgikk det også at publisering av kommentarer i strid med god praksis eller som inneholdt trusler, fornærmelser, slibrige uttrykk, vulgariteter eller som egget til fiendtlighet, vold eller ulovlige aktiviteter, var forbudt.
 
Videre hadde portalen et automatisk system for sletting av kommentarer basert på et utvalg vulgære ord, samt et varslingssystem der hvem som helst kunne melde fra til portalens administratorer om en upassende kommentar ved å klikke på en knapp.
I noen tilfeller fjernet Delfis administratorer upassende kommentarer på eget initiativ.

– Problematisk dom

Jacob Mchangama, direktør for den danske juridiske tenketanken Justitia, sier til danske Journalisten at EMD-dommen er problematisk.

– Det er en svært uheldig dom for pressefriheten og en seier for krenkelseskulturen. Deres forkjempere kan nå gå på jakt i kommentarene på allverdens kommersielle nettsider og håpe på å få dømt det aktuelle mediet, mener Mchangama.

Digi.no gjengir uttalelser fra presse- og rettighetsorganisasjoner i kjølvannet av dommen i EMD. I en pressemelding fra Media Legal Defence Initiative (MLDI), en uavhengig organisasjon som forsvarer rettighetene til journalister, bloggere og uavhengige medier, heter det at kommentarseksjonene er viktige.

– De åpner for debatt om spørsmål med offentlig interesse og har blitt en integrert del av nettmedier. Det å holde organisasjoner ansvarlige for brukerkommentarer hemmer ytringsfriheten, sier admistrerende direktør Peter Noorlander i MLDI.

Frykter sensur

Den digitale rettighetsorganisasjonen Access fordømmer ifølge digi.no EMD-dommen og mener den vil tvinge nettsteder til å sensurere innhold og skaper et “perverst incentiv” for nettsteder til å motvirke anonymitet og ytringsfrihet på nettet.

– Til tross for advarsler fra grupper som forsvarer sårbare internettbruker, samt fra store medieselskaper, har domstolen dramatisk flyttet internett vek fra ytringsfriheten og personvernet som har skapt internett slik vi kjenner det, sier Peter Micek, seniorådgiver i Access.

I Norge krever mange av nettavisene at lesere som ønsker å skrive i kommentarfeltene må identifisere seg. De fleste nettavisene har også rutiner for å slette upassende innlegg/kommentarer.

Journalisten.no jobber med å innhente norske kommentarer til saken. Følg med.