Journalist og utvikler Øyvind Engan er prosjektansvarlig for VGs valgomat.
Foto: Skjermdump VG/ Kristine Lindebø
1422 stortingskandidater har skapt VGs valgomat: – Slik får de også muligheten til å snakke direkte til velgerne
Noe av det beste internett har gitt journalistikken, mener prosjektleder.
Ved forrige kommunevalg lagde VG for første gang en valgomat som sammenlikner svarene til leserne med hva kandidatene selv har svart. Nå som det er stortingsvalg, velger VG å bruke samme modellen.
Til sammen har 1422 politikere som stiller til valg tatt VGs valgomat.
– Det som skiller vår valgomat fra andre medier er at vi har overlatt det til stortingskandidatene selv å svare på spørsmålene. Vi er veldig fornøyde med den måten å gjøre det på, sier prosjektleder for valgomaten i VG, Øyvind Engan, til Journalisten.
Medienes rolle
Engan overtok som prosjektleder i februar og har jobbet tett med VG-kollegaene Oda Leraan Skjetne, Jari Bakken, Tom Byermoen og Ida Lyngstad Wernø for å utvikle en passende test i anledning stortingsvalget.
Engan påpeker at mediene alltid har spilt en viktig rolle i politiske valgkamper.
– Og valgomatene er en stor del av det. For min del elsker jeg valgomater. Jeg mener det er noe av det beste internett har gitt journalistikken: en skreddersydd respons til deg selv, sier Engan.
Når leserne får svar i valgomaten, vil de se hvilke parti de er mest enige med. Samtidig kan de gå inn på hver enkelt kandidat i de ni deltagende partier og sammenlikne nøyaktig hvor de er enige eller uenige.
Hva partiene står for i valgomaten, er et gjennomsnitt av alle svarene fra partienes enkeltkandidater i det valgte valgdistriktet.
Vanskelig å være objektiv
– Er det en utfordring å være objektiv når man skal lage en valgomat?
– Det er nesten umulig å formulere et spørsmål helt nøytralt. Et spørsmål vil nesten alltid ha en slagside, ut fra hvilken formulering vi velger. Vi har forsøkt å balansere slik at summen av spørsmål blir så rettferdig som mulig. Ikke bare på den tradisjonelle høyrevenstre-skalaen, men også andre konfliktlinjer i politikken. Vi har kontakt med partiene i research-fasen, altså når vi lager spørsmålene, svarer Engan.
I tillegg til å svare på enighetsskalaen, har de politiske kandidatene også fått muligheten til å tilføye utfyllende begrunnelse i svarene på påstandene i valgomaten.
– Det er litt forskjellig hvor mye kandidatene har benyttet seg av den muligheten, men jeg syns uansett det ofte er interessant å se hva de mener. Slik får de også muligheten til å snakke direkte til velgerne, sier Engan.
Kjenner på ærefrykt
I valgomaten blir leserne først presentert for 13-16 påstander fordelt over ulike temaer. Deretter svarer de ut fra en skala med fem muligheter, fra «helt enig» til «helt uenig», og med «vet ikke» som en ekstra mulighet.
Leserne kan deretter velge om de ønsker å svare på flere påstander, og velge å svare på alle eller et personlig utvalg av temaer eller kjernesaker.
Utfordringen for VG-redaksjonen oppstår når påstandene ikke egner seg til den begrensende skalaen med kun fem mulige svar.
– En del nyanser forsvinner når vi må be politikerne om å si seg enig eller uenig på en femtrinns-skala. På den annen side: Før eller siden skal de fleste politiske stridstemaer koke ned til en avstemning der representantene bare har to alternativer, for eller imot. Men dette er uansett ingen eksakt vitenskap, sier Engan.
Så langt har en halv million nordmenn tatt VGs valgomat. Ved forrige lokal- og kommunevalg var det over 1,2 millioner som fullførte testen.
– Føler dere på ansvaret som kommer med å kunne påvirke stemmene til leserne?
– Vi har vært bevisste på det ansvaret vi har hele veien. Vi vet fra en rekke undersøkelser at særlig unge lesere, uoppfordret, sier at de bruker valgomat for å bestemme hva de skal stemme på. Så der kjenner vi på ærefrykten, sier han.
