Kvasir videreselger «tyvegods»
Kvasir nøyer seg ikke med å publisere andres bilder i sine egne bildebaser. De selger også bildene videre for 10 kroner stykket.
I bildebasen til Kvasir finner undertegnede 51 av sine egne bilder, tatt for Helgelands Blad, Dagsavisen og Russian Society ved London School of Economics.
Kvasir har verken avtaler med undertegnede eller noen av oppdragsgiverne om å legge ut bildene, dermed er det å anse som bildetyveri, ifølge Norsk Journalistlag (NJ).
De fleste norske fotografer vil på samme måte finne sine bilder i bildebasen, bilder som Kvasir publiserer uten tillatelse. Det samme gjør Sesam og Google i sine bildebaser.
– Regulært billedtyveri
– Når bildebaser som Google, Kvasir og Sesam uten samtykke publiserer bilder fra aviser, er det regulært bildetyveri, mener NJs advokat August Ringvold.
Kvasir nøyer seg ikke med å vise bilder på nettet, nå videreselger de dem også, fortsatt uten avtale. For 10 kroner kan hvem som helst laste ned bildene til mobilen.
Det betyr at alle fotografene som har fått bildene sine stjålet må betale 10 kroner til Kvasir for å laste ned sine egne bilder. På bildesøket minner Kvasir om at man må ha tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren for å bruke bildet.
Samtidig selger de altså bildene videre.
– Send til mobilen
«Nyhet: Send bilde til mobilen! Første og femte bilde gratis.»
Kvasir eies av Eniro. Pressekontakt i Eniro Norge, Gurli Høeg Ulverud, var ikke klar over problemstillingen da Journalisten tok kontakt på fredag. Tidligere har Eniro forsvart sine bildetyverier på følgende måte:
– Det finnes ingen norske eller svenske domsbeslutninger som forbyr å legge ut databasene i søkemotorene. Bildene behandles som tekst for å hindre misbruk.
Eniro sier at de krymper bildene til 128x128 bildepunkter for å unngå slikt misbruk, altså at andre henter bildene.
– Før det foreligger norske og svenske domsbeslutninger, så vil praksisen fortsette, forteller Høeg Ulverud på vegne av sin ledelse.
Ifølge NJ-advokaten er bildets størrelse ikke det avgjørende for om det kan anses som bildetyveri. Så lenge motivet fremgår med tydelighet, mener Ringvold at åndsverkloven ikke skiller mellom små og store bilder.
