Lønnsdiktat i rekordår for Aftenbladet

Leder for redaksjonsklubben i Stavanger Aftenblad, Harald Birkevold, sier avisledelsen har gitt muntlig beskjed om at det blir lønnsdiktat. Det er første gang i historien partene ikke kommer til enighet i det lokale oppgjøret. Men foreløpig er det ikke skrevet protokoll.

– Inntil lønnsdiktatet foreligger i skriftlig form retter vi en innstendig oppfordring til sjefredaktør Tom Hetland om å bruke sin myndighet for å unngå en slik situasjon, sier Birkevold.

Skuffet

Hetland selv har nemlig ikke deltatt i forhandlingene, i stedet satt konserndirektør Oddvar Bjørkvik på den andre siden av bordet.

– Vi er forferdelig skuffet over at bedriften for første gang tar i bruk muligheten til lønnsdiktat i en situasjon der det går mot det beste resultatet i avisas 113-årige historie, sier Birkevold.

Tallene fra tredje kvartal tyder på at bedriften går mot et resultat som ligger godt over 100 millioner kroner. Og journalistene påpeker at avisa ikke bare har en historisk lønnsevne, men også har vist en historisk lønnsvilje – overfor toppledelsen.

Store utfordringer

– Både sjefredaktør og administrerende direktør har fått betydelige lønnstillegg i år. At man da velger å diktere lønna vår er et uklokt signal i en situasjon der Aftenbladet står foran meget store utfordringer, sier Birkevold, og sikter til overgangen til tabloid, til morgenavis og byggingen av nytt avishus til 100 millioner kroner.

– Alt dette er tiltak som setter store krav til samarbeid mellom ledelse og ansatte, sier klubblederen.

Han opplyser at medlemmene reagerer med oppgitthet og sinne over at ledelsen ikke verdsetter dem mer i et rekordår.

– Det er klart sånt gjør noe med motivasjonen og arbeidslysten, sier Birkevold.

15.000 flatt

Det siste tilbudet fra bedriften hadde en ramme på ca. 3,9 prosent, og innebar blant annet et flatt tillegg på 15.000 kroner. Kravet fra redaksjonsklubben hadde en ramme på 4,6 prosent.

– Mange synes nok at 15.000 kroner er ganske bra?

– Svaret på det er at klubben i år ønsket et særlig godt oppgjør. Det skyldes den ekstraordinære gode økonomiske situasjonen i bedriften. Styret har jo vist meget god lønnsvilje overfor topplederne og dessuten utbetalt et utbytte på til sammen 165 millioner kroner over to år. Aftenbladet er en bedrift med ekstraordinær lønnsevne, sier Birkevold.

Strukket oss langt

Sjefredaktør Tom Hetland sier at journalistene har fått et av de beste tilbudene han kan huske.

– Vi mener å ha strukket oss langt og at dette var et godt tilbud.

– Men hvorfor tyr dere til lønnsdiktatet nå som det går så bra?

– Aftenbladet har aldri hatt store svingninger i de lokale oppgjørene. Selv i dårlige år har lønnsveksten for journalistene ligget på pluss minus 3,5 prosent. Når bedriften har strukket seg langt i dårlige år, kan vi holde litt igjen i gode år. Vi vet jo at konjunkturene svinger. Det er dumt hvis vi drar med oss for høye kostnader inn i lavkonjunkturer, sier Hetland.

Virkelighetsoppfatning

Han påpeker at en annen mulighet med flere korte penger kunne vært diskutert, men at klubben ikke ville gå inn på dette.

– Klubblederen oppfordrer deg til å gripe inn og viser til at avisa står overfor mange utfordringer som fordrer samarbeid?

– Jeg er enig i det og ønsker jo ikke et diktat. Men når virkelighetsoppfatningen er så forskjellig blir det vanskelig. Vi kan ikke bare betale oss ut av dette heller.

– Så du kommer ikke til å foreta deg noe mer?

– Onsdag skal jeg møte forhandlingsutvalget for å bli orientert om det som har skjedd, men jeg ser at det blir vanskelig å gå videre. Vi føler at vi har strukket oss veldig langt, sier Hetland