En from tanke

Det er alltid kjipt å få en «hva sa jeg?» når ting har gått galt. Av rent humanitære årsaker tror jeg derfor det kan være formålstjenlig å se på mulige konsekvenser hvis avisene innfører betaling på nett.

Dagens pressestruktur har sin forankring i urtida da arbeiderpressen og den konservative leverte hver sin virkelighetsbeskrivelse. Ordningen opphørte da den objektive og profesjonelle journalistikken ble innført her i landet, og det ikke lenger var bruk for forskjellige oppfatninger om saken.

Slik jeg oppfatter det, er norsk presse i dag omforent av ressurshensyn.

Strømlinjeformingen fortsetter, og folk settes på porten: Produksjonskostnadene skal bli lavere med mer felles-stoff. Og så skal det opprettes betalingsmurer.

Krise

Hvor lenge går det før kutt-vennlige politikere ser på pressestøtten, som skulle sikre en differensiert presse? For så vidt har vi forskjellige «presse-grupper», men de leverer stort sett det samme.

Joda, jeg hører innvendingene. Likevel tror jeg rammene er for trange. Og for å ri en av mine personlige kjepphester: I de siste 20 år har Norge vært i krise. Den lokale norske krise er generell, og har erstattet sykehjemskrise, fødekrise, jernbanekrise, vei-krise, bank-krise og andre mer spesifikke kriser.

Det er vanskelig å finne noen aviser som behandler den vestlige Valutakrisa annerledes enn en naturkatastrofe. Krisebevisstheten er stor i norske aviser, og redaksjonene har forståelse for de tiltak som måtte settes inn.

Når ikke fram

At Tyskland kommer meget godt ut, at tyske aksjeeiere har tatt ut rekordutbytte, at sykekassen dersteds flommer over av penger slik at innbetalingene kan senkes og at sysselsettingen i landet er rekordhøy, må man gjerne til utenlandske medier for å lese noe om.

Både for å øke inntjeningen til aksjonærene, og for å legge det økonomiske grunnlaget for anstendig lønn til konsernledelsen, begynner norske aviser nå å snuse på betalingsordninger for nett. Amerikanske Wall Street Journal er en glitrende stjerne i horisonten fordi avisens krav om nettbetaling har vært en suksess.

Det er langt dit. Jeg tror heller ikke norske aviser når fram. WSJ har en unik stoffmix basert på eget journalistisk arbeid. Betalerne betaler for å få noe de ikke kan få andre steder.

Utbrytere

Autonome norske lokalaviser er gjerne i en tilsvarende situasjon.

Det vil være et Herrens mirakel om alle norske aviser plasserer seg bak betalingsmuren. Der vil alltid finnes utbrytere som for eksempel Nettavisen. Avisen ruller og går uten en del fordelaktige ordninger andre nettaviser har på grunn av at de også utkommer på papir.

Våre bonus-tunge mediemoguler vil selvfølgelig få problemer med å møte en framtid som krever at de revurderer sine suksess-strategier. For det er vanskelig å visualisere en framtid der alle norske medier sitter solidarisk bak betalingsmuren. I dag behersker våre store nyhetsorganisasjoner nettet med fri informasjon. Den dagen de tar nettbetaling, vil vi fortsatt ha Nettavisen.

I tillegg vil en slik situasjon gi rom for ulike andre newsfeeds. En festival vil kanskje opprette en egen nettside med løpende rapportering hvis folk må betale for å lese om det på lokalavisens nettside. Og så videre; organisasjoner, pressgrupper, politikere, næringsliv, alle vil se at her finnes et nyhetsvakuum som kan fylles med direkte-informasjon til publikum uten presse-filteret. Noe de fleste av dem vil se som en fordel.

Ludvig Solvang har tidligere jobbet som journalist i aviser som Dagbladet, Fædrelandsvennen og Arbeiderbladet.